Adm.dir. i NKF Rune Aale-Hansen. Foto: Alex Asensi
Norsk Kommunalteknisk Forening
– Lettkrenket personalledelse i Larvik vs. god service og kundeopplevelser
To kommuneansatte i Larvik kommune har høstet kritikk som følge av formen på et foredrag som ble holdt i fjor høst. Både ordfører og rådmann har vært sterkt kritiske til de ansatte. En av dem har nå valgt å si opp. – Etter å ha sett opptaket fra den omtalte presentasjonen er min første tanke at kritiske reaksjoner på dette er storm i et vannglass. At ordfører og rådmann samtidig stiller seg bak den kraftige kritikken, gjør meg bekymret både hva angår respekt for ytringsfrihet og ikke minst personalledelse, sier adm. dir. i NKF, Rune Aale-Hansen.
To ansatte i Larvik kommune har høstet kritikk etter et foredrag på en konferanse om byggesaksbehandling i regi av Direktoratet for Byggkvalitet - DiBK. Foredraget ble tatt opp på video og er blitt publisert på YouTube. I etterkant har blant annet ordfører og rådmann stilt seg kritiske til formen på deler av foredraget. En av de ansatte i kommunen har nå valgt å si opp, som følge av kritikken.
– Etter at saken ble kjent har jeg sett gjennom den aktuelle videoen. Den er nesten 40 minutter lang, hvor særlig en sekvens på 2-3 minutter har utløst reaksjoner. Ifølge rådmannen er «holdningene som ble formidlet i foredraget, ikke representative for de ansatte generelt», sier Rune Aale-Hansen administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening: – For meg fremstår dette som storm i et vannglass. Dette var et fagseminar om byggesaksbehandling. Som i ethvert godt foredrag ble det brukt konkrete eksempler fra virkeligheten for å peke på utfordringer, problemstillinger og løsninger knyttet til byggesaksbehandling. Dette er et komplisert område. Ikke bare juridisk, men også fordi dette ofte utløser stort engasjement og følelser blant berørte aktører. Dette var for øvrig et foredrag for og med kommunale saksbehandlere, og da er det ikke overraskende at man også peker på utfordringer i relasjon innbyggere, folkevalgte og administrasjon, samt privatrettslig og offentligrettslige problemstillinger. Ikke minst i valgkamper kan man oppleve et engasjement i byggesaker hvor folkevalgte tar litt lettvint på formalia.
Det må være takhøyde
– Kritikken knytter seg til uærbødig omtale av folkevalgte, samt anonymiserte innbyggere i case som ble presentert. Jeg er ganske sikker på at de fleste som har sett foredraget både på konferansen og i etterkant, ikke har noen anelse eller interesse av å prøve å finne ut hvem de anonymiserte personene var. Hvis noen likevel mener dette er injurierende, vel, så får man prøve dette i en domstol. Jeg tipper utfallet av en slik sak er gitt, og at det derfor ikke er blitt noen injuriesak, sier NKF-direktøren: – At rådmannen så lett skyver disse ansatte vekk og kritiserer dem for det jeg mener må kunne karakteriseres som uhøytidelig fleipete omtale av folkevalgte, er skuffende. Rådmann er arbeidsgiver. Dersom han mener en arbeidstaker har gjort noe som er ugreit, får han håndtere dette på en skikkelig måte i tråd med god personalledelse. Dette foregår ikke i offentligheten, men i medarbeidersamtaler.
– De som ser gjennom hele presentasjonen vil kunne notere seg et av spørsmålene på slutten: «Hvorfor omtaler dere dem som kunder?». Dette er et kardinalspørsmål, hvor svaret burde få ordfører og rådmann til å gjøre det stikk motsatt av det de har gjort i denne saken. Hvor ofte hører man ikke klager over dårlig service i kommunene? Her står to ansatte frem og forteller at «jo, vi ser på innbyggerne som kunder. Det er jo viktig å yte god service». Når rådmannen til ØP tar avstand fra holdningene til sine medarbeidere, håper jeg ikke han tenker på dette, avslutter Aale-Hansen.
