Undersøkelse blant norske kommuner om UU og kartleggingsarbeid

Tekst: Karianne Rygh Hjortdahl, Seniorrådgiver, Deltasenteret, Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet

På bakgrunn av andre undersøkelser i kommunene, samt arbeid i kommunenettverk sammen med KS, har vi erfart at det er stor variasjon mellom kommunene i forhold til deres kompetanse om universell utforming. Vi har videre fått tilbakemelding om at det er behov for kunnskapsutvikling på fagområdet ute i kommunene. Det er også svært ulikt hvordan arbeidet med universell utforming er forankret i kommunene, og hvordan arbeidet organiseres og prioriteres. Dette er noen av grunnene til at vi i 2017 har fått utført en spørreundersøkelse i norske kommuner. Norges kommunaltekniske forening (NKF) fikk i oppdrag å gjennomføre spørreundersøkelsen. Det ble i samarbeid mellom Bufdir og NKF utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til nesten 400 kommuner, og man oppnådde en svarprosent på 31 prosent.

Spørreskjemaet inneholdt 18 spørsmål om kommunenes arbeid med universell utforming og arbeidet med kartlegging av universell utforming av bygg og uteområder.  I invitasjonen til spørreundersøkelsen ba vi om at denne ble formidlet til de som arbeidet med universell utforming i kommunen.

Kommunene kan og vil lykkes i arbeidet med universell utforming. Men de bør kartlegge forholdene og dra nytte av andres erfaringer.  Selv om mange sitter alene i sin kommune, ser vi en positiv utvikling: 41 prosent av kommunene har en tverrfaglig prosjektgruppe og 29 prosent samarbeider med andre kommuner om universell utforming. Rundt 80 prosent av de kommunene med et samarbeid, har det via KS-nettverket for universell utforming, som i dag består av 50 kommuner og fylkeskommuner som deler erfaringer og diskuterer utfordringer.

Kommunene har et stort ansvarsområde med mange oppgaver og tjenester å oppfylle. Det er mange områder som krever ressurser, og det er ikke en selvfølge at arbeidet med universell utforming prioriteres. I undersøkelsen spurte vi kommunene om hvilken grad universell utforming av bygg og uteområder er et tema hos dem. Nesten halvparten, 47 prosent svarte at det i stor grad er et tema. 44 prosent svarte i noen grad, mens 8 prosent svarte i liten grad og 1 prosent visste ikke. Hele 91 prosent svarer altså at universell utforming er et tema i kommunen, enten i noen grad eller i stor grad.

I tillegg viser resultatene fra undersøkelsen at mange kommuner har universell utforming som en del av kommuneplanen sin: 69 prosent svarer at universell utforming er en del av kommuneplanen, 10 prosent har universell utforming i arealdelen, 21 prosent i samfunnsdelen, og 38 prosent i begge.

Sammenlagt gir disse tallene et bilde av at mange kommuner har integrert hensynet til universell utforming i planverket sitt. Det er viktig at hensynet til universell utforming er tydelig forankret i kommunenes planverk, slik at dette ivaretas fra den helhetlige planleggingen helt ned til detaljreguleringen. Hvis universell utforming er godt integrert i planene er det større sjanse for at reguleringer og byggesaker resulterer i universelt utformede løsninger.

Når det gjelder kartlegging viser undersøkelsen at så å si alle kommuner gjør en form for kartlegging. Imidlertid er det ulik grad av kartlegging, og kartleggingen gjennomføres med ulike verktøy. Dette gjør det vanskelig å sammenligne hvor langt kommunene er kommet når det gjelder universell utforming på samfunnsnivå.

Kommunen ble spurt om de har en plan for registrering av universell utforming i bygg og uteområder. Ved å undersøke dette kan vi finne ut om kommunene har en systematisk tilnærming til sitt kartleggingsarbeid og om kommunene prioriterer arbeidet med kartlegging av universell utforming. På spørsmålet om kommunene har en plan svarte 36 prosent ja, mens nesten halvparten svarte nei. 15 prosent svarte at de vet ikke. Det er en høy andel som oppgir at de ikke har en plan for kartlegging.

Kommunene ble også spurt om i hvilken grad kommunene hadde kartlagt universell utforming i bygg og uteområder, for å se om det var noen forskjell på hva som ble prioritert i forhold til kartlegging.

Resultatene viste at bygg gjennomgående var høyere prioritert enn uteområder, selv om forskjellene ikke var så store. I begge kategoriene er det flest som har svart at de i noen grad har kartlagt, 40 prosent på uteområder, og 46 prosent på bygg. Blant de som har kartlagt i stor grad er det kun om lag 14 prosent på uteområder, og om lag 23 prosent på bygg.

Undersøkelsen viser at nesten alle kommunene har universell utforming på dagsordenen og jobber med dette, men at de arbeider i ulik grad og på ulik måte.

Når det gjelder kartlegging viser undersøkelsen at så å si alle kommuner gjør en form for kartlegging. Imidlertid er det ulik grad av kartlegging, og kartleggingen gjennomføres med ulike verktøy. Dette gjør det vanskelig å sammenligne hvor langt kommunene er kommet når det gjelder universell utforming på samfunnsnivå.

Det er et sentralt spørsmål hva kommunene gjør etter kartleggingen. Undersøkelsen viser at kartlegging i noen grad fører til konkrete tiltak for å gjøre bygninger og uteområder mer tilgjengelige, men det er ikke mange av kommunene som svarer at dette skjer i stor grad. Ideelt sett skulle vi ønske at det var flere kommuner som prioriterte oppgradering av sine bygg og uteområder. At kommunene ikke har kommet helt i mål med dette skyldes nok mange årsaker. Vi har i denne undersøkelsen blant annet sett på kompetanse, kartlegging, planlegging, samarbeid og organisering. Dette er viktige faktorer. Kommuneøkonomi og prioritering er trolig også en svært viktig faktor. Andre faktorer som kommunestørrelse og geografi kan også spille inn.

Ut i fra funn fra undersøkelsen kan vi se at kommunene arbeider med universell utforming, men med ulike styrke og fart, og på ulike måter. Retningen er i imidlertid i hovedsak positiv.