Kommunalteknikk

Lindås kommune forsterker veier med "trelim"

Lindås kommune sin vegavdeling startet i 2015 et prøveprosjekt med forsterkning av veier med dårlig bæreevne. Negativt fokus på Kleivdalsveien grunnet dens dårlige standard gjorde veien til en perfekt kanidat.

Tekst: Rune Kilen, avdelingsleder veg, Lindås kommune

Kleivdalsvegen i Lindås kommune ble i 2015 partivis forsterket med dypfresing og innblanding av skogens bindemiddel, Lignin, og hele veien ble asfaltert i 2016. Veien ble bæreevnemålt før og etter tiltaket, uten at disse målingene viste noen overbevisende positive effekter av forsterkningen. Nylige observasjoner av skadeutviklingen på asfalten viser likevel svært positive resultater.

Kleivdalsvegen er 5 kilometer lang vei og ligger like ved Sjausetvannet, en av Lindås sine viktigste drikkevannskilder. En av utfordringene var å finne metoder som ga minst mulig fare for forurensing av vannet hvis det skulle bli avrenning mot drikkevannet. Vi fikk kjennskap til tilsvarende prøveprosjekt i regi av Statens Vegvesen der det var brukt Lignin som bindemiddel ved dypstabilisering av veier, og bestemte oss for å benytte denne teknikken på Kleivdalsvegen.

Det ble foretatt bæreevnemålinger både før og etter forsterkningsarbeidene for å se om tiltaket hadde noen forsterkningseffekt, og for å sammenligne de ulike delstrekningene. Det er en viss usikkerhet i sammenligningen før/etter målingene, da de respektive målingene ble utført med forskjellig operatører. I tillegg hadde førmålingene langt færre målepunkter.

Lindas kommune 2.png
Avdelingsleder Rune Kilen og vegingeniør Ketil Mikkelsen inspiserer det uskadde veidekket etter forsterkningstiltaket. Stedet som bildet er tatt fra var et av de svakeste partiene ut i fra resultatene fra bæreevnemålingene. Foto: Rune Kilen Lindås kommune

I og med at hele veien ble asfaltert samtidig med samme asfalttype, og at det er etablert flere delstrekninger med ulik oppbygning gir det oss en unik sjanse til å evaluere effekten av tiltakene.

Knusefresing
En av knusefreserene til Crusher international ble brukt til å frese 25 cm av topplaget av veien. Det var gammel asfalt fra før og en god del stein i øvre del av veikroppen. Dette mestret utstyret svært godt. Maskinen tygget i seg både asfalt og steiner opptil ca 20 cm i diameter – i en jafs! Man kunne kjenne lukten av knust stein når maskinen passerte og hørte når steinene ble knust av piggene i maskinen. Imponerende! Metoden har jo og klare miljøfordeler da man benytter stedegen masse og slipper å transportere nye masser til anleggsstedet.

Crusher International er forøvrig en av utstillerne på Miljø & Teknikk-messa som arrangeres på Norges Varemesse i Lillestrøm 5. – 7. mars 2019. En rød tråd for denne messa er «Digitalisering i den grønne skiftet» – så bærekraftige tiltak som er gjort her vil passe godt inn i dette opplegget. Det vil generelt være mer fokus på det vegfaglige for denne messa sammenlignet med tidligere år. Vi oppfordrer vegfolket til å følge med på hva messa har å tilby og melde seg på i god tid.

Gir bærevnemålingene et riktig bilde av forsterkningseffekten?
Det ble foretatt bæreevnemålinger både før forsterkning og 1 år etter asfaltering av vegen, med den usikkerheten som ligger i tolkningen av disse to datasettene. Imidlertid ser man at der det kun ble lagt et nytt asfaltdekke oppå det gamle vegdekket, så oppnådde man den største økningen av bæreevnen med 2,7 tonn. Resten av delstrekningene ga kun marginal forsterkningseffekt. Imidlertid er erfaringen med bruk av Lignin at herdetiden er langt lengre enn for eksempel bruk av bitumen, da det er mye vann i Ligninblandingen som skal tørke ut av vegen før ligninet gir forsterkningseffekt.

Tiltak på delstrekninger:

Sted Tiltak Bæreevne
før (tonn)
Bæreevne
etter (tonn)
Diff %
0 - 862 m Kun asfaltering 10,7 13,4 2,7
862 - 2080 m Dybdestabilisering og asfaltering 7,9 8,8 0,9
2080 - 2350 m Masseutskifting (50cm), fiberduk og triaksialt geonett, lagt tilbake stedelig
masse, dypstabilisert og asfaltert
8,8 8,7 -0,1
2350 - 3293 m Dybdestabilisering og asfaltering 8,1 9,3 1,3
3293 - 4857 m Masseutskiftet, forsterket med
ca 30 cm ny grus og asfaltert
13,4 11,1 -2,3

Observasjoner april 2018
Veien ble synfart sist av vegavdelingen i april 2018, altså knapt 2 år etter forsterkningstiltaket. Og observasjonen gir noen interessante resultater; på strekningen der det kun ble lagt nytt toppdekke, og der vi oppnådde høyest teoretisk bæreevne – der har vi fått den største skadeutviklingen på veidekket, hovedsakelig i form av langsgående telesprekker i midten av veien. (se bilde neste side)

På resten, der vegen ble dypstabilisert med Lignin har vi omtrent ingen skader, og i alle fall ingen skader som følge av telehiv.
Lindas kommune 3.png
Nærmest viser telesprekker på delstrekket som kun ble nyasfaltert. Dypstabiliseringen startet ved markerte røde punkter. Foto: Rune Kilen Lindås kommune

Fornybar ressurs
Tradisjonelle forsterkningsmetoder benytter i stor grad ikke-fornybare ressurser i form av bituminøse bindemidler. Bitumen er restproduktet ved raffineringen av jordolje, og vil kanskje på lang sikt fases ut på grunn av miljømessige hensyn. Jeg mener at kommunene har et ansvar for å søke etter bærekraftige tiltak som ikke utsetter naturen for miljøbelastning. Lignin er et rent naturprodukt og desidert en god fornybar ressurs som vi har masse av her i norden.

Lignin

Lignin er trevirkets bindemid- del som gir treet sin mekaniske styrke. Lignin skilles ut gjennom celluloseproduksjonen, da dette stoffet har negativ innvirkning på papirets kvalitet, blant annet at det gjør at papiret gulner.

«Ligninprodukter anvendes blant annet som dispergeringsmiddel (gir yt og stabilisering) i betong, tekstilfargestoff, plantevernmid- ler, batterier og keramiske produkter eller som bindemiddel i dyrefôr og briketter. I betong forbedrer produktene bruksegenska- pene og gir økt styrke i konstruksjonen.»

Kilde: Borregaard Ligno Techs

Evaluering av prosjektet

+
• Godt miljøprosjekt da man bruker massene man har i veien og benytter et rent naturprodukt som stabiliseringsmiddel.
• Svært god framdrift i utføringsfasen – kort stengetid på veien.
• Kostnadene er tilsvarende dekkefornying med et godt lag med asfalt og langt rimeligere enn tradisjonell stabilisering med bituminøse masser. Innsparingen har vi i forlenget levetid på veidekket.

–  
• Ligninet blir blandet med vann før dypstabiliseringen, og veien er svært bløt i perioden etter dypstabiliseringen.
• Veien trenger lang tid til å herde da mye vann skal ut av veikroppen før god forsterkning oppnås. (Lindås ventet i 8-9 måneder før veien ble asfaltert.)

Forsterkning av grusveier i 2017

En del grusveier med forventet framtidig tømmertransport ble forsterket i 2017 med tilsvarende metode. Et par av disse veiene blir asfaltert nå i 2018 mens resten blir foreløpig liggende som forsterkede grusveier. Vi har tro på at dette er en gunstig metode før man asfalterer grusveiene. Lindås kommune har gått over til å bruke Lignin som støvbindingsmiddel på grusveiene. Dette har vist seg å holde lenger enn tradisjonelle støvbindingsmidler.

Lindas kommune 4.png
Crusher international dypstabiliserer grusveier i 2017. Foto: Rune Kilen Lindås kommune