BARN OG UNGE ER PRIORITERT: Barnetråkkregistreringer gir et godt grunnlag for Snarveiprosjektet. Foto: Grethe Nygaard

BARN OG UNGE ER PRIORITERT: Barnetråkkregistreringer gir et godt grunnlag for Snarveiprosjektet. Foto: Grethe Nygaard

Kommunalteknikk: Haugalandet

Sykkelbyen Haugesund-Karmøy prioriterer planarbeid

Sykkelbyen Haugesund-Karmøy ble etablert i 2013 som en del av den nasjonale sykkelsatsingen. Nå prioriteres planarbeid for å få fortgang på utbygging av hovednettet for sykkel.

Sykkelbyen HK 3.jpgLorna Mannes Dyrkolbotn
Prosjektleder Sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Bakgrunn for arbeidet i Sykkelbyen

Sykkelbyen Haugesund-Karmøy omfatter hele Haugesund kommune med forlengelse av byen til Vormedal på fastlands-Karmøy (Karmøy kommune). Trepartssamarbeidet mellom kommuner, fylke og stat skal gi et forpliktende samarbeid om konsentrert innsats for økt sykkelbruk. Sykkelbyen er organisert med en styringsgruppe og tre ulike faggrupper. Prosjektleder er ansatt i 100% stilling og prosjektet finansieres av partene.

Hvorfor sykle?

Sykling bidrar blant annet til bedre folkehelse, bedre miljø og redusert bilbruk som skaper mer trafikksikre utemiljø for alle. Sykling gir fleksibilitet, opplevelser og uavhengighet.

Sykkelbyen HK 4.png
PILOTPROSJEKT: Det pågår arbeid med reguleringsplan for traséen Salhusvegen som går gjennom begge kommuner, der det skal etableres sykkelfelt med buffer. Illustrasjon: Statens Vegvesen

Strategi og hovednett for sykkel

I oppstarten ble det utarbeidet en sykkelstrategi for Haugesund med fastlands-Karmøy. Denne danner grunnlaget for arbeidet med å øke sykkelandelen i Sykkelbyen, der hovedmålene er:

  • Flere skal sykle
  • Det skal være enkelt og attraktivt å sykle
  • Det skal være trygt å sykle

Det ble samtidig kartfestet et hovednett for sykkel, med vekt på transportsyklisten. I den senere tid har hovednettet blitt revidert, med fokus på barn og unge og hverdagssyklisten som målgrupper. Vi ønsker å prioritere gode forbindelser til skole, barnehage og fritidsaktiviteter, men også til målpunkt som arbeidsplasser, kino, bibliotek, lokalsenter mv. Hovednettet er for øvrig vedtatt i kommuneplanens arealdel i begge kommuner.

Parallelt med disse større prosjektene ble det også jobbet med ulike kommunikasjons- og driftstiltak (som er videreført i denne prosjektperioden) og med en sped oppstart av reguleringsplaner for å kunne bygge sykkelveier, som langs Floravegen i Haugesund og pilotprosjektet sykkelfelt med buffer i Salhusvegen (begge kommuner).

Planlegging av sykkelveier

Sykkelbyen Haugesund-Karmøy er inne i en ny fase i prosjektarbeidet. Nå prioriteres planarbeidet som grunnlag for bygging av sykkelveinettet, som en del av arbeidet med å øke sykkelandelen.

Vi har lagt følgende prinsipper, forankret i overordna planer, til grunn for våre prioriteringer:
•          Bygge by og tettsteder innenfra og ut
•          Prioritere barn og unge og hverdagssyklisten
•          Prioritere traséer til/fra viktige målpunkt
•          Prioritere «Missing links», koble traséer sammen

Ulike områder, ulike prinsipper

Det foreligger to prioriteringslister i dette arbeidet:
1. Viser de traséene som bør prioriteres i forhold til finansiering av utbygging (som er regulerte).
2. En prioritering av nye reguleringsplaner og enklere tiltak for å kunne bygge gode traséer.

For noen av traséene vil det ikke være behov for en reguleringsplan, men det er likevel tatt med i prioriteringslisten. Dette gjelder stort sett tiltak i sentrum eller sentrumsnære områder, der vi tenker tiltak som sykkelfelt og sykkelprioriterte gater. Her er det gjerne mangel på areal til å bygge sykkelvei med fortau.

I områder der hovednettet ligger til veier hvor målpunkt er skole og fritidsaktiviteter, er det mange barn og unge som sykler og trafikksikkerhet må i stor grad være i fokus. Noen av disse traséene er gjerne hovedårer inn mot sentrum med mye trafikk og høy hastighet. Dette tilsier at gående og syklende separeres, også i forhold til kjørebane.

Det er partene som er planbestillere og en prioritering av nye planer vil bli lagt inn i de årlige handlingsplanene for Sykkelbyen. I tillegg vil nye vann- og avløpsprosjekt (hvor vi samhandler), trafikksikkerhetstiltak og tiltak rundt skolene, sammen med økonomi, være avgjørende for de årlige prioriteringene.

Sykkelbyen HK 6.jpg
ENKLE TILTAK I SENTRUM: Prøveprosjekt med sykkelfelt mot enveiskjøring i Skjoldavegen, Haugesund. Foto: Grethe Nygaard

Barnetråkk og Snarveiprosjektet

Det er et nasjonalt mål om at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Våren 2017 ble det foretatt en Barnetråkkregistrering i 5.trinn ved 12 skoler i Haugesund og på fastlands-Karmøy. Elevene registrerte sine skole- og fritidsveier (spor) digitalt. Det ble også registrert punkt langs disse strekningene (opplevd farlige områder og positive områder). Det er utarbeidet en hovedrapport med registreringene, med en delrapport til hver skole. Arbeidet har blant annet dannet grunnlaget for den reviderte trafikksikkerhetsplanen i Haugesund kommune.

Det ligger mange potensielle snarveitraséer i Barnetråkkregistreringen. Snarveiene kan være «missing links» i hovednettet og kan også være gode trafikksikre traséer, spesielt for barn og unge. Ved å sikre og oppruste snarveier og markedsføre disse som gode alternativer på vei til målpunkt, tror vi at enda flere i målgruppene vil gå og sykle i hverdagen. I høst utarbeides det et eget kart over planlagte og prioriterte snarveier.

Byvekstavtale kan sikre sykkeltiltak

En del av tiltakene i porteføljen til Sykkelbyen vil også ligge som del av en framtidig bypakke. Haugesundsregionen er med i et nettverk for mellomstore byområder som ønsker byvekstavtale. En byvekstavtale vil være med og sikre gjennomføring av sykkeltiltak.

Lenker

Nettside Sykkelbyen Haugesund-Karmøy: http://sykkelbyenhaugesundkarmoy.no/

FB-side Sykkelbyen Haugesund-Karmøy: https://www.facebook.com/SykkelbyenHaugesundKarmoy/

Barnetråkk: http://alturl.com/ymbo9

Prosjektleder Lorna Mannes Dyrkolbotn, 52 74 32 83, lorna.dyrkolbotn@haugesund.kommune.no