NKF Plan og miljø (Kilde: Europan)

Europan Norge har bestemt hvilke kommuner/utbyggere som skal utgjøre den norske europan-delegasjonen

Trondheim Havn (i samarbeid med Trondheim kommune)
Trondheim havn etterspør ideer for et nytt bylandskap i eksisterende industri/havneområde på Nyhavna. Særpreget havnearkitektur blant annet fra andre verdenskrig preger området og utgjør samtidig en enorm ressurs for et bredt spekter av aktører innen kultur, innovasjon og uteliv. Ringnes planer for nasjonalt senter for øl kan være utgangspunkt for et nytt økosystem av nytt, urbant liv. Tomteprospektet presenterer en rekke spennende mulige oppdrag til vinnere. En viktig oppgave blir å undersøke hvordan havneområdet kan utvikles over tid. (Object versus Process). Området kan sees som et spillebrett der flere initiativer kan taes samtidig. Det er foreløpig tre deltakere på dette spillebrettet: Trondheim Havn, Trondheim kommune og Ringnes. Det er et spørsmål om flere parter kan involveres i løpet av programmeringsfasen. Det er viktig å formulere et program som er presist og utfordrende på de rette tingene.
 
Bergen kommune (i samarbeid med Hordaland fylkeskommune)
Europankonkurransen skal utvikle en betydelig del av en ny bydel som vokser fram rundt den nye kunsthøgskolen. Oppgaven åpner for en større diskusjon om strekningen mellom Svatediket og Lundegårdsvannet med en aktiv bruk av Møllendalselven som ressurs. Oppgaven åpner også for en diskusjon om effekten av ny bybane og en åpning mot fjelllandskapet. Bydelen kan bli en pilot for aktiv blanding av forskjellige befolkningsgrupper, forskjellige konsept for deling og bærekraftig livsstil. Konkurransen kan i så måte bli knyttet opp til temaet «Segregation versus sharing». Viktige forutsetninger for en vellykket Europan-deltagelse og en god prosess vil være 1) en tydeliggjøring av Fylkeskommunens deltakelse i planleggingen. 2) En undersøkelse og avklaring av aktuell utbygger(e) som partner(e). Kommunen ønsker seg ideer om bruk av landskap og vann samt bygninger, typologier og programmer. Europans tidligere erfaringer viser at uten at aktuelle utbyggere som partnere blir avklart kan gjennomføring representere en stor utfordring. Med dette avklart vil Europan kunne fungere som samtalepartner i forhold til å definere involveringstidspunkt og rammer for utbyggeren.
 
Os kommune (i samarbeid med Hordaland fylkeskommune)
En dramatisk vekst utgjør utgangspunktet for oppgaven. Osøyro, sentrum i Os kommune, skal urbaniseres og europantomten utgjør «indrefileten» i sentrumsutviklingen. Hvilken rolle skal dette området ha i et scenario hvor kommunens befolkning fordobles fram mot 2040 (OSx2)? Os rolle som satellitt til Bergen er også interessant. Hva skjer med Osøyro når firefelts motorvei bygges til Bergen? Europan setter som en forutsetning at kommunen åpner for en større diskusjon rundt tomten, gjerne med utgangspunkt i kommunens verdisett. Et ensrettet område for kjøpesterke på 50+ synes som feil løsning.  Studieområdet innkluderer en rekke andre utbyggingsfelt og konkurransen kan derfor bidra til en diskusjon om det større utviklingsbilde i Os. Fylkeskommunens rolle i prosessen er interessant og må utvikles videre. Tomten er interessant i forhold til temaet «Welfare state versus self-organization», særlig i forhold til Os kommunes ideologiske plattform og rolle som aktiv eiendomsaktør.
 
Ørsta kommune (i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune)
Fylkets representant lansert uttrykket ”I bakre rekke” som en beskrivelse av den delen av fylket som Østa, Volda og andre mindre steder  virker i.  Bak kysten og oljehorisonten. Hvordan informerer utviklingen i regionen og relasjonen til Volda planene for sentrum? Gitt de store utfordringene er det interessant å se oppgaven i som en del av «Object versus process»-diskusjon. Et viktig premiss for suksess i Ørsta vil være å jobbe sammen med lokale aktører som kan bidra til å utvikle og aktivisere sentrum. Et signalbygg er ikke løsningen her, men en prosess som transformerer bygdas relasjon til sentrum, samt åpner opp et nytt mulighetsrom for framtidens Sunnmøre. Det er også interessant innenfor studieområdet å diskutere kommunens strategi for lokalisering av offentlige funksjoner. Fylkeskommunen kan bidra til å gjøre Europan-konkurransen til et laboratorium for Sør-Sunnmøre med forgreininger til andre regionale prosesser. En del av oppdraget for et vinnende team kan være å lede et «Atelier Sør-Sunnmøre» som utforsker dette mer, altså det å være «i bakre rekke».
Stavanger kommune (i samarbeid med Forus Næringspark, Sola kommune, Rogaland fylkeskommune og andre)
Europan Norge ønsker at det blir én tomt/oppgave på Jæren. Vi tror at prosessen med samarbeid mellom kommuner og private fortsatt kan gjennomføres da studieområdet vil inkorporere hele båndet fra øst til vest. Innen studieområdet kan man invitere til undersøkelser som går på større infrastrukturelle grep/mobilitet, nye urbane plattformer, uviklingsscenarioer etc. Stavanger kommunes tomt ligger midt i næringsområdet på Forus og framstår som svært strategisk i en ny og alternativ utvikling. En transformering eller endret utvikling av Forus krever en rekke grep og enkeltprosjekt. Å undersøke den prosessuelle endringen av næringsområdet er naturlig i konkurransen. «Object versus Process» er da en mulig tematisk overbygning. Samtidig kan «Segregation versus sharing» være en bakgrunnskontekst for de samarbeidende kommunene. Vi tror en Europankonkurranse på Jæren med utgangspunkt i Stavanger kommunes tomt på Forus kan skape en unik prosess for interkommunalt samarbeid i regionen.

Ønsker du mer informasjon om Europan 13, eller ønsker å melde deg på oppstartsforumet i Pavia, finner du dette her.

Tip a friendTips en venn
Printer friendlySkriv ut