Rullebrettanleggene i betong kommer

I Norge dukker det stadig opp nye typer rullebrettanlegg. De har allerede rukket å bli svært populære, ikke bare blant brukerne, men også blant dem med ansvar for drift og vedlikehold.

Av Trond Opstad

Bare i Oslo er det omlag 10 000 skatere, som brukerne av rullebrettanlegg kalles. Norge er det eneste landet i Europa uten et skikkelig tilbud til utøverne. Som eksempel hadde tre mindre rullebrettanlegg i Bærum kommune til sammen ca 100 000 besøk i løpet av 2003. Rullebrettanlegg er blitt en like naturlig del av en moderne folkepark og på lik linje med et klatrestativ hvor huskene har sin brukergruppe.

I Norge brukes det årlig titalls millioner kroner på å bygge rullebrettanlegg, og det er selvfølgelig alle skatere, som utøverne kalles, glade for. Problemet er imidlertid at anleggene etter relativt kort tid bryter sammen.

Krever mye vedlikehold

– En arena for rullebrett bør tilrettelegges på en trygg og tydelig måte. Skateguiden, som er et bra oppslagshefte, viser mange av disse utendørs skateparkene. Når jeg ser bildene av disse skateparkene, får jeg lyst til å skate dem. Og da er det frustrerende at bildene jeg ser, ofte ikke stemmer med virkeligheten. For i virkeligheten er skateparkene etter kun to år temmelig medtatte. Min bestemte mening er at treverk utendørs er en uting. Det blir dyrt fordi det stadig krever vedlikehold, hevder Fritjof C. Krogvold, som gjennom 22 år har vært en aktiv skater. Til daglig jobber han med tilrettelegging for rullebrett gjennom eget selskap Skatelogic as og frivillig verv NORB, rullebrettkjørernes egen organisasjon.

Krogvold mener at å bygge i treverk, er bra på noen måter. I et stabilt innemiljø kan trevirke være en god løsning. Treplater gir gode kjøreegenskaper. Alle med verktøy, materialer, engasjement og litt nevenyttighet kan snekre en liten skatepark selv.

Dagens anlegg holder i tre år

– Skateparker i treverk er tilsynelatende billig, men kun i et kort tidsperspektiv. At skateparken er bra i tre år holder ikke. Skateparker i treverk blir dyrt fordi man må se på kostnadene i et lengre tidsperspektiv. Det har vi ikke gjort i Norge. En park burde vare minimum 10 år, eller hvorfor ikke 20 år? Poenget er at det gjør aldri en skatepark i trevirke, etter tre år er den nedslitt. Reisverket holder muligens, om avrenningen på plassen er god og materialene er trykkimpregnert eller beiset jevnlig. Kjøreflaten derimot, holder maksimalt tre sesonger om de beises eller males årlig, og må deretter skiftes, påpeker Krogvold. Han innrømmer at svært få rullebrettmiljøer og kommuner har vært flinke nok til å ivareta utendørs rullebrettanlegg i treverk.

– Vi må se på varigheten i et tidsperspektiv som gir skatemiljøet levevilkår utover en ren trendperiode. Skatemiljøet er kommet for å bli, men er sjelden opptatt av å organisere. Vi vil skate! Et godt betonganlegg derimot er vedlikeholdsfritt, gir lite støy og har lavere skadefrekvens, men viktigst av alt; best kjørefølelse. Det er raskt, passe glatt og gir den mest presise ”poppen” når en skal hoppe. Norge trenger skateanlegg i betong, oppfordrer Fritjof C. Krogvold.

Rullebrettanlegg i betong har tradisjoner fra ungdomskulturen i USA der de har vært brukt i mange år. I Norge dukker det nå opp flere slike anlegg, som allerede har rukket å bli svært populære, ikke bare blant brukerne, men også blant dem med ansvar for drift og vedlikehold. Årsaken er at dette er robuste anlegg som er nesten vedlikeholdsfrie. En annen viktig side er at de avgir liten støy, noe som ofte er et problem for omgivelsene der anleggene er utført i andre materialer. Betong er også skaternes klare favorittmateriale fordi mulighetene for formbarhet er ubegrensede og tillater en jevn kjøreflate uten plateskjøter eller skruer.

– En dobbeltkrummet bue i betong er som et jevnt, finskurt svaberg. Etterligner man dette i trevirke får man en rekke sårbare skjøter og skruehull på overflaten. Man bør også spørre seg om ikke det er et paradoks å bygge landskap i runde kurver av trevirke som er rett og firkantet, og som stritter mot å bøyes, påpeker Krogvold. Ser man bort fra funksjon ser man at materialets formingsmuligheter gir en stor estetisk og arkitektonisk frihet.

Tredeling - nytt riksanlegg i Oslo                                  

I Västra hamnen i Malmø har kommunen anlagt Stappelbäddsparken i betong som antageligvis ikke bare er Nordens største og flotteste skateanlegg, men kanskje også Europas. Selve rullebrettanlegget er på rundt 2 500m², som igjen er en del av en enda større aktivitetspark. I Norge har Hamar og Drammen allerede rullebrettanlegg i betong oppe og går. Nå står Oslo for tur.

Tredeling ble juryens vinner som skal ende som nytt riksanlegg på Jordal i Oslo. I februar 2005 ble vinneren av arkitektstudentkonkurransen kåret på Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo. Juryen bestod av representanter fra Oslo kommune, Norske Arkitekters landsforbund, Norske Landskapsarkitekters landsforbund og NORB (Norsk Organisasjon for Rullebrett). Dette skal bli en funksjonell park som fyller skaternes mange og varierte behov. Anlegget skal være i behov og ligge på Jordal i Oslo tilknytning til eksisterende idrettsanlegg. Målet for anlegget er at det skal bli riksanlegg for rullebrett etter modell fra utlandet der skaterne lenge har boltret seg i slike anlegg. Saken ligger nå hos Oslo byråd for finansiering og realisering.

Før bygging av rullebrettanlegg i betong

byggutengrenser.no - interesseforeningen for mur- og betongbransjen i Norge - har disse anbefalingene før man igangsetter bygging:

 • Undersøk hva som er gjort andre steder

• Dra gjerne på befaring til andre anlegg

• Samarbeid med det lokale rullebrettmiljøet

• Brukerinvolvering er avgjørende

• Kontakt NORB (Norsk Organisasjon for Rullebrett)

• Gå i dialog med planleggere som har erfaring med slike anlegg

Kt 3-08