Erfaringer etter flom og ras

I løpet av de seneste to årene har det inntruffet flere kritiske hendelser i form av flom og ras i Overhalla kommune. Med bakgrunn i tre konkrete tilfeller er det foretatt en evaluering  av hendelsesforløp og erfaringer knyttet til håndteringen.

Av Stig Moum, Overhalla kommune

DE  TRE  HENDELSENE

Flommen i 2006

I januar/februar 2006 ble kommunen utsatt for en ekstraordinær hendelse. Det hadde falt store nedbørsmengder i en lengre periode. Sammen med snøsmelting ga dette store vannmengder i vassdragene. I elva Namsen var det i starten av flommen også en isdemning som forårsaket økt flomnivå. Flommen ble definert som den største de siste 25 årene.

Flommen forårsaket blant annet et lite ras ved Overhalla sjukeheim. Det medførte evakuering av deler av sjukeheimen. I tillegg ble deler av befolkningen ”isolert” ved at sentrale veger ble flommet over og stengt.

Årsaken til flommen/raset var store nedbørsmengder kombinert med snøsmelting og en ispropp i Namsen. Høy vannstand og utvidet erosjon utløste raset ved sjukeheimen.

Risikoen for tap av menneskeliv ble ikke vurdert som stor.

Raset ved Sjåenget i mars 2007

Den 23.03.07 ble det mottatt melding om jordras på rv.17, ved Sjåenget. Flere tusen kubikkmeter løsmasse raste over rv. 17. Heldigvis ble ikke trafikkanter berørt av raset. Området er ikke registrert som risikoområde på kommunens kartgrunnlag for kvikkleire.

I ettertid er det foretatt grunnboringer for å kartlegge omfanget av kvikkleira og å dokumentert sikkerheten mot riksveg og mot tilstøtende bebyggelse.

Ved rasområdet er det et godkjent steinuttak. Kvikkleireraset ble sannsynligvis utløst som en følge av anleggsarbeider og sprengning som har pågått over lengre tid.

Risikoen for tap av menneskeliv ble vurdert som stor fordi raset gikk på ett tidspunkt av døgnet med relativt stor trafikk på riksvegen.

Raset i Reina mai 2007

Den 16.05.07 gikk et stort kvikkleireskred i elva Reina mellom Liss Amdal og Stor Amdal. Raset omfattet et areal på ca. 100 mål. Det er anslått at utraste masser utgjør ca. 950 000 m3. Rasmassene beveget seg ca.1300 meter nedstrøms elva Reina. Kommunal vegbru ligger ca. 800 meter nedenfor raset og leirmassene ble presset helt oppunder brudekket.

Flommen medførte at et småbruk og et gårdsbruk  ble evakuert. Gårdsbruket driver med melkeproduksjon og husdyra ble omplassert midlertidig til nabobruk. Kommunal veg ble midlertidig stengt i 2 - 3 dager. Raset medførte behov for omlegging av høgspenttrase.

I ettertid ble det foretatt grunnboringer ved gårdsbruket på Dal. Dette for å dokumentere forekomsten av kvikkleire og avgrense områder som ikke kan nyttes til dyrkbar mark og ferdsel fra allmennheten.

Årsaken til raset var erosjon fra elva Reina.

Risikoen for tap av menneskeliv ble vurdert som middels til stor fordi rasområdet omfatter et stort område i nærheten av dyrket mark og bebygde områder. Det var relativt stor sannsynlighet for at mennesker kunne ha oppholdt seg i nedslagsfeltet for raset.

ERFARINGER  SETT  FRA KOMMUNENS  STÅSTED
 

Hvordan fungerer kommunale kriseplaner i praksis

 I kommunes plan for kommunal krisehåndtering står det:

”Kriseledelse vil være den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede krisen”. I de tre hendelsene som er nevnt ovenfor er dette løst ved at teknisk sjef sammen med lokal lensmann har bidratt til ledelse og beslutninger. I tillegg er ordfører og rådmann blitt løpende informert. Etter vår definisjon har vi da etablert en kommunal kriseledelse.

 Spesielt ved flommen i 2006 var det av vesentlig betydning å opprette god kommunikasjon på teknisk avdeling ved å samle driftspersonell med daglig driftsansvar for en gjennomgang av status på kommunalteknisk infrastruktur.

 Etablering av den øvrige samlede kriseledelsen er i de tre nevnte hendelsene ikke praktisert fordi det ikke har vært hensiktsmessig eller nødvendig. Erfaring gjennom mange år tilsier at en eventuell etablering  av en samlet kommunal kriseledelse er mest rasjonelt etter en eventuell første akuttfase. I de fleste tilfeller vil det ikke være behov for ytterligere kriseledelse ut over akuttfasen.

 Samarbeid med andre ansvarlige faginstanser

 I alle tre hendelsene var det god kommunikasjon og godt samarbeid med lokal lensmann. Samarbeidet ble i praksis gjennomført ved at undertegnede og lensmannen opprettet kommunikasjon (LRS) og samarbeidet ute i felten.

 Når det gjelder raset ved Sjåenget var flere aktører, som politi, brannvesen, entreprenør, geotekniker, grunneiere og Statens vegvesen med. Tidlig i fasen ble kommunen bedt om å koordinere videre hendelsesforløp.

 Det var viktig å få ryddet rv.17 og åpnet for trafikk innen palmehelga.(Raset skjedde en uke før palmehelga). Et vesentlig poeng var å få gjennomført dette raskest og best mulig uten å bruke tid på diskusjon om ansvar og kostnader. Arbeidet ble gjennomført og vegen ble åpnet før påsketrafikken.

 Det var også viktig å avklare ansvarsforhold og hvem som skulle betale oppryddinga. Etter at raset hadde stabilisert seg og de forskjellige aktørene hadde fått nødvendig tid til å konfrontere advokater og støttespillere kalte kommunen inn til et møte med berørte parter. Der vurderte man de tillatelser som var gitt i form av reguleringsplan og driftsplan for steinbruddet. Etter en samlet vurdering ble det enighet om fordeling av kostnader. Grunneierne måtte søke naturskadeerstatning på vanlig måte. Kostnad for rydding av riksveg med tilstøtende områder var på 800 - 900 000 kroner.

Samlet vurdert var det kanskje en praktisk god løsning at kommunen hadde en koordinerende rolle.

 Raset i Reina medførte i tillegg til politi og kommune, implisering av grunneiere, NVE, NGI og innleie av geoteknisk ekspertise. Etter at raset hadde stoppet var det en observasjonsperiode på 3 - 5 timer hvor skadestedsledelsen var ved rasstedet. Beslutninger ble tatt fortløpende. Det ble brukt helikopter for å kartlegge omfanget av raset.

Samarbeid og kommunikasjon mellom de impliserte aktører fungerte godt.

Håndtering av Media

Ved alle tre hendelsene var det stort påtrykk fra både lokale og riksdekkende medier. Radio og tv var kjapt på plass. Erfaringa fra alle tre hendelsene kan sammenfattes på den måten at media er ved raskanten, ved flommen eller ved åstedet. De ønsker å være der det skjer. En styring av media inn i en pressekonferanse vil ikke være det mest praktiske i akuttfasen, men kan gjøres etter hvert. Ved alle tre tilfellene ble hovedtyngden av  informasjon til media gitt fortløpende og vurderet som det beste så lenge det ikke gikk ut over ledelsen. I alle tre tilfellellene var det nok tid til fortløpende håndtering av media.

Informasjon til innbyggerne

Gjennom god pressedekning ble informasjon gitt fortløpende i aviser, radio, tv og via nyheter på internett. I tillegg var kommunen raskt og ofte ute med informasjon på kommunens hjemmeside.

 En kan konkludere med at rask, effektiv og løpende informasjon til media på ”raskanten” var det beste og ga korrekt informasjon til rett tid.

Evakueringsplaner

I Overhalla er det ikke nedtegnet evakueringsplaner. Det vil i forbindelse med revidering av kriseplanen bli stilt spørsmål om det i tilknytning til kommunens to helseinstitusjoner bør utarbeides oppdaterte løsninger for evakuering. I forbindelse med raset ved sjukeheimen ble evakuering foretatt internt i bygningsmassen og det fungerte rimelig greit.

Problemer med infrastuktur

Ved alle flomsituasjoner til nå har kjente vegstrekninger vært utsatt for oversvømmelse uten at det har medført kritiske situasjoner. Strømforsyningsnettet og telefonforbindelser har i store trekk fungert problemfritt. Vannforsyning og avløpsnett det samme. Ved revidering av kriseplan og ROS analyser vil spørre ved om det er behov for oppdatert risikoanalyse av kommunalt vannverk, som forsyner ca. 80 prosent av innbyggerne med vann. Det vil også være nødvendig å, på nytt, vurdere risiko og tiltaksplan ved lengre strømutfall.

Begrensende faktorer for problemløsning

Gjennom de siste tre hendelsene er det ikke avdekket vesentlige forhold som var begrensende i forhold til hvor godt Overhalla kommune kunne håndtere situasjonen.

Internt synes det å være klare linjer for hvem som skal gjøre hva. I forhold til øvrige instanser og regelverk/lover kan en heller ikke se at det er vesentlige praktiske uklarheter om hvem som skal gjøre hva.

Kostnader/ansvar

I forhold til flommen i 2006 ble kommunen lovet dekning av uforutsatte flomutgifter. Overhalla kommunen ble påført utgifter på om lag en million kroner. Av dette ble bare  litt over 120 000 koner dekket av staten.

Når det gjelder raset ved Sjåenget ble kostnader fordelt mellom entreprenør og Statens vegvesen, etter en forutgående meklingsrunde.

Etter raset i Reina ble det enighet med NVE om å dele likt på kostnader til grunnundersøkelser og geoteknisk rapport. Eventuell masseflytting og/eller forebyggende tiltak (farsinering) av Reina ble gjort opp på vanlig måte, det vil si en distriktsandel på 20 prosent.

Hva hadde kommunen gjort i forhold til risiko- og krisevurderinger i forkant?

Overhalla kommune utarbeidet en sluttrapport for risiko og sårbarhetsanalyser i 1996. Rapporten omhandlet i hovedsak trafikkulykker og brann i bygninger. Ulykker i forbindelse med naturkatastrofer ble ikke behandlet.

Kommunens plan for kommunal krisehåndtering ble vedtatt i juni 2000. Den angir hvordan kriseledelsen er organisert, oppgaver og rutiner til kriseledelsen, fullmakter og hvilke beredskapsplaner som forefinnes i den kommunale organisasjonen.

I 2004 fikk kommunen overlevert ny rapport om risiko for kvikkleireskred utarbeidet av NGI. Rapporten viste kartlagte ”potensielt skredfarlige kvikkleieresoner” og er klassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko.

 Varsling

Det er et forbedringspotensiale for noen interne rutiner:

 a) Ved brann og ulykker: Varsling via 110 sentralen som varsler brannsjef og brannmannskaper. Det fungerer godt i dag.

 b) Flom, ekstremvær og ras: Kommunen mottar varsel fra Fylkesmann i Nord–Trøndelag og eventuelt fra NVE, eventuelt fra andre. Her må interne rutiner forbedres slik at varsel gis øyeblikkelig til ledelsen.

 c) Andre kritiske hendelser hvor menneskeliv kan være truet. Her må interne rutiner forbedres slik at varsel gis øyeblikkelig til ledelsen.

Oppsummering og læringspunkter etter tre kritiske hendelser

• Kriseplaner tilpasses dagens driftsopplegg og delegert ansvar i forhold til organisering og styring.
• Kriseplaner tilpasses endret trusselbilde i forhold til prognosert endring i klima og naturkatastrofer.

• Utvikle øvelsesplaner slik at det ordinære driftsapparatet (driftspersonell og brannkorps) gis øvelser i forhold til utvidet trusselbilde.
• Lage evakueringsplaner for kommunens helseinstitusjoner.
• Utarbeide en risikoanalyse for kommunalt vannforsyningssystem og for tilfeller med lengre strømbrudd.
• Økt fokus på flom og rasproblematikk i forbindelse med framtidig arealplanlegging og kommunalteknisk utbygging.

---

 Kt 3-08