Men hvordan har de egentlig klart det?
I enden av korridoren står det en mann med svaret i hånden.
Bli med ned under bakken
Forbi parkeringsplassene
Til en verden full av ventiler og smarte strømløsninger
Bygget som løste energikoden
Her sparer de penger. Hver eneste dag. Hver eneste time.
«Når du har et sykt barn sjekker du temperaturen, det samme må du gjøre med bygget ditt»
Nå er vi kun noen fingertrykk unna svaret
Kjell Hantho kan sjekke hva temperaturen er i hvert rom i Nordea-bygget på Majorstua i Oslo.
Kontrollpanelet sier fra hvis noe i energisystemet trenger tilsyn og hvor mye strøm som spares.
For det skal ikke så mye til hvis du vet hva du leter etter
Denne stengeventilen sparer Nordea for flere hundre tusen kroner i året med dagens strømpriser. Penger i banken. Bokstavelig talt.
«Stengeventilen stod mellom tur og retur på hovedstammen. Ved å stenge denne sparte vi 150 000 kWh. Noen ganger skal det ikke mer til.»
Regulering av gatevarme
Byggene har også uteområder som varmes opp. Her ble det funnet flere forbedringsområder ved hjelp av et kamera som er sensitivt for infrarød stråling.
Det viste seg at det gamle systemet hentet inn feil meteorologiske data.
Så det ble brukt energi på å smelte is eller fjerne rim, selv om det var godt med plussgrader ute.
Velfortjent klapp på hodet
Alle pumper ble skiftet til moderne sirkulasjonspumper som gir brukerne akkurat det de trenger.
Ikke alt er best på skjerm
De tekniske tegningene over rørsystemet i bygget er teipet opp på veggen.
Noen ganger er det lettest å få totaloversikten på gamlemåten.
Det gamle systemet i bygget var ifølge Hantho både lite effektivt og uøkonomisk. Han beskriver det slik:
– Tidligere måtte man frakte en kasse full av små varmeflasker til det stedet i bygget som trengte en enkelt flaske. Nå fraktes kun den lille flasken som trengs, du kan la kassen stå igjen i kjelleren
Tur - Retur
Overskuddsvarmen som tidligere forsvant opp på taket og ut av bygget, får nå heller positive ringvirkninger for andre..
..kanskje spesielt fordelaktig for dem som går inn her, da vannet i dusjen er konstant varmt.
(Så er det greit å nevne at det ikke nødvendigvis betyr at du trenger dusje uendelig lenge)
Vifterommet
Bak den støydempende døren jobber de nye strømsparende viftene på høygir.
Og det kan være greit å ha litt vind i seilene når vi beveger oss inn i tallene bak prosjektet.
Faktisk oppnådd energibesparelse = 2,9 GWh
Energibruken fra kjøle- og varmesentralen alene ble redusert med 50 prosent. Den totale reduksjonen i energibruk for Nordea ble 25 prosent.
Med en strømpris på 2 kroner kWh så tilsvarer dette en besparelse på 5,8 millioner kroner.
Nordeas investering, etter bidrag fra Enova var 4,2 millioner kroner. Prosjektet ble gjennomført på ni måneder.
Investeringen har altså betalt seg i løpet av ett år med dagens kraftpriser.
Målet for prosjektet var å spare 600 000 kWh. Resultatet ble nesten fem ganger høyere (2,9 GWh)
«Ingen tvil om at vi har vært i forkant, og litt heldige. Vi så for oss høyere strømpriser, men dette ble sett på og satt i gang i 2019.»
NVE har beregnet at energieffektivisering i norske bygninger kan redusere energibruken tilsvarende 10 prosent av Norges strømforbruk – eller 13 TWh
De er ikke ferdige ennå
Målet er å utnytte hele bygget på best mulig måte.
Fra bunn til topp
Nede til venstre døser biene i høstsola. På taket til høyre har Nordea planer om å legge solcellepanel.
«Det er helt rett fremgangsmåte. Først må du redusere, så kan du produsere.»
Så hvis det er så enkelt å spare penger, hvorfor gjør ikke alle det?
Det er en risiko for byggeier å gjøre en investering som på kort sikt er avhengig av fortsatt høye kraftpriser for å være lønnsom.
I mars 2022 ble også tilskuddsordningen for energieffektivisering av næringsbygg i Norge endret. Fokuset ble flyttet fra å redusere energibruk i bygg til å redusere klimagassutslipp.
Men nå skjer det ting.
Bedrifter som velger å investere i energisparingstiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre i den nye strømstøtteordningen.
«Jeg elsker jobben min. Det å kunne dokumentere overfor bedriftseiere at det å ta bærekraftige valg er fornuftig både for miljøet og for bunnlinjen.Den beste kilowattimen er den du ikke bruker.»
Tekst og foto
David Skovly
Reportasjeleder
Hallvard Norum
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal