Steinkjer kommune

Satellittstyrt renovasjon

Takket være amerikansk forsvarsteknologi og en god porsjon trøndersk oppfinnsomhet styres Steinkjers renovasjonsbiler nå fra verdensrommet.
Jønvik, Borgar - Satelittstyrt renovasjon
Sanntidsrapportering fra hvert eneste stoppunkt gjør at Linda Leithe og Eldbjørn Aurstad umiddelbart kan fortelle abonnentene hvorfor avfallsbeholderen ikke er blitt tømt. I dette tilfellet lå dunken veltet med avfallet spredt utover fortauet.
Av Borgar Jønvik, journalist 

Sammen med Singapore var Steinkjer først i verden med satellittstyrt renovasjon. Med god hjelp fra 24 satellitter, GPS-teknologi og en minidatamaskin/PDA med nøyaktig posisjon på hver eneste av kommunens nærmere 30.000 avfallsbeholdere, guides sjåførene på renovasjonsbilene nå fra avfallsdunk til avfallsdunk.
 

Og skulle beholderen ikke være på plass − eller avfallet være sortert for dårlig − så rapporteres dette umiddelbart til renovasjonsavdelingen på Rådhuset. Hver eneste beholder må kvitteres ut før datamaskinen viser veien til neste dunk, uansett om dunken er tømt eller ikke.
 

− Nå slipper vi å spekulere på hvor vi skal. Dessuten får vi dokumentert hvor vi har vært, og har kamera vi kan ta bilder med. Det kan være ok når kunden klager, og vi skal forklare hvorfor dunken ikke er tømt, forteller Bjørge Brandsegg, som er formann for renovatørene.
 

− Dette gir oss dessuten en kjempemulighet til å veilede våre kunder. Det er sjelden at en beholder sorteres dårlig etter at vi har tatt en telefon til abonnenten, konstaterer Linda Leithe, avdelingsingeniør på renovasjon i Steinkjer kommune.
 

Startet på Snåsa
 

Historien starter høsten 2003, da Snåsa kommune satte ut innsamlingen av avfall på anbud. I konkurranse med fire private selskaper gikk Steinkjer kommune til slutt seirende ut av anbudskonkurransen.
 

Null lokalkunnskap og avfallsbeholdere fra 800 husstander spredt rundt omkring på 2.000 kvadratkilometer bød imidlertid på nye utfordringer for renovatørene fra Steinkjer. Overgangen gikk imidlertid smertefritt, takket være Peter Asle Mona, som kjørte ruta i en overgangsperiode før Steinkjer kommune overtok. Og som selv måtte lære seg hvor alle avfallsbeholderne var plassert.
 

− Som snåsning trodde jeg at jeg var lommekjent i heimbygda. Det var jeg ikke! forteller Mona. Han var imidlertid ikke rådvill. Som eier av og styremedlem i Norsk Navigasjon og sentral medspiller i GPS-eventyret på Snåsa skjønte han raskt at satellittnavigasjon var tingen, og begynte å teste ut dette samtidig som han kjørte.

 

Satellittstyrt
 

Global Positioning System − GPS − er et satellittbasert navigasjonssystem, og består av et nettverk av satellitter som er plassert i bane rundt jorda av det amerikanske forsvarsdepartementet. I 1980 årene ble systemet også gjort tilgjengelig for sivile formål.
 

GPS virker under alle værforhold, hvor som helst i verden, 24 timer i døgnet.

Et par dusin GPS-satellitter kretser jorda rundt to ganger i døgnet og overfører informasjon til bakken. GPS-mottakeren tar imot denne informasjonen og bruker signaler fra minst tre satellitter for å kalkulere brukerens nøyaktige plassering. En 10-sifret tallkombinasjon på GPS-mottakeren viser kartposisjonen med 1 meters feilmargin − uansett hvor man befinner seg i verden.
 

Ved hjelp av GPS ble nøyaktig posisjon på samtlige avfallsbeholdere på Snåsa registrert. Deretter ble de samme data benyttet til å finne fram dunkene igjen når de skulle tømmes.
 

− Dette systemet gjør sjåføren helt uavhengig av lokalkunnskap. Systemet gjør lokalkunnskapen tilgjengelig, forklarer Peter Asle Mona.
 

Pilotkommune
 

Forsøkene på Snåsa resulterte etter hvert i GPS Logistics Waste Management – et totalsystem for bedre avfallsinnsamling. Steinkjer kommune ble forespurt om å være pilotkommune, og takket ja.
 

− Vi så straks nytten i dette. Vi hadde nemlig ingen lokalkunnskap å flyte på da vi begynte på Snåsa, og lokalkunnskap er alfa og omega når man skal drive med renovasjon, sier konsulent/rådgiver Eldbjørn Aurstad på renovasjon i Steinkjer kommune.
 

I dag er alle stoppunkter plottet på GPS og knyttet opp mot data fra kommunens gårds- og bruksnummerregister.
 

− Det tok oss litt tid å plotte alle punktene og sette disse i system og ruter. Men nå er jobben gjort. Dessuten er utviklingen kommet så langt at vi ikke lenger trenger å forlate kontoret for å finne nøyaktig posisjon til nye avfallsbeholdere, sier Aurstad.


Slipper opplæring

 Alle de rundt 10.000 abonnentene i Steinkjer, Verran og Snåsa er i dag systematisert og fordelt på 41 nøye planlagte kjøreruter.
 

− Å gjøre seg kjent med alle disse rutene, ville ha krevd minst 1-2 års opplæring. Nå kan sjåføren i stedet laste dagens kjørerute over på minidatamaskinen i bilen når han kommer på jobb om morgenen. Deretter blir han navigert fra punkt til punkt inntil ruta er fullført, forteller Eldbjørn Aurstad.
 

− På hvert eneste stoppunkt må sjåføren kvittere for at jobben er gjort. Kvittering og bilder av avvik sendes umiddelbart over til egen server, slik at vi her på rådhuset kan gå inn og se på loggen.  Dersom noen ringer for å klage over at renovasjonsbilen har kjørt forbi uten å tømme, kan vi straks finne årsaken og gi tilbakemelding til kunden, sier Linda Leithe og Eldbjørn Aurstad.

 
− Dette er utvilsomt et verktøy som er kommet for å bli!

Tips en venn Skriv ut