Hvordan få svenske tilstander på sykkel?

Stortinget har vedtatt som mål at sykkelandelen på landsbasis skal være på minst 8%. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse viste at sykkelandelen var på 4,6%. I byene er målet at reiser på sykkel innen 2029 skal utgjøre 20% av alle reiser. For de byene med mest sykling, innebærer det en dobling. For de byene med minst sykling, innebærer det en seksdobling.

Det skjer mye positivt på sykkelområdet i Norge, men det må skje veldig mye i årene framover for å nå målene i Nasjonal transportplan og Stortingets mål.

I Kristiansand, Trondheim og Stavanger er andelen av reiser på sykkel nå på 10%, 9% og 8%.

Oslo har en meget ambisiøs satsing som begynner å synes i bybildet. I perioden 2015-2025 skal det bli 100 kilometer ny sykkelvei og  sykkelfelt, og etter 2025 skal ytterligere 250 kilometer rulles ut. Hele pakken er kostnadsberegnet til 13,5 milliarder kroner. Målet for bystyret er at 20 % av alle reiser skal gjennomføres med sykkel innen 2025.

Det er fortsatt en vei å sykle før våre beste byer nærmer seg de beste byene i våre naboland. I Sverige og Finland har de beste byene sykkelandeler på over 20%, og i Danmark er tallene enda høyere. I Uppsala i Sverige har de en andel på hele 45 %. Byen er den 4. største i Sverige med 184 tusen innbyggere, og ligger på samme breddegrad som Oslo.

Så hva gjør de andre landene, som Sverige der jeg besøkte Stockholm og Uppsala 14.-18.09. De gjennomfører i praksis mange av de tiltakene jeg foreslår i artikkelen Sykkel er in, sykkel er kult - sats på sykkel

I Stockholm og Uppsala opplevde jeg et meget godt og sammenhengende sykkelveinett i mange ulike områder av byen. Gående og syklende har egne felt, og mange steder er de syklende fysisk adskilt fra resten av trafikken. Det opplevdes som trygt å sykle.

Sykkelveinettet må være sammenhengende og trafikksikkert for å øke sykkelandelen. I tillegg er det viktig at det oppleves som behagelig for folk i ulike aldre.

I både Uppsala og Stockholm opplevde jeg at alle overganger har en del som er helt nedsenket. Dette er en fordel for bl a syklister, de med barnevogn og de som bruker rullestol. Dette er standard i Sverige. Hvorfor er det ikke slik i Norge? Som syklist opplever jeg ublide møter med kantstein hver eneste dag. Ja, de er nedsenket, men av en eller annen merkelig grunn ikke helt. Dette skaper irritasjon, og gjør sykkelopplevelsen mindre behagelig enn den kunne vært. Dette er viktig som en del av totalopplevelsen med å sykle.

Oslo kommune har laget en egen standard for sykkeltilrettelegging, som på en rekke områder går lenger enn Veivesenets anbefalte løsninger. Den anbefaler blant annet en minstebredde for sykkelfelt i veibanen på 2,2 meter. Den åpner også for opphøyde sykkelfelt og sykling mot kjøreretningen, den skisserer ulike måter syklister kan skjermes på farlige punkter, og den viser hvordan sykkelforholdene kan bedres i kryss og rundkjøringer.

Mange steder i Oslo er det allerede åpnet for å sykle mot kjøreretningen, og det gjør det langt enklere å ta seg fram.

Mange kommuner prioriterer satsing på sykkel, og det er håp om bedring i årene framover - selv om det ikke går så raskt som mange av oss kunne håpe på.

• Sykkel er in, sykkel er kult - sats på sykkel

• Statens vegvesen
• Aftenposten