parkering-brygga1_550x367

Parkering for forflytningshemmede - noen dilemmaer

Hamar kommune har i tråd med retningslinjene til Forskrift om parkering for forflytningshemmede bedret rutinene i forhold til tildeling av parkeringsbevis for forflytningshemmede.

Av Steinar Bjørnstad, forvalter veg, trafikk og parkering, Hamar kommune

parkering-brygga1_550x367

 

Hamar kommune har, tidligere, ved tildeling av parkeringstillatelse for forflytningshemmede ikke brukt de kriterier og retningslinjer som er gitt i Forskrift om parkering for forflytningshemmede fastsatt av Samferdselsdepartementet 15. mars 1994.  Vår praksis har vært at kommunen ut fra innkomne søknader og legeerklæringer har utstedt parkeringstillatelse til alle som har søkt.

Nye rutiner

I tråd med forskriften tilsier vår nye praksis at søknadene blir vurdert ut fra to kriterier:  Gangavstand /bevegelsesevne og særlige behov (d.v.s arbeid, bolig, behandlingstilbud).  Det vil si at den enkeltes konkrete behov og legeerklæringen må vurderes opp mot dette.

 I første instans behandles søknaden av Teknisk Drift og Anlegg (TDA). Kommuneoverlegen gir en vurdering av helseopplysningene opp mot forskriften. TDA ser søknaden opp mot søkerens særlige behov og parkeringsforholdene på de steder som er oppgitt med behov for parkering. Ut fra en individuell behandling av hver søker vil den enkelte enten få utstedt en parkeringstillatelse eller bli gitt avslag på sin søknad. Alle avslag kan ankes til en kommunal klagenemd som fatter vedtak.

 Normalt vil saker til kommunal klagenemd bli behandlet innen to måneder etter at den er påklaget.

 Endringen av våre rutiner har medført ekstra saksbehandling knyttet til den enkelte søknad og til medieoppslag.

 Situasjonen for Hamar

Hamar kommune har et godt parkeringstilbud med god tilgjengelighet i Hamar sentrum. Vi har på vanlige virkedager et belegg på ca. femti prosent, d.v.s at man på slike dager normalt finner ordinære parkeringsplasser i nærheten av der man ønsker og handle eller få utført tjenester. Tidsbegrensningen for slik ordinær kantsteinsparkering er tre timer. Det dekker de flestes behov, da vi ser at sytti prosent av parkeringen skjer ved innløsing av parkeringstid på under en time. I tillegg til den offentlige parkeringen utgjør det private parkeringstilbudet like mange plasser som det offentlige. Det er imidlertid vanskeligere med parkering når det er spesielle aktiviteter i byen.

 Hamar kommune har per juli 2007 ca 600 gyldige parkeringstillatelser (HC-kort ). Kommunen mottar hvert år mellom 120 og 150 søknader. I og med at Hamar er et handelssentrum også for nabokommunene vil det være brukere med kort også fra disse stedene som benytter Hamars tilbud. Disse kommunene har til sammen ca. 1000 gyldige kort og mottar ca 180 søknader per år.

 Det med vedtak om utstedelse av parkeringsbevis for funksjonshemmede har derfor ringvirkninger mellom kommuner, nasjonalt og internasjonalt. Det siste da kortet også gjelder innen EU.

DSC_0001_550x366
Ny forskrift gir unødig byråkrati og færre parkeringstillatelser, mener artikkelforfatteren.

 

Dilemmaer

 Legeerklæring. Her er det frustrasjon fra søkere over å ha fått en erklæring fra lege om at de har behov for parkeringstillatelse, men allikevel får avslag. De anser erklæringen som en anbefaling / dokumentasjon fra legen om at de bør få en parkeringstillatelse og ikke som bare en helsevurdering gitt som en del av en søknad for slik tillatelse.

 Forflytningsevne / gangavstand. Selv om den enkelte søker skal vurderes ut fra en fornuftig helhetsvurdering ut fra sin livssituasjon er forflytningsevne et av kriteriene for å få innvilget parkeringstillatelse for forflytningshemmede.

  • Hvilke gangavstander er fornuftige - med hjelpemidler / uten hjelpemidler?
  • Hvilke ulikheter er det i den  kommunale praksis i forhold til fortolkning og lokale forhold?

Særlige behov og annen aktivitet. Den enkelte søker mener at en parkeringstillatelse skal være en hjelp for dem til å fungere best mulig i forhold til en hverdag mest mulig lik de som ikke er forflytningshemmede, d.v.s uten etter fortolkningen ”særlige behov”. 

  • Hva er særlige behov utenom det som er beskrevet i retningslinjene til forskriften, d.v.s arbeid, bosted, behandlingstilbud?
  • Annen aktivitet, - er dette en generell tilgang til alle butikker, kulturaktiviteter, fritidsaktiviteter m.m?
  • Hvis særlige behov og annen aktivitet dekker alle gjøremål, hvorfor er da dette et kriterie i forskriften?

 Utøvelse av skjønn. Regelverket åpner for skjønnsmessige tolkninger, noe som kan gi lite forutsigbarhet i prosessen.

  • Hvordan kan kommunene ivareta likebehandling ut fra formuleringene i forskriften og   retningslinjene til denne?
  • Fortolkning av hvem som er forflytningshemmet?
  • Lokale forhold, landkommuner / bykommuner?
  • Skal forskriften tolkes annerledes i store byer der  parkeringsplasser for forflytningshemmede er et knapphetsgode? 

Tilrettelegging for parkering for forflytningshemmede.  I Hamar kommune er det like mange private parkeringsplasser som offentlige, men de private aktørene  er ikke underlagt noen krav når det gjelder praktisk tilrettelegging på parkeringsområdene for forflytningshemmede. Dette medfører at en del brukere møter følgende problemer:

  • Problemer med å bruke plassene
  • Problemer med å betjene automatene
  • Problemer med å betjene bommer ved inn- og utkjøringer
  • Problemer med fysiske hindringer
  • Problemer med for små parkeringsplasser

 Det vil i praksis si at forflytningshemmede er utestengt fra de private plassene og dermed øker behovet knyttet til det offentlige parkeringstilbudet.

 Hvorfor fritak for parkeringsavgift og bompenger? Økonomiske fordeler knyttet til parkeringstillatelser for forflytningshemmede har medført misbruk og forfalskning av kort. Hvorfor har man i dag denne økonomiske fordelen knyttet til slike parkeringstillatelser? Markedet har i dag betalingsordninger som gjør at man slipper å gå til automat for å løse billett. Man har betalingsklokker som kan betjenes fra bilen, betale ved bruk av mobiltelefon eller ulike abonnementsordninger. Mange kommuner og private aktører har i dag tatt slike ordninger i bruk.

  • I og med at retningslinjene til forskriften påpeker at parkeringstillatelser for forflytningshemmede ikke er ment som et økonomisk gode, hvorfor kan ikke denne ordningen da fjernes?

 Trenger revurdering

De problemstillingene som her er tatt opp er en generalisering av de problemstillinger både saksbehandlere og de forflytningshemmede møter. En rapport om ny felles parkeringsregulering ligger i Samferdselsdepartementet for videre behandling i Stortinget. Denne tar opp noen av disse problemstillingene, men en revidering av selve forskriften om parkering for forflytningshemmede bør etter vårt synspunkt også vurderes.

Kt 3-08