Aldersvennlige uterom hele året - hvordan oppnår vi dette i praksis?

Vær og føre på vinterstid gjør det for mange steder svært krevende å tilrettelegge for en god og sunn alderdom der man skal “bo hjemme lenger”. Været, føret og mørket transformerer omgivelser som vanligvis er planlagt for oppholdsvær – og annullerer universell utforming. 33% av de spurte i undersøkelsen vår svarte at de kjente «flere» som lar være å gå ut på vinterstid på grunn av vær og føre, 28% kjenner “noen få”. “For dårlig vær og føre” er hovedårsaken til at folk verken var så fysisk aktive eller sosiale som de ønsket. Å ikke komme seg ut, selv om man vil, kan føre til at man kjenner seg avskåret fra samfunnet rundt. 

Sosial isolasjon som dette og kan føre til både manglende glede og redusert selvtillit, men også økt risiko for hjerte- og karsykdommer og demens. Eldre som bor alene føler seg utrygge om vinteren En informant i et sentrumsnært leilighetskompleks som fortalte at hun knapt hadde sett naboene ute i løpet av vinteren. Når våren kom sa hun: «det er som om det har vært en epidemi av demens i min bygning i løpet av vinteren». 

En hard vinter gjorde at mange satt inne og ikke gikk ut - og hun så tydelig at folk var kognitivt svekket. For den stadig økende andelen som har demens kan isolasjon og passivitet gjøre sykdommen verre, raskere. Dette må vi ta på alvor. 

Noen grupper skilte seg også ut som spesielt sårbare. 76% av de som bodde alene svarte at de «i liten grad følte at nabolaget var trygt og tilgjengelig på vinterstid», mens bare 24% av de som bodde i par svarte det samme. 

Engasjementet er stort rundt brøyting og strøing. Brøytingen får mye skryt på bilveiene. Brøyting av fortau derimot får i det glatte lag – og mangelfull prioritering av fortauene, eller brøytekanter, gjør det umulig å komme seg fram – spesielt hvis du har hjelpemidler. Det er et stort forbedringspotensial – samtidig som det er lite sannsynlig at svaret er “økte budsjetter” til vinterdrift.  Betyr det at vi bare skal gi opp – eller finnes det måter vi kan gjøre det bedre på?  

For å klare å oppnå aldersvennlige, tilgjengelige uterom hele året så har vi troen på følgende prinsipper og spørsmål:  

1. Vi må finne måter å jobbe sammen på. Hvis alle gjør LITT, vil tilgjengeligheten bli mye bedre. Hvordan kan vi samarbeide mest mulig effektivt, uten å nødvendigvis gå etter hverandre med pisk?  

2. Vi må planlegge, uterommene våre også for vinterhalvåret - om det er innenfor universell utforming, eller bare komfort, “walkability” og sunn fornuft. Hvordan kan kommunalteknikerne være en del av dette på en måte som gir gevinst hos begge parter?  

3. Å øke tilgjengeligheten med mindre budsjett krever kreativitet, innvoasjon og villighet til å prøve ut nye metoder. Kan man tenke annerledes om vinterdrift for å gjøre uterom mer aldersvennlige om vinteren? 

Vi vet likevel at det er vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor har vi utviklet et konsept, hvor vi med støtte fra BufDirs Universell Utformings-tilskudd – tester ut ei “Tilgjengelig og aldersvennlig rute” i Bodø denne vinteren. Sammen med godt voksne og de med nedsatt funksjonsevne har vi valgt ei rute som betegnes som spesielt viktig å prioritere i med tanke på tilgjengelighet. Langs denne ruta jobber vi blant annet for å:  

• Utforske om brøyting og strøing kan prioriteres 

• Sette ut aldersvennlige sitteplasser som er minst mulig til plage for brøytemannskap  

• Få leietagere og eiere til å sette ut en stol ved inngangen, slik at de som har på brodder enkelt kan ta dem av og på uten å skade gulv.  

• Rekkverk på viktige steder  

• Sammenhengende varme  

Vi jobber også for å kartlegge hvor og hvordan folk faller. Ett hoftebrudd koster nemlig 562 000 kroner per brudd første året for kommunene – men vi vet ekstremt lite om hvor og hvordan det skjer i omgivelsene. Vi håper å finne mønster i dataen som kan bidra til at vi kan forebygge mer treffsikkert.