Beate Nemeth kommer til Jobb smartere for å snakke om hvordan fleksible bygg kan være en del av svaret på norske kommuners beredskapsutfordringer. Foto: Mark Ledingham/Tromsø kommune
NKF bygg og eiendom
Er fleksible bygg svaret på norske kommuners beredskapsutfordringer?
I en tid der fremtiden virker stadig mer uforutsigbar, står norske kommuner overfor en rekke beredskapsutfordringer som gjør at vi må forberede annerledes enn vi har gjort tidligere.
En nøkkel til å navigere denne usikkerheten ligger i hvordan vi utnytter og tilpasser vår bygningsmasse. Fleksible bygg kan være svaret på mange av disse utfordringene, fra demografiske skift til naturkatastrofer og sikkerhetstrusler.
Rigging for fremtidige behov
Demografiendringer betyr at behovene i samfunnet stadig endrer seg. Beate Nemeth er prosjektleder i Tromsø kommune og forteller at bygningsmassen ikke kan oppleves som statisk.
– En bygning som i dag fungerer som en skole, kan trenge å transformeres til et eldresenter eller et nødsykehus om 20 år, forteller hun.
Denne omstillingsdyktigheten i bygnings massen er ikke bare kostnadseffektiv, men også essensiell for kommunal beredskap.
– Dette krever at vi tenker nytt om bruken av våre bygg – de må designes for å kunne endre funksjon etter behov, forklarer Nemeth.
Bygg som en del av beredskapen
Bygg og infrastruktur er allerede en del av den nasjonale og kommunale beredskapen. Men hvordan skal disse strukturene tilrettelegges for å håndtere ulike kriser?
– I lys av økte sikkerhetstrusler, som en ustabil sikkerhetssituasjon i Europa, må vi vurdere nøye hva våre helsebygg og skoler inneholder av nødvendigheter som vann, mat og medisiner, forteller Nemeth.
En nylig rapport fra Sverige understreker viktigheten av å ha bygninger klargjort for slike eventualiteter, noe som innebærer å ha en robust forsyningssikkerhet og tilgang til essensielle reservedeler – en utfordring som ble tydelig under pandemien da tilgangen på for eksempel heisdeler ble kritisk.
Langsiktig tenking i beredskapens tjeneste
Det blir stadig mer tydelig at reaktiv tilnærming til bygningsforvaltning – å «løpe etter» problemene – er både dyrt og ineffektivt.
– En proaktiv og scenariobasert tilnærming er derfor nødvendig. Kommuner må utføre grundige tilstandskartlegginger og ha klare rammeavtaler på plass for å sikre tilgangen på kritiske byggdeler, forteller Nemeth.
I tillegg forteller Nemeth at kommunene må ta høyde for geografiske og infrastrukturelle særegenheter, som i Nord-Norge hvor transportmulighetene er begrensede og ofte avhenger av kritisk infrastruktur som kan være sårbar i krisesituasjoner.
Energiforsyning og selvstendighet
Energiinfrastrukturen i Norge er delt, og mange bygninger kan være ubrukelige uten strøm. – Dette viser at vi har et behov både for lokale energiløsninger og en reduksjon av energibehovet til et minimum. Dette vil ikke bare ville styrke beredskapen, men også være gunstig for miljøet, forklarer prosjektlederen.
Til Jobb smartere, i oktober, kommer Nemeth for å snakke om fleksible bygg som en del av en helhetlig og langsiktig planlegging for å sikre at bygningsmassen kan støtte opp under nasjonale og kommunale beredskapsplaner.
– Fleksible bygg som kan tilpasse seg fremtidige krav og kriser, er viktig for å opprettholde sikkerheten og funksjonaliteten i norske samfunn. Kommunenes evne til å integrere disse prinsippene i sin planlegging vil være avgjørende i årene som kommer, avslutter Nemeth.
