Du er en dårlig lytter!

En undersøkelse fra Nobels fredssenter viser at over halvparten av oss har mistet venner eller familie som et resultat av mangel på god dialog, og 64% har opplevd at mangel på dialog har utviklet seg til en konflikt. – På arbeidsplassen handler god dialog, og især lytting, om å ta ut verdien av det mangfoldet som er i organisasjonen, forteller Espen Kvark Kvernbergh. 

Kvernbergh, som til daglig jobber i Kulturkompaniet, har mange års erfaring i å trene folk i den gode dialogen. For Espen handler det om å være bevisst hvordan vi velger å lytte, være andre-orientert og å gå inn i samtaler med et ønske om å forstå, og å se verden fra andre sine perspektiver. 

– Vi mennesker har vi en tendens til å snakke forbi hverandre, hvor egne argumenter overdøver det andre prøver å formidle, forteller han og fortsetter: – Konsekvensene av dette er misforståelser, ineffektivitet og et dårlig arbeidsmiljø preget av mangel på trivsel, tilhørighet, og følelsen av å bli sett, hørt og forstått. Kostnadene ved dette kan bli enormt store.  

Kvernbergh forteller at i arbeidet med å tilrettelegge for god dialog på arbeidsplassen spiller spesielt lederen en viktig rolle.

Forskning viser at sosial klasse påvirker evnen til empatisk nøyaktighet.  

– Folk med relativ makt kan være mindre tilbøyelig til å innse at de trenger andre mennesker, og derfor mindre tilbøyelig til å arbeide med å forstå dem, og det kommer til uttrykk på mange forskjellige måter, forklarer Kvenbergh. 

Forskning på empati og perspektivtaking kan ha stor betydning for ledere, spesielt i arbeidet med å fremme rettferdighet og effektiv konfliktløsning i sine organisasjoner. Adam Galinskys arbeid ved Columbia University viser at regelmessige øvelser i å ta andres perspektiv kan gjøre mennesker med makt mer åpne for rettferdighet.  

– Dette er spesielt viktig i situasjoner der det er en ubalanse i maktforholdene, noe som ofte er tilfelle i ledelsessammenhenger. Lederne som praktiserer dette vil ikke bare bedre forstå de de ansattes utfordringer og synspunkter, men også bidra til en mer inkluderende og rettferdig arbeidsplass. Dermed blir ledere bedre rustet til å håndtere konflikter og skape en kultur der alle stemmer blir hørt og verdsatt. 

Videre understreker Kvernbergh at forskningen viser viktigheten av å ha flere stemmer man lytter til, både i livet og i kulturen generelt.  

I en tid der bevisstheten om samfunnsutfordringer som rasisme og ulikhet er høy mener Kvernbergh at ledere kan plassere stemmer fra marginaliserte grupper i ledende og fremtredende posisjoner.

– Dette forsterker organisasjonens evne til empati gjennom regelmessig eksponering for ulike perspektiver, og bidrar også til å bygge en mer inkluderende og rettferdig organisasjonskultur.  

Hva kan du gjøre med denne informasjonen? Jo, være bevisst på din posisjon, og jobbe aktivt for å være en bedre lytter gjennom å mentalt gå noen mil i andres sko. Man, hva vil det da innebære å være en god lytter? 

– Aktiv lytting innebærer både verbale og non-verbale handlinger, forteller Kvernbergh. 

Han forteller at det verbale blant annet handler om å oppsummere eller gjenta det som er sagt for å bekrefte forståelse, samt å stille relevante spørsmål for å få klarhet eller utforske temaene grundigere. Det handler også om å vise empati og forståelse for andres følelser og perspektiver. Non-verbalt innebærer det å gi full oppmerksomhet og bruke kroppsspråk som for eksempel nikking og blikkontakt for å signalisere at man følger med. 

– Når vi lytter, er det også viktig å reflektere over våre egne intensjoner og tilnærminger. Er vi virkelig interessert i å forstå den andre, eller er vi mer opptatt av å forsvare våre egne synspunkter? Å være andreorientert innebærer å fokusere på den andre personen og ta deres perspektiver i betraktning.  

Kvernbergh forteller at det handler om å stille gode spørsmål. - Tren deg gjerne på å lytte 60% av tiden, stille åpne spørsmål 40% av tiden og å legge egoet til side til fordel for dialogens flyt. 

Kvernbergh forteller at det å være en god lytter er en av de mest undervurderte egenskapene en leder kan besitte. – Dette handler ikke bare om høflighet eller god skikk; det er fundamentalt for effektiv ledelse.  

Grunner til hvorfor en leder bør investere tid i å bli en god lytter:  

• Det fremmer tillit og respekt. Lytting signaliserer respekt for medarbeideres meninger og perspektiver. Når man som leder lytter aktivt, føler teammedlemmer seg verdsatt og anerkjent, noe som styrker tillit og skaper psykologisk trygghet i teamet. Dette er grunnlaget for et åpent og ærlig arbeidsmiljø. 
• Det fremmer innovasjon og problemløsning. God lytting kan avdekke unike ideer og løsninger som ellers ville blitt oversett. Ved å oppmuntre til en kultur der alle stemmer blir hørt, kan ledere fostre et miljø hvor innovasjon trives, og hvor komplekse problemer kan løses gjennom kollaborativ innsats. 
• Det forbedrer beslutningstaking, ved at man får innsikt fra et bredere spekter av perspektiver. Ved å lytte til teammedlemmer, kunder og andre interessenter, får ledere tilgang til en rikere pool av informasjon og innsikt, som kan informere bedre beslutningstaking og strategisk planlegging. 
• Det reduserer konflikter. Mange konflikter i arbeidsmiljøer stammer fra misforståelser eller manglende kommunikasjon. Ved å være en aktiv lytter, kan ledere identifisere og adressere potensielle konflikter før de eskalerer, og arbeide proaktivt for å løse dem gjennom forståelse og empati. 
• Det utvikler andre ledere. Gjennom å modellere god lytteatferd, utvikler ledere også de rundt seg. Dette bidrar til å dyrke fremtidige ledere som verdsetter mangfold, samarbeid, og som har evnen til å engasjere og motivere sine team effektivt. 
• Det kan føre til personlig vekst og selvbevissthet. Lytting er ikke bare til fordel for andre; det gir også ledere muligheten til å reflektere over eget lederskap og selvutvikling. Ved å lytte, kan ledere bli mer bevisste på sine egne forutinntatte meninger, læringsmuligheter og områder for forbedring. 

– Det sies at det å være en god lytter er like krevende som å være en dyktig kirurg. Mens man investerer år i å utvikle kirurgiske ferdigheter, får lytteferdigheter ofte ikke den samme oppmerksomheten. Likevel er mangelen på lytting en betydelig kilde til tap av verdifull kunnskap og perspektiver. Åpne spørsmål er en smart tilnærming, da de signaliserer genuin interesse og åpenhet for dialog. Litt som med jazz, krever en meningsfull dialog at vi virkelig er til stede og lytter hva den andre har å si, avslutter han. 

Så, enten du er leder eller ikke, å bruke tid på å bli en god lytter er en investering i fellesskapet som betaler seg i form av sterkere team, bedre beslutninger, høyere engasjement, og en kultur som fremmer vekst og innovasjon.