Utleirvegen, Trondheim. Foto: Bård Nonstad, Statens vegvesen

Utleirvegen, Trondheim. Foto: Bård Nonstad, Statens vegvesen

Kommunalteknikk: Veg og trafikk

God planlegging gjør gang- og sykkelvegene attraktive og tilgjengelige hele året

Hva er det som kjennetegner en god gang- og sykkelveg i et driftsperspektiv og hvordan skal vi klare å oppnå det? Det viktigste er å planlegge godt.

Tekst:
Katja Rekilä, Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Tor Erik Saltnes, ViaNova
Stein Brembu, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bevegelse 2
Mangelfull overbygging gjør at gang- og sykkelvegen ikke tåler norsk klima og belastning av driftskjøretøy. Dette kan føre til store skader etter hvert. Ved god planlegging for helårsbruk er gang- og sykkelvegene lettere å drifte og dermed bedre tilgjengelig for myke trafikanter og oppleves både trygge og attraktive året rundt. Bildet er fra Eidsvolls gate i Trondheim. Foto: Bård Nonstad, Statens vegvesen.

Det må tenktes på drift og vedlikehold i planleggingen

Skal gang- og sykkelvegene fungere godt hele året, må drift og vedlikehold legge premisser for den fysiske planleggingen. Dette gjelder både reguleringsplan og byggeplan.

Planleggingen må ta hensyn til hvilke driftskjøretøyer som skal brukes. Vegoverbygning og vegdekke ødelegges hvis det ikke er bygget solid nok. Driftskjøretøyene er vanligvis dimensjonerende også for linjeføring, bredder og frihøyder. 

ViaNova har gjennomført en kunnskapsundersøkelse på oppdrag fra Statens vegvesens forsknings- og utviklingsprogram BEVEGELSE. Undersøkelsen er knyttet til «Drift, metoder og utstyr» for gang- og sykkelveger. Det er sett på ulike typer g/s-veg som gang- og sykkelveg, sykkelveg, sykkelveg med fortau, sykkelfelt, gangveg, fortau og bussholdeplass. Rapporten ligger her: goo.gl/ad5wDt
 

Standarden må være helhetlig

Driften og vedlikeholdet kan gjennomføres effektivt hvis anlegget er tilpasset det aktuelle vegnettet. Det må tilstrebes en enhetlig standard på rutene. Dette er viktig i den fysiske planleggingen. Det er også av stor betydning at ulike vegholdere og entreprenører samarbeider godt slik at det unngås standardsprang på én og samme sykkelrute.Det må også tenkes helhet på hver enkelt parsell. For maskinell drift trengs det minst 2,5 m bredde, og denne bredden bør være så gjennomgående som mulig. Skilt, gatemøbler og beplantning er dessverre alt for ofte til hinder for effektiv drift. 

Med manglende drenering og tverrfall renner smeltevannet tvers av ferdselsarealet, fryser og skaper glatt og farlig forhold for trafikantene. 

Premisser for planleggingen

ViaNova vurderer at kravene i vegvesenets håndbøker i hovedsak er rimelige og gode så lenge de settes inn i en sammenheng med drift- og vedlikeholdsvurderinger. Det må tas hensyn til lokale forhold. De mest sentrale utformingskravene med hensyn til drift og vedlikehold

Statens vegvesen gjennomfører i 2017 – 2021 et FoU-program kalt «BEVEGELSE» som omhandler innsatsnivå og metoder for drift og vedlikehold som fører til økt gang- og sykkeltrafikk. Arbeidet i programmet er delt inn i 4 arbeidspakker:

1. Trafikantenes behov og forutsetninger
2. Drift, metoder og utstyr
3. Kontrakter, samarbeidsmodeller og brukeroppfølginger
4. Konklusjoner, anbefalinger og implementering

Bevegelse 4
Byåsveien ved Åsveien skole i Trondheim. Foto: Kai Rune Lysbakken, Statens vegvesen.

Anbefalinger for videre arbeid

ViaNovas rapport anbefaler videre arbeid innen tre hovedområder:

  1. Innarbeide krav knyttet til drift og vedlikehold i normaler og retningslinjer.
    1. Fastlegge krav til prosjekteringsforutsetninger for drift og vedlikehold samt driftsopplegg spesielt knyttet til håndtering av snø og snøopplag
    2. Utvikle normerte løsninger hvor hensynet til drift og vedlikehold er ivaretatt
    3. Utrede konsekvenser av målet om at trafikkveksten i byer skal tas av gående, syklende og kollektivtrafikk, og hvilke krav dette setter til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger
  2. Utvikling og utprøving av ny utforming av gang- og sykkelveger
    1. Utrede konsekvenser av nye sykkeltyper i forhold til utforming
    2. Teste alternativ utforming av sykkelveg med fortau
    3. Teste sykkelfelt med snølagringsfunksjon
    4. Utrede bruk av differensiert vegstandard sommer og vinter e. Evaluere og teste bruk av ulike dekketyper (materialer, farge m.m)
  3. Vurdere utvikling av en felles standard for drift og vedlikehold for offentlig veg for alle vegholdere samt private med ansvar for gang- og sykkelarealer.