Kan redusert strømstøtte fremskynde nye energivaner?

NKF ga denne uken sine høringssvar til Olje- og energidepartementet. Administrerende direkør Kirsti Kierulf er påpeker at noe av det viktigste i foreningens høringssvar er at vi går bort fra tanken om "mer". 

– Vi mener at en reduksjon i strømstøtten kan være med på å fremskynde energivaner. I tillegg må vi bruke mindre areal og mindre energi, foretter Kierulf.

I tillegg er NKF opptatt av at nasjonale myndigheter må bestemme seg for hvor de koordinerende rollene skal ligge og hvordan kompetansen som allerede finnes, skal formidles og foredles.

– Vi har pekt på at NVE bør ha en korrdinerende rolle fordi det vitkigste klimatiltaket er riktig energibruk. Samtidig må den komptansen som allerede finnes gjøres tilgjengelig. Der har vi selvfølgelig tenkt at NKF med samarbeidspartnere har en naturlig rolle, avslutter Kierulf.

Hele høringssvaret til NKF kan du lese under.
 

NKF er en ideell organisasjon av, og for, norske kommunalteknikere. Foreningen er delt opp i fagfora for byggesak, bygg og eiendom, plan og miljø, digital og veg og park. NKF skal jobbe for å dele kunnskap og skape relasjoner på tvers av kommunegrenser. 

Foreningen har over 400 virksomhetsmedlemmer og kommunene som er medlem i NKF dekker 99,5% av den norske befolkningen Over 1.000 kommunale enheter er aktive i foreningens nettverk. 

Under følger NKFs innspill:

NKF stiller seg bak kommisjonens underliggende ønske om et taktskifte. Dette får vi bare til om politikk og administrasjon samhandler hensiktsmessig. I mange norske kommuner jobbes det allerede med politiske bestillinger på energi- og arealeffektivisering. Kunnskapsdelingen på tvers av kommunegrenser kombinert med rammebetingelser som skaper insentiver for energieffektivisering og -produksjon. 

Norsk Kommunalteknisk Forening ønsker at en prosentsats av de 32 milliardene som i dag brukes i drift tillegges kommunene som tilskudd for å slippe løs energieffektiviseringspotensialet som ligger i norske kommuner. 

Norsk Kommunalteknisk Forening mener at en ambisjon som kan legges til er å bruke mindre av alt. Skal vi redde klimaet må vi bruke mindre areal og mindre energi. Dette bør også reflekteres i ny politikk knyttet til energi-behov. Vi kan ikke fortsette ved å «ofre areal» for mer energi. 

NKF mener at kommisjonen ikke har tenkt stort nok når det gjelder lokal energi- og varmeproduksjon på dagens bygningsmasse. Vi har en rekke eksempler fra våre medlemmer (Oslobygg, Drammen Kommune, Tvedestrand, Sandnes kommune, Bergen Kommune er noen av mange) som på enkelte bygg har gjort seg helt uavhengig av ekstern energitilførsel for varme til byggene sine. 

NOU er en god mulighet til å tenke ny energi-politikk. Offentlig tjenesteyter er en storforbruker av energi til oppvarming av bygg. En liten andel virkemidler vil utløse et stort potensiale for alternative energibruk i Norske kommuner, enten det er ved nye prosjekter innen bygg- og anlegg, eller omlegging og fornyelse av dagens driftsmodeller. Prosjektene forbruker også mindre varer, enn eksterne produksjon og gir lokal beredskap. Vi vet vesentlig mer om konsekvenser og det er lav risiko. 

KS med sin politiske ledelse og NKF, Samfunnsbedriftene og Norsk Vann med sin administrative ledelse, er fire interesseorganisasjoner som når sektoren raskere og mer effektivt enn om alt går gjennom politiske ledelse. Endring og innovasjon av energibruk starter og gjennomføres hos de ansatte i sektoren. Vi ser fra tidligere erfaring, at når kompetanseoppdraget gis til politiske styrte organisasjoner går det saktere. 

NKF mener at kompetanse modellen på sikre et bredere samarbeid hvor vi spiller på samme lag. Dette har vi testet ut i februar, med en rekke webinarer om energi til fredagskaffen sammen med KS og NVE. Raskt og kostnadseffektivt spilte vi hverandre gode. Vi brukte og samlet inn eksisterende kompetanse hos våre medlemmer og delte i digitale kanaler. Webinarene blir gjort tilgjenglig på eLærings-plattoformene til KS og NKF i medio-mai og kan raskt utvikles til å nå alle som vil lære for å endre sine energikilder og vaner. 

NKF mener at den regionale modellen med å peke på fylkeskommunen for kompetansespredning kan fort forsinke behovet for kunnskap. Et fremtidsrettet kompetansesenter bruker og samarbeider. Senteret som en virtuell organisasjon kan tilgjengeliggjør med små midler, raskt og fortløpende. Her har kommisjonen en mulighet til å tenke nytt ikke bare for sektoren, men også i samhandling med næringslivet. NKF ønsker å være en medspiller i en slik sentermodell og inviterer alle til å benytte våre etablerte nettverk innen bygg- og anlegg som kanaler for utspill og innspill i årene som kommer.

Norske kommuner er store energibrukere. NVE og DiBK meldte i 2022 at det er potensial for 23,6 TWh energieffektivisering i norske bygg. Kommunene har ansvaret for helårsidrett, dedikerte formålsbygg og inneklimaet i disse og infrastruktur over og under bakken. 

Ved å redusere strømstøtten noe tror vi at vi raskere vil fremskynde nye varige energivaner hos offentlige tjenesteytere og husholdninger. 

Plan- og bygningsloven må åpne for enkel håndtering av lokale installasjoner for vind- og solkraft på dagens bygningsmasse. 

TEK17 er harmoniseres med kravet om energieffektivisering, men bør ytterlig forsterkes. Det bør også sees på bedre informasjon, kanskje en oppdatering av TEK 17 mot § 25.2 i Plan og bygningsloven for å sikre at kommunene jobber rett med areal-planer og reguleringsplaner på prosjekter opp mot energieffektivisering og alternative varmeforsyningskilder som fjernvarme. 

Konsesjonskrav må forenkles og lokal strømproduksjon må kunne brukes på tvers av kommunenes enheter uten å søke om konsesjon når en går over 1 GWh. 

Norske kommuner har over lang tid hatt et tett og godt samarbeid med NVE. Kompetansen til NVE er utløsende for at vi som nasjon etablerer nye energi-vaner og tenker innovativt. Vi tror kapasiteten i NVE bør økes og samarbeidet mellom NVE, DIBK og Statens Vegvesen styrkes. Kommunen, NVE og SVV som myndigheter med vedtaksrett til plan- og bygningsloven utløser i dag et for stort antall konflikter og forsinkelser. Vi har ikke tid til dette om vi skal sikre at vi bruker mindre energi og alternativ energi, samtidig som vi tenker på klimaet. 

NKF foreslår å vurdere bruk av ny teknologi som Kunstig intelligens opp mot informasjon samlet inn fra nasjonale og lokale løsninger for drift av anlegg og bygg. Dagens anlegg og bygg er i stor grad optimalisert med digitale løsninger. Disse data kan brukes til langt mer enn optimal drift, de kan også sammenstilles og i større grad enn tidligere gi oss nasjonale styringsdata i sannere tid, når vi bruker kunstig intelligens. NKF foreslår og la seg inspirere av dansk miljø portal, se på Viken Fylkeskommunes energi-dashboard fra 2021 og eventuelt andre piloter. Tilgjengelig data fra styringsprodukter for bygg- og anlegg, koblet mot kunstigintelligens fra MS og Google vil gi oss helt andre løsninger enn vi kan forestille oss, men må tro på. De store internasjonale leverandørene vil i høy takt introdusere en rekke KI produkter i det norske markedet. 

Data om energieffektivisering kan gi høy innovasjonstakt i digitale løsninger, ved bruk av KI. Det vil koste vesentlige mindre enn dagens modeller for offentlig digitalisering, gå raskere og gi oss mer informasjon. Det vil også utløse et næringspotensial for små innovative selskaper til å lage løsninger for Norge som kan ha internasjonalt potensiale. Her vil offentlig sektor som kunder være en pådriver til en næringsutvikling som vil bygge på tradisjonen i Norge om industriutvikling rundt energikilder som vann og olje. Vi anbefaler ikke et slikt program etter etablerte modeller, men å tørre å tenke nytt, annerledes og med høy tillitt til mennesker vilje og motivasjon til å gjøre ting på annen måte. 

På vegne av Norsk Kommunalteknisk Forening 

Kirsti Kierulf 

Adm.dir