Digitalisering i praksis: Erfaringer fra Drammen

Tekst: Drammen kommune

Forvandling
Alle som har vært i Drammen i løpet av de siste årene har sett hvor fantastisk byen fremstår. Elveparken, Ypsilonbrua, området rundt Union scene og lekeparken på Bragernes torg er alle eksempler som drammenserne er stolt av. Arkitektene har gjort en god jobb. Det samme gjør vi med teknologien. Det er brukt tid på å tegne arkitektur for digitalisering som er tilpasset nasjonale felleskomponenter og moderne infrastruktur. Det betyr at vi nå har et sted der de digitale innbyggertjenestene kan bo og næringslivet kan finne åpne data fra kommunen.

Smart City
Du finner snart ikke en by med respekt for seg selv som ikke har et prosjekt for Smart City. Likevel er det ikke mange som kan fortelle hva en smart by er og hva som skal til for å kunne kalle seg en smart by. For oss handler Smart City om et samarbeid for å utnytte alle byens ressurser til beste for byens innbyggere, og vi startet i det små og tilegnet oss kunnskap med noen pilotprosjekt.

Sommeren 2017 lanserte kommunen tjenesten smarte badeplasser, en tjeneste som gir sanntidsinformasjon om badetemperatur, UV-stråling og lufttemperatur. Sensorteknologi er utplassert i Drammenselva og fem utvalgte tjern i kommunen.

Drammenselva en tidlig oktobermorgen. Fotograf: Frank A. Baklid

I vinter kunne du hente informasjon om snøtemperatur og snødybde i to utvalgte løypetraseer på Konnerud. Og i løpet av sommeren 2018 blir det utplassert sensorer i en hovedgatene i sentrum for å måle luftkvalitet, støy og antall biler.

Bruk av stordata
Vann og avløp har et prosjekt med utvikling av dashboard for sammen- stilling av data på tvers av fagsystem. Helle Marie Buind, avdelingsleder for vann og avløp forteller om erfaringene fra prosjektet.

– En av de største gevinstene i prosjektet, er at vi har fått en felles forståelse for at dokumentasjon av relevant informasjon er viktig. Vi har fått et mye større fokus på å innhente og komplettere de riktige opplysningene, og sørge for at disse blir tilgjengelige for alle i felles systemer.

Erfaringene med bruk av dashboard har vært nyttig. Et eksempel er at vi kan sammenstille befolkingsdata og vann- og avløpskapasitet i et område. Dette gir oss viktig informasjon for å vite om det må foretas større investeringer for å kunne gjennomføre planer, sier Buind.

Brukeren i sentrum
Stortingsmeldingen Digital agenda setter brukeren i sentrum. Selv om det høres ut som en selvfølge, så har det ikke alltid vært slik. Tidligere utviklet Drammen tjenester med utgangs- punkt i tilgjengelig teknologi. Nå utvikler kommunen tjenestene sammen med brukerne, enten de er innbyggere eller ansatte. Det krever mer tid i planleggingsfasen, men til gjengjeld blir tjenesten rimeligere å utvikle. De som skal benytte seg av tjenesten får et bedre brukergrensesnitt og opp- levd bedre kvalitet.

Høsten 2016 ble frivillige organisasjoner invitert til å gi innspill på hvordan kommunen utbetaler tilskudd.

– Det gav oss som kommune en aha-opplevelse og verdifull informasjon som vi tok med oss i det videre arbeidet for å digitalisere denne tjenesten, sier Baklid.

I mai 2018 arrangeres ideathon, en hel dag der kommunen inviterer næringslivet til idemyldring på hvordan kommunens skattekiste av data kan skape verdi for næringslivet.

– Vi har en utrolig mengde data i kommunen som vi kan gjøre tilgjengelig.

Ved å innhente behov og få innspill, kan vi prioritere og tilby data som har en reell nytteverdi, sier digitaliseringssjefen.

Han forteller videre: – Vi ønsker å være med å legge til rette for at byen vår skal bli et attraktivt sted for både etablert næringsliv, grundere og et godt sted å bo og besøke.

Publikumsarenaer
Arenaer som er mye brukt av inn- byggere har et spesielt fokus. Derfor implementeres Europas første skybaserte biblioteksystem på Drammens- biblioteket. Bakgrunnen for dette er muligheten det gir til å tilby bedre og mer effektive tjenester gjennom søm- løse integrasjoner mot andre system og teknologi. Det jobbes også med helt nye tjenester for Drammensbadet, der man ønsker at brukeren skal ha en helhetlig reise fra bestillingen av billetter starter hjemme til at de kommer seg raskt inn og i gang med badingen. Mat kan kjøpes på nett, sammen med andre tjenester som for eksempel en time i spaavdelingen.

– Gjenbruk av informasjon vil for- enkle neste besøk, og vi kan bruke informasjon internt til å skape bedre kvalitet på tjenestene og tilby skreddersydde opplevelser fra de som samtykker til at vi bruker personinformasjon til et slikt formål, sier Baklid.

Samskaping fra DrammensJammen. Fotograf: Kristin Svendsen

Politisk vilje
En viktig forutsetning for å kunne bygge gode, digitale tjenester, er politisk evne og vilje til å satse. Og digitalisering har lenge vært på den politiske dagsorden i Drammen. I både helse- og oppvekstsektoren har det vært satset formidabelt de siste årene på velferdsteknologi og digital læring i skole og barnehage.

Systematisk innovasjon
For å lykkes med digitaliseringen må det være en klar forståelse for at digitalisering ikke er det samme som bruk av IT-systemer. Der IT har blitt betraktet som en støttefunksjon, vil digitalisering være en kjernefunksjon for etablering av prosesser og tjenester gjennom smart bruk av teknologi. Slikt arbeid stiller krav til systematisk innovasjon, der tjenesteutviklingen skjer på tvers av sektoren.

Kompetanse
De ansattes kompetanse innen digitalisering er avgjørende, og det er mange dyktige medarbeidere i norske kommuner.

– Vi bygger stein på stein og lærer underveis. Det viktigste er å komme i gang. Det vil alltid komme ny teknologi som du kan vente på, men som ansatte må vi lære å avlære for å lære igjen. Våre innbyggere og næringsliv har forventninger til digitale tjenester allerede i dag – derfor bygger vi kompetanse for fremtiden, fordi fremtiden er her nå, avslutter Baklid.