BFO, NKF, Norsk Vann og NBLF
Forslag til endring i Brannforebyggingsforskriften
Brannfaglig fellesorganisasjon har sammen med NKF, Norsk Vann og Norsk Brannbefals Forbund sendt brev til Justis- og bederskapsdepartementet og DSB. Bakgrunnen for brevet er et felles ønske om endring av Brannforebyggingsforskriften.
Brevet til Justis- og beredskapsdepartementet og DSB er ført i pennen av Arnstein Fedøy. Febøyd er styremedlem i Brannfaglig fellesorganisasjon og saksbehandler for slokkevannsveilederen som organisasjonene lager i felleskap.
Viser til Forskrift om brannforebygging (FOB) § 5 Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger, 2. ledd: «Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.» Dette ønskes endret til: «Kontrollens og vedlikeholdets omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.»
I tillegg bør også veilederen under § 5 få en utdyping som følger, Hva skal vedlikeholdes? «Alle sikkerhetsinnretninger skal vedlikeholdes, men kravet til vedlikeholdet strekker seg i noen tilfeller utover selve sikkerhetsinnretningen. Et godt eksempel på dette er de vannbasert stasjonære slokkeanleggene (skum, vanntåke og sprinkler). Disse har blitt prosjektert under gitte forutsetninger om tilgjengelig minimums trykk og vannmengde. Da må også vedlikeholdet inkludere vannledning, slik at den også opprettholder sin funksjon til slokkeanleggene. Dette gjelder også vannledning til brannhydranter.»
Bakgrunn
Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) har gjennom sine medlemmer erfart at dag stor forskjell i hvordan den enkelte kommune og det lokale brannvesen vurderer og praktiserer krav og løsning rundt slokkevann. BFO derfor tatt initiativ til å lage en slokkevannsveileder, som kan få frem lov- og forskriftskrav og gode forslag til en mer helhetlig og lik praksis på dette området. Med på dette arbeidet er både Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), Norsk Vann (NV) og Norsk Brannbefals Landsforbund (NBLF).
I forbindelse med dette arbeidet ser vi på mange sider av slokkevann, og vil både komme med forslag til endringer og stille spørsmål av prinsipiell betydning. En av de tingene vi ser er stort behov for, er presisering i forskrift gitt av krav i Brann- og eksplosjonsvernloven. Blant annet § 6 2. ledd. «bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller annen ulykke skal holdes i forsvarlig stand og at det skal påses at disse til enhver tid virker etter sin hensikt.»
I den senere tid har både BFO sine medlemmer og brannvesenet erfart at tilsynelatende tilgjengelig slokkevann fra vannledning ikke er til stede. Har tatt med bilder fra et sprinkleranlegg installert på midten av 1980-tallet i Lier kommune, der det er meget god vannforsyning fra vannverket, men slik ser ventiler og filter ut, etter 35 år uten å være vedlikeholdet:
Status i saken er at 125m med 200mm rør er så tilgrodd, at selv etter innvending høytrykksspyling må hele vannledningen graves opp og nytt rør legges ned. Vannledning inn, forsyner også brannhydrantene på eiendommen.
Slokkevannssikkerhet og bærekraft
Det har vist seg svært vanskelig å få eier til å forstå at vedlikehold av vannbasert slokkeanlegg, også innbefatter vannledningen inn og eventuelle brannhydranter på eiendommen. En presisering i forskrift og med forslag til tillegg i veiledninger slik vi har foreslått, er etter alles mening meget nødvendig for sikre slokkevann til både slokkeanleggene og brannvesenets innsats.
Videre kan vi heler ikke se at dagens praksis er forenlig med bærekraftig utvikling. Dette er sløsing med våre felles ressurser.
Krav til kompetanse
I veiledningen under § 5, Hvordan kan eier sørge for kontroll og vedlikehold av sikkerhetsinnretningene? 3. ledd står følgende: «I komplekse byggverk kan dette stille store krav til kompetanse.» Vi ønsker å føye til følgende: «For sikkerhetsinnretningene som har vært underlagt Plan- og bygningsloven, er krav til kompetanse angitt i Forskrift om byggesak.»
Dette for å presisere at ordet kompetanse og hvilken kompetanse som kreves for kontroll og vedlikehold er definert i SAK-forskriften.
Krav til varsling
Til slutt ønsker vi å ta opp et forhold til. Brann- og eksplosjonsvernloven § 5 er veldig klar på at enhver «straks skal underrette de som er utsatt for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentral. Det samme gjelder ved overhengende fare for en slik hendelse.»
Forholdet om overhengende fare, når f.eks. slokkeanlegg ikke har noen forutsetning for å virke, er fylt med hydrogengass, osv. er ikke videreført i FOB. Spesielt alvorlig oppfattes dette av oss, i og med at dette ikke presisert å særskilt gjelde de som har tatt på seg et ansvar for kontroll og vedlikehold av sikkerhetsinstallasjonene. I dag har disse bare et rent privatrettslig forhold til eier og ingen til myndighetene. Dette er sannsynligvis den største grunnen til at bare ca. 20 % sprinkleranleggene som har kontroll og vedlikehold (enda dårligere tall for skum og vanntåke). Mange eiere bryr seg ikke med å ha orden på disse sakene, og da hjelper det ikke at forskrift er utydelig på dette forholdet. En varslingsplikt ville ha hatt enorm påvirkning for å få oversikt over anleggene og brannvesenet kunne da fulgt opp sakene der eier ikke vil følge lov og forskrift.
