En aldersvennlig utvikling

Vi møter Rafoss ved Myntegata i Oslo. Myntegata er et av prosjektene som trekkes frem som eksempel innen aldersvennlig utvikling. Her er det satt opp husker, for alle aldre, som et ledd i å skape et mer inkluderende miljø. Medvirkning sammen med eldre har vært sentralt i utvikling av Oslo som en mer aldersvennlig by.  

Prosjektleder Rafoss påpeker at endring i både demografi og økonomi ligger til grunn for den krevende omstillingen vi nå må gjennom.  

 – Vi dytter aldersvennlighet foran oss, men har vi egentlig råd til å la være? Det er menneskelig å ikke ville tenke på at man skal bli gammel, men med den demografiske og økonomiske utviklingen vi ser nå, må man ta tak, forteller hun. 

– Dersom man klarer å legge opp til mer dialog med innbyggerne og faktisk testing av produkter og løsninger, gjennom for eksempel befaringer, tror jeg man ender opp med enda bedre løsninger for de samme pengene over tid, forklarer Rafoss. 

Rafoss er overbevist om at dersom man utvikler for barn og unge ekskluderer man eldre, utvikler man for eldre, så inkluderer man alle. 

– For å få til de verdifulle og konstruktive samtalene trenger man flere former for involvering. Inkludering er en krevende investering, men kan fort gi avkastning, forteller hun. 

Men gode medvirkningsprosesser er vanskelig. Dersom man skal få faktiske resultater er man nødt til å justere forventningene til deltakerne. 

Folkemøter er ofte brukt som medvirkningsprosess, og det er en god måte å få ut informasjon til mange, men Rafoss tror ikke et folkemøte er nok alene for å få de gode innspillene, selv om det oppfyller kravene i plan- og bygningsloven. 

– Det er også lett å være litt redd for tilbakemeldingene man får i forbindelse med medvirkning, i for eksempel et folkemøte. Rafoss forteller om at mange opplever å male seg litt opp i et medvirkningshjørne, ved at man ikke legger klare nok føringer for hva man ønsker å få til med prosessen.  

Rafoss forteller at det å få de involverte til å forstå hvordan dette samarbeidet skal fungere, og hva de kan bidra med er viktig.  – Tydelig informasjon og rammer for planene må fungere som rettesnor for dialog med innbyggerne.   

Rafoss mener at det også er viktig at man får gjennomført noen tiltak relativt kjapt. 

– Større område- og transformasjonsprosjekter tar tid. Men lavterskeltiltakene viser at det faktisk skjer noe. «Benkeforslag» som de hadde i Tysvær kommune er et godt eksempel på involvering som bygger tillit. 

Tysvær kommune fikk med «benkeforslag» inn over 50 forslag til hvor kommunen skulle sette opp nye benker.  

Rafoss påpeker at medvirkning kan gi innsikt som overlever både endringer i administrasjon og politisk ledelse. 

– Man får innspill på hva innbyggerne faktisk ønsker og trenger i utviklingen av sitt lokalmiljø. Man kan med gode prosesser legge lengre planer for utvikling. Denne innsikten gir også mer effekt for de samme kronene. Når man har innsikten, så har man også flere verktøy og bedre forslag til løsninger. 

– Det er også da viktig at man får tak i morgendagens eldre i tillegg til de som er voksne i dag. 

– Tilgjengelighet og aldersvennlighet henger tett sammen, men aldersvennlighet er en mer helhetlig tilnærming. Aldersvennlighet skal ta høyde for det fysiske, det sosiale og det kulturelle, forteller hun.  

Rafoss mener at hvis man tar universell utforming og lokal kunnskap, og kombinerer dette med gode medvirkningsprosesser, så legger man til rette for aldersvennlig utvikling.