Inn-Trøndelag Brannvesen IKS – erfaringer fra første driftsår

Av Håvard Bye, Brannsjef/, daglig leder, Inn-Trøndelag Brannvesen IKS

Inn-Trøndelag Brannvesen IKS ble dannet formelt 1.januar 2006, og var i drift fra samme dato. Det var gjort et grundig forarbeid som det er redegjort for i egen artikkel. Daglig leder var på plass 1.mars 2006.

Inn-Trøndelag Brannvesen IKS er brann- og feiervesen for kommunene Steinkjer, Inderøy, Verran, Mosvik, og fra 1.januar 2007 også for Snåsa kommune. I denne regionen er det cirka 32.000 innbyggere, et landareal på 4879 km2, og cirka 12.800 piper. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS er delegert oppgaver etter brann- og eksplosjonslovgivningen §10 og 11 med tilhørende forskrifter.

 
Organisasjonsform

Selskapet er organisert med to avdelinger med hver sin avdelingsleder; forebyggende avdeling og beredskapsavdeling. I tillegg er det brannsjef og varabrannsjef. Det er en liten administrasjon, da merkantile tjenester kjøpes eksternt. Selskapet har totalt cirka 85 ansatte, hvorav cirka 60 av disse er deltidsmannskap. Det er i dag fire brannstasjoner og ett depot i regionen. Steinkjer, som er hovedbrannstasjonen, har kasernert vakt døgnkontinuerlig. Øvrige stasjoner er bemannet med deltidsmannskaper på innkalling, varierende vaktordninger. Beredskapen i regionen er god, og ligger faktisk noe høyere enn minimumskravene i forhold til forskriften. Dette et bevisst politisk valg i etableringen av selskapet.

Et interkommunalt selskap består administrativt av en daglig leder som rapporterer til et styre. Styret har så et representantskap, som er det politiske nivå, som de rapporterer til. Det var en prioritert oppgave å få på plass gode og effektive rapporteringsrutiner. Likedan grenseoppgangen på beslutningslinjene. Dette fikk vi på plass takket være et styre sammensatt av personer med ulik kompetanse. Likedan at man har et representantskap som er tydelig på sin rolle.

 Økonomistyring

Det er lagt stor vekt på økonomisk styring, noe som er selvsagt i enhver organisasjon, men enda mer fremtredende i et IKS. Det må arbeides aktivt med budsjett, rapporter og prognoser. Et IKS får eiertilskudd ved årets begynnelse, som er den eneste økonomiske overføringen man får. Det er ikke anledning til, og heller ikke poenget at man gis anledning for å sende ekstraregninger til eierkommunene. I et brannvesen er lønn hoveddelen av budsjettet. Antall utrykninger er med på å påvirke dette. Fokus må hele tiden være på økonomi. De muligheter man har for inntjening ved tjenesteleveranser må utnyttes. Tjenesteytingen må selvsagt ikke gå på bekostning av beredskapen, noe alle er fokusert på. Det er viktig å involvere medarbeiderne i de økonomiske rapportene. De bør, og må, ha informasjon for å kunne balansere krav, innsikt i egen arbeidsplass, og også som en viktig motivasjonsfaktor. Dette gir nærhet og eierskap til egen arbeidsplass.  

Utfordringene

Utfordringene med å samle så vidt mange ansatte, og ikke minst mange ansatte med brannvesen som deltidsjobb, er flere. Det er lagt vekt på å bygge et felleskap. Det er ikke til å legge skjul på at mange medarbeidere var betenkt og bekymret for hvordan et slikt selskap ville bli. Enkelte i de mindre regionene så for seg at nå skulle alt styres og dirigeres fra hovedbrannstasjonen i Steinkjer. En samordning og det å skape et fellesskap er en viktig oppgave i etablering av et IKS. Første steg i den retning var at alle lokale særavtaler ble samordnet. Dette ble gjennomført med at administrasjon, tillitsvalgte og talsmenn samlet seg for å bli enige om ny avtale. Ny avtale kom relativt raskt på plass, og suksesskriteriet her var å få på plass en rettferdig og lik ordning for alle.

Samordnete øvelsesplaner ble utarbeidet. Her benytter man den muligheten man har med å benytte heltidsmannskaper til å legge opp og gjennomføre felles øvelser. Dette et moment for å bli bedre kjent, og det å lære av hverandre. Hver enkelt ansatt i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS har utrolig mye og viktig kompetanse som er verdifull i innsats. Kompetansen er utviklet både i brannvesenet, i deres sivile jobb, utdannelse samt fritidsinteresser.

Øvelser gir muligheter for å lære av hverandre, og er en arena for å dele synspunkter, ønsker og diskutere tema. Man ønsker å få prioritert i enda større grad felles øvelser og kursing. Det er på den måten man blir best kjent med hverandre, og kompetanseutvikling og overføring blir best.

Forebyggende avdeling

Forebyggende avdeling ble også selvsagt i stor grad påvirket av etableringen av IKS’et. Man fikk samlet feierne og personer som tidligere var ansatt for tilsynsoppgaver og andre oppgaver i kommunene. Enkelte som tidligere jobbet alene i en kommune, ble nå en del av en større avdeling. Selv om man i store deler av arbeidstiden jobber selvstendig, er det godt å være del av et større fagmiljø. Kundene nyter godt av at det nå er det en felles brannordning og en felles feierordning i regionen. Det var mye arbeid og saksutredninger i forbindelse med å finne gode løsninger for kundene, og en effektiv tjenesteyting. Et godt forarbeid og bevissthet om den informasjonsjobben man har ovenfor kundene er avgjørende.

Vi har nå en felles forebyggende avdeling som opptrer likt i regionen. Kvaliteten til tjenesten er blitt høyere. Vi opplever at våre rapporter, avvik og anmerkninger blir tatt tak i på en positiv måte. Det stilles ikke spørsmål med habilitet, og tidligere brannsjefer slipper å gi seg selv pålegg.

Det første driftsåret

Det første driftåret har vært krevende, men også interessant og utfordrende. Uansett hvor mye godt forarbeid som er gjort, makter man ikke å tenke på alle momenter før de dukker opp. Det er brukt mye ressurser på avklaringer og diskusjoner rundt hva som egentlig var lagt til grunn i etableringen. Man har opplevd enkelte holdninger og forventninger fra våre omgivelser at ettersom det nå er et IKS, er det blitt en bedre økonomi til kostnadsdekninger med mer. Dette er holdninger som er naturlige, men som man må forklare og tilbakevise. Selv om man er et IKS, er man en del av den kommunale tjenesteytingen. Dette er et viktig grunnprinsipp

Det har samlet sett vært en stor grad av positivitet rundt selskapet. De ansatte har gjort en kjempeinnsats, og tilbakemeldingen fra de ansatte er at dette ble veldig bra. Administrasjonen har en meget god dialog med tillitsvalgte og andre talsmenn. Skepsisen er på en måte et tilbakelagt stadium. Ansatte i brannvesenet er engasjerte og motiverte mennesker med stor interesse og engasjement for oppgaven. Dette er en styrke, men også på mange måter en utfordring. Det er mange krav og ønsker som skal oppfylles. Det gis også honnør til de hovedarbeidsgiverne som har gitt slipp på sine ansatte til beredskapsoppgaver innenfor brannvesenet i deler av arbeidstiden. IKS er en meget egnet organisasjonsform for brannvesenet sine oppgaver. Man har klart definerte oppgaver som er lovregulert og felles for kommunene. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS ønsker samtidig å knytte samarbeid med flere brannvesen. Det er opplagte fordeler med større regioner, da man gis muligheter for større og bredere kompetanse. Et større fagmiljø gir stordriftsfordeler, noe som til slutt fører til en bedre kvalitet på tjenestene og en bedre brannberedskap.