Sentrumsplanen får oppgradert verktøykasse og økt brukervennlighet

Tekst:
Ada Scheffler og Kent G. Dagsland Håkull
Byplanleggere Haugesund kommune og saksbehandlere for rullering av Sentrumsplanen

Kommunedelplan for Haugesund sentrum 2014-2030 ble vedtatt i 2015 og erstattet forrige plan fra 2004. Sentrumsplanen har målsettinger om å styrke Haugesund sentrum som det urbane regionsenter, videreutvikle sentrum med flere boliger i byen, forsterke den vakre og attraktive byen, og bygge opp under den tilgjengelige byen, med byliv for alle.

Tidligere var bestemmelser og retningslinjer plassert i både kommuneplanen og sentrumsplanen. Nytt i 2018 er at de samles, slik at Sentrumsplanen vil være hoveddokumentet for alle søknadspliktige tiltak og nye detaljreguleringsplaner i Haugesund sentrum. Intensjonen er å sikre økt brukervennlighet og mer forutsigbar og effektiv saksbehandling.

Mer enn tilfeldige farger og kreative formuleringer
Det kan være lett å tenke at en kommunal plan for fremtidig byutvikling inneholder tilfeldige farger på et kart og kreative formuleringer. Ja, av og til kan det føles som at byplanleggere prøver å løse problemer som ingen visste at vi hadde, på en måte som ingen helt forstår.

En viss folkelig skepsis kan være berettiget. Flere kommuner i Norge har underskudd på plankompetanse og –kapasitet. Dette er en faglig og demokratisk utfordring, fordi plan- og bygningsloven er vår viktigste lov for å sikre helhetlig planlegging og medvirkning til samfunnsutviklingen. Innbyggere, utbyggere og alle relevante parter er dermed prisgitt kommunens tilgang på ressurser og kompetanse til å anvende plan- og bygningsloven.

Haugesund kommune har siden 2015 prioritert en mer offensiv samfunnsplanlegging enn tidligere; fremtidsrettet, bærekraftig og strategisk arealutvikling skal prioriteres over opportunistisk byspredning, separerte funksjoner og ukritisk plasseringer av nye byggeprosjekter. Dette er fulgt opp med økt satsning på plan- og arkitekturkompetanse. Vi jobber målbevisst for å innfri forventningene.

Økte høyder for 7 kvartaler i sentrumskjernen
I 2015 ble det utført en fortettingsanalyse for 41 kvartaler i Haugesund sentrum for å kartlegge fortettingspotensialet. Analysen kartla ledige tomter med stort potensial for infill/nybygg og eiendommer med lav utnyttelse og/eller svak arkitektonisk/kulturhistorisk verdi.

I 2018 er det utført en detaljering av analysen. 7 kvartaler er vurdert å ha potensiale for fortetting med høyere byggehøyder enn gjeldende makshøyder. De nye byggehøydene vist i fortettingsanalysen er retningsgivende ved regulering av ny bebyggelse.

Ny soneinndeling og tydeligere krav til uteoppholdsareal
Å vurdere krav til uteopphold er krevende. Vi ønsker uterom med god kvalitet, slik at folk vil bo i byen og trives, men det må blant annet vurderes opp mot utbyggere og eieres evne og vilje til å gjennomføre.

I 2018 er sone 1 og buffersonen innført i 2016 endret til sone 1A, 1B og 1C, med nye forslag til bestemmelser. Kort fortalt, i sone 1A kan inntil 100 % av samlet krav til felles/offentlig uteoppholdsareal løses på lokk eller tak, forutsatt universell tilgjengelighet og tilfredsstillende sol- støy- og miljøforhold. Beregning av uteoppholdsareal i sone 1 forholder seg bare til antall boenheter, uten å differensiere krav ut fra boligtypologier. Utregning av uteoppholdsareal varierer ut fra antall boenheter og baseres på variabler som minimum 20 m² per boenhet eller fastkrav.

For sone 1A og 1B kan inntil 50% av arealkravet av felles uteoppholdsareal/lek dekkes utenfor tiltakets område. Nærlek/møteplass eller områdelekeplass kan dekkes gjennom å opparbeide eller forbedre eksisterende eller planlagt parkanlegg, lekeplass eller annet egnet uterom utenfor egen tomt og innenfor maksimum 200 m gangavstand.

Ny formingsveileder for byrom
Haugesund kommune vil arbeide systematisk med oppgradering av byrom for å nå målsettingen om en vakker og attraktiv by. En forutsetning av dette er utforming av en formingsveileder som legger tydelige føringer.

Arbeidet ble igangsett våren 2016 og inkluderte workshop med byens arkitekter, kulturinstitusjoner, gårdeiere og folkevalgte med flere. Resultatet var konkrete innspill til programmering av flere offentlige byrom/gater. I kapittelet om kunst i det offentlige rom er hensikten å etablere en felles forståelse for hvordan sammenhengen mellom byrom og kunst bør være.

Tydeligere regler for bygninger med høy bevaringsverdi
Innenfor Sentrumsplanen er det i dag 10 ulike hensynssoner for kulturmiljø. Hensynssonene skal styrke byens identitet. Etablering av hensynssoner gir tydelige retningslinjer for forvaltning, bevaring og utvikling.

Samtlige soner er i 2018 gjennomgått for en større detaljering av verneverdi. Foruten 7 kulturminner av høy bevaringsverdi som er fredet og 73 som er regulert til spesialområde bevaring, så er 462 bygninger vurdert av Byantikvaren å ha høy bevaringsverdi. Disse bygningene er nå avmerket og listeført under hver enkelt hensynssone og gitt tydeligere forvaltningsregler i planbestemmelsene.

Fremtidig havenpromenade skal gå langs sundet
Trasé for fremtidig havnepromenade er flyttet fra Asalvikvegen og ned til på fastlandssiden av sundet mellom Indre kai og Asalvika. Dette er den eneste løsningen for å sikre universell utforming av havnepromenaden. Andre alternativ, som traseen fra Hasseløy og over fremtidig gangbro til Asalvika, vil ligge høyere i terrenget og kan derfor ikke sikre universell utforming.

Øvrige forslag til endringer inkluderer:

• Tydeligere om havstigning, og minimumskote endret fra +2,7 til +2,0.
• Ny bestemmelse om midlertidige og flyttbare konstruksjoner.
• Ny bestemmelse for å bedre håndtere etablering av hybler i bolighus.
• Boligområder som ikke er detaljregulert og tidligere vist i sentrumsplanen som boligformål der næringsvirksomhet er tillatt i første etasje, er nå vist som «kombinert boligbebyggelse og forretninger».
• Krav til ladestasjoner for ladbare motorer er utdjupet og skjerpet.
• Krav om lysforhold i boenheter er tilpasset TEK17.
• BYA for villabebyggelse er økt fra 25% til 30%.
• Bestemmelse om garasje er endret etter TEK17.
• Bestemmelse for næringsbebyggelse er nå i samsvar med veileder og forskrift.
• Ny bestemmelse for grav- og urnelund definerer arealbruken og krever kirkegårdsplan.
• Ny bestemmelse om farleder.
• Mer detaljert bestemmelse om småbåthavn.
• Sone for båndlegging i påvente av vedtak for E134 (H710_2) er fjernet.

Vi går nå inn i en høringsperiode og ønsker både å nå ut med og få tilbakemelding på det forslaget som presenteres. Planforslaget legges ut på høring i slutten av oktober og alle relevante dokument er samlet på kommunens nettside: https://www.haugesund.kommune.no/lokaldemokrati/kommunale-planer/9684-kommunedelplan-areal-sentrum

Neste utgave av Kommunalteknikk kommer i posten 7. november.

Har du en sak til tidsskriftet - send e-post til Sindre.Haarr@kommunalteknikk.no