800px-Liknes

Stedsutvikling

Flomsikring som attraksjon i Kvinesdal sentrum

Hvordan kombinere sentrumsutvikling og ny teknologi for å skape effektive flomsikringstiltak mot 200-års flom? Det har 4 Bachelorstudenter ved Universitetet i Agder sett på i samarbeid med Kvinesdal kommune og NVE. 

Skjermbilde 2019-10-25 kl
Foto: Kirkegården på Liknes med og uten flom

Innledning

Flom har preget nyhetsbildet i Norge de siste årene. Kraftig nedbør, gjerne i kombinasjon av snøsmelting fører til at elver renner over sine bredder. I fremtiden vil klimaendringer som kraftig nedbør og høyere temperaturer føre til hyppigere og større flommer. Flom har medført store ødeleggelser på privat og offentlig eiendom, infrastruktur har blitt stengt og flere husstander har blitt evakuert. Flomsikring har derfor blitt et aktuelt tema de siste årene, da flere tettsteder mangler tilstrekkelig flomsikring. 

Dette er en bacheloroppgave innen Byggdesign ved Universitetet i Agder. Kvinesdal kommune har gitt oppgaven i forbindelse med sentrumsutvikling, samt utvikling av pågående prosjekt hvor sikring av Kvinesdal sentrum (Liknes) mot 200-års flom er problemstillingen. Oppgavens dagsaktuelle temaer, gruppens interesse for flomfaget og teknisk planlegging la grunnlaget for valget av denne oppgaven. 

En problemstilling er utarbeidet hvor hensikten er å sikre Liknes mot en 200-års flom, samt bevare tilknytningen til elven. Oppgaven tar for seg hvordan en flomsikring kan utformes, samtidig som den legger til rette for sosiale møteplasser og grønnstruktur. 

Målet med oppgaven er å inspirere Kvinesdal kommune i sentrumsutviklingen og utformingen av en flomsikring.

Utforming av flomsikring
Foto: Forslag til utforming av flomsikring

Samfunnsperspektiv

Rapporten «Klima i Norge i 2100» legger frem at det i fremtiden vil forekomme mer hyppig og kraftig ekstremvær som følge av klimaendringene. Den ligger som et svært viktig grunnlag for kommuner og etater på hvilke tiltak som bør bli gjort for å tilpasse et klima i endring. Hvor ekstreme disse klimaendringene blir, er avhengig av de globale klimagassutslippene [18]. På bakgrunn av dette er det viktig at vi innretter oss på en fremtid med hyppigere forekomst av ekstremvær samt hvilke skadeomfang som kan inntreffe, og ikke minst hvordan dette kan forebygges. 

Hyppigere ekstremvær i form av ulike værsituasjoner gjør urbane områder og tettsteder mer sårbare. Dette kan medføre store ødeleggelser på bygninger og konstruksjoner. Flommer kan føre til skred, som også vil skade bebyggelse i nærområder. Konstruksjoner av kulturhistorisk verdi kan gå tapt i flom som følge av ekstremvær. For å unngå dette er det viktig å flomsikre slik at en kan forebygge ødeleggende flomsituasjoner i urbane områder og tettsteder. 

Sikkerhet spiller en stor rolle i et samfunn når det kommer til ekstremvær. Det er viktig at innbyggere føler seg trygge, og ikke minst at bebyggelse og infrastruktur er beskyttet mot flom. Sikring av urbane områder kan bli gjort på flere måter, ofte går dette utover tilknytningen til elven. Det er populært med bebyggelse og utforming av sosiale møteplasser langs elver, det er derfor et økt behov å utforme flomsikring som ikke skjermer for elven. 

Ekstremværet viser en betraktelig endring i økosystemet ved at evnen til å beskytte mot flom og andre naturkatastrofer blir svekket. Dette er med på å gjøre økosystemene sårbare, som er truende for ulike samfunn. Økosystemer er essensielle ressurser fra naturen som står for drikkevann, mat og andre viktige råvarer. Klimaendringene kan være med på å redusere arter, individer og organismer i ulike økosystem. Flomsikringstiltak som tar høyde for dette, og ikke virker ødeleggende kan være med på å opprettholde et velfungerende økosystem [19]. 

Det er et faktum at menneskers velvære og atferd blir påvirket av det fysiske miljøet de ferdes i [20]. Det vil derfor være nyttig å etablere ulike sosiale møterom i et samfunn. Dette kan være utvikling av torg, badeplasser og parker i urbane områder som hver for seg kan virke positivt på både velvære og atferd for mennesker som oppholder seg der.

800px-Liknes
Foto: Oversiktsbilde over Liknes i Kvinesdal kommune

Problemstilling

I 2015 ble Kvinesdal kommune rammet av storstormen Synne. Dette førte til at elven Kvina som renner gjennom Kvinesdal sentrum, rant over sine bredder. Det ble påført store ødeleggelser i Liknes. I etterkant av dette startet Kvinesdal kommune å se på flomsikringstiltak mot 200-års flom for å hindre nye ødeleggelser. Hovedfokuset er å flomsikre elven fra å renne inn i sentrumsområdet. Det vil også være viktig å se på overvann som skal ha mulighet til å renne ut fra tettbebyggelse i sentrum, og ut i resipienten. 

For å beskytte mot fremtidige flommer er det nødvendig med flomsikringstiltak i Liknes. Kvinesdal kommune ønsker utvikle et mer attraktivt sentrum som trekker både innbyggere og besøkende. For å bevare tilknytning til elven er det ønskelig å foreslå en flomsikring som ikke skjermer for utsikt, samtidig som den fremstår som en attraksjon.

Hvordan utforme en flomsikring som sikrer mot 200-års flom, og samtidig fremstår som en attraksjon i seg selv?
For å kunne svare på dette, ble det sett nærmere på følgende underspørsmål:

  • Hvordan skal flomsikringen utformes for å tilfredsstille kravene til Kvinesdal kommune?

  • Hvordan bygge flomsikringen slik at den ikke hindrer overvann i å renne ut fra sentrum?

  • Hvordan skal flomsikringen utformes slik at den fremstår som en attraksjon?

Skjermbilde 2019-10-25 kl
Studentene: Kari Nødland, Heidi Olsen, Ida Seierstad og Iren Valleraunet

Bacheloroppgave

Dette er en bacheloroppgave som ble levert våren 2019 og er skrevet av Kari Nødland, Heidi Olsen, Ida Seierstad og Iren Valleraunet som har studert ved Institutt for ingeniørvitenskap ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder. Studentene har samarbeidet Jostein Røyseland i Kvinesdal kommune og Anders Skalleberg i NVE. 

Bacheloroppgaven kan leses i sin helhet her