Oslobygg KF / NTNU / Bufdir
Hva skjer når alle undervisningsrommene på en skole får lydutjevningsanlegg?
I 2021 fikk seks skoler i Oslo installert lydutjevningsanlegg i alle undervisningsrom. Hvilken umiddelbar effekt hadde det for elevene, lærerne og undervisningen? Dette har NTNU samfunnsforskning undersøkt. Nå er rapporten klar og den lanseres på et seminar den 12. mai.
I innovasjonsprosjektet «Forbedret lydmiljø i Oslo-skolen», fikk seks skoler installert lydutjevningsanlegg i alle undervisningsrom slik at talelyden skulle komme godt frem til alle. I motsetning til lydforsterkningsanlegg, som gjør lyd fra en mikrofon høyere, er lydutjevningsanlegg designet for å gjøre lyd og særskilt tale tydelig og tilgjengelig for alle i et rom. Tradisjonelt er dette en teknologi som tilbys hørselshemmede elever, men nyere forskning peker på lydutjevningsanleggenes potensiale som inkluderingsteknologi og kan gi positive effekter for mange elevgrupper med ulike behov.
Prosjektet Forbedret lydmiljø i Oslo-skolen
Oslobygg KF (tidligere Undervisningsbygg Oslo KF) arbeider aktivt med sosial bærekraft og med å sikre flest mulig likeverdige muligheter for samfunnsdeltakelse gjennom universell utforming. For å legge til rette for en inkluderende arbeidsplass og et inkluderende læringsmiljø, har etaten brukt mye ressurser på lydmiljøet. Et godt lydmiljø har positive effekter for læring, helse og inkludering. Godt lydmiljø som gir god taletydelighet, har mye å si for manges muligheter for likeverdig deltakelse. Tiltak som gir forbedrede lydmiljøer i undervisningsbygg, vil derfor være direkte samfunnsnyttige tiltak, konkluderte Undervisningsbygg. De satt derfor i gang et pilotprosjekt de kalte «Forbedret lydmiljø i Oslo-skolen».
De var allerede i gang med å oppgradere eksisterende bygningsmasse til universell utforming. I tillegg til oppgradering av de romsakustiske forholdene, ble det i perioden 2020–2021 installert lydutjevning i 160 undervisningsrom på seks skoler i Oslo. Målet med prosjektet var å skape god lyd for alle ved at talelyden skulle komme godt frem til alle. I forbindelse med prosjektet fikk om lag 300 lærere og ansatte på de seks skolene teoretisk opplæring knyttet til lydmiljøet og praktisk opplæring knyttet til de nye installasjonene.
Med støtte fra Bufdirs tilskuddsordning, ble det i forbindelse med prosjektet også laget en veileder for installering av lydutjevningsanlegg i skoler (PDF 0,5 MB), i regi av Universell Utforming AS og i samarbeid med Undervisningsbygg/Oslobygg.
For å få mer kunnskap om erfaringer fra tiltaket, ble NTNU samfunnsforskningsavdeling for inkludering og mangfold i Trondheim engasjert av Undervisningsbygg for å studere effekten av tiltaket nærmere. I prosjektet ønsket kommunen mer kunnskap om bruk av lydutjevningsanlegg i undervisningsbygg og hvordan denne teknologien blir opplevd av brukerne. Etter at par måneders bruk av lydutjevningsanleggene, ble både ansatte og elever intervjuet.
Ingen umiddelbare effekter på pedagogisk praksis, men bedre læringsmiljø
Gjennom forskningsprosjektet har man studert tidlig fase av implementeringsprosessen for lydutjevningsanleggene, har hatt hovedproblemstillingen «Hvilke umiddelbare opplevde virkninger gir bruk av lydutjevningsanlegg for læringsmiljøet i de grunn- og videregående skoler som omfattes av prosjektet? Dette innebærer også å få mer kunnskap om hvordan tiltaket påvirker orden, struktur og det sosiale miljøet i en klasse, hvordan det påvirker læringsmiljøet med tanke på pedagogisk, innarbeidet praksis, og lærere og elevers kommunikasjon og samhandling. Temaet stigmatisering og andre relevante områder ble også belyst.
Metodisk ble problemstillingen søkt besvart gjennom ulike kvalitative forskningsmetoder, som fokusgruppeintervju, individuelle intervju og observasjoner ved skolebesøk
Resultatet av studien viser at teknologien ganske umiddelbart viser sin nytte for dem som tar den i bruk. Utstyret viste seg å være enkelt å bruke, og opplæringen av brukerne foregikk på en hensiktsmessig måte. Det var ikke mye som tydet på at lydutjevningsanleggene i en tidlig fase bidrar til pedagogisk praksisendring på de skolene der de er installert, men de bidrar allikevel til et forbedret læringsmiljø og reduserer stigmatiseringen for hørselshemmete elever som er avhengig av slikt utsyr, ettersom alle bruker det, ikke bare dem.
