Kommentar til: "Bærekraftig bygging i fem punkter"

John-Erik Reiersen
Daglig leder
Betongelementforeningen

27. februar ble det publisert et innlegg på NKFs hjemmeside med tittelen «Bærekraftig bygging i fem punkter». Overskriftene og ingressen kan vi stille oss hundre prosent bak: «Bærekraftig bygging handler om å tenke helhetlig og være en ansvarlig innkjøper». Men deretter følger dessverre noen usannheter og upresisheter som må kommenteres. Skal innkjøpere lykkes med å ta mer bærekraftige beslutninger må vi bidra til at de bygges på kompetanse og fakta.

Innlegget er skrevet av PEFC Norge, en organisasjon som arbeider for å fremme salg av trevarer. På samme måte som vi representer betongindustrien, har vi begge våre særinteresser. Sammen har alle et felles ønske om et mer bærekraftig samfunn. Og nettopp derfor er det viktig at vi ikke bidrar til å spre feilinformasjon, men holder oss til fakta, og dermed bidrar til kompetanseheving for å spille norske innkjøpere gode på miljøriktige valg. Tre er ikke bedre eller mer miljøvennlig enn betong, ei heller motsatt. Verden er mer nyansert enn som så. Derfor er det viktig at norske politikere og innkjøpere holder tungen rett i munnen før de tar beslutninger med gode miljøintensjoner, uten å risikere å løpe en bransjeorganisasjons ærende.

• Les "Bærekraftig bygging i fem punkter" her

Det er for det første ikke riktig at «Bruk av tre i bygg er opplagt klimavalg, vi snakker om vinn-vinn». Hvilket byggemateriale som er mest miljøvennlig kommer an på. Alle materialer, inkl. tre og betong, har fordeler og ulemper i et bærekraftperspektiv. Det er derfor viktig at innkjøpere ikke forhåndsbestemmer seg for et gitt byggemateriale er miljøriktig. Noen ganger vil betong være riktig, andre ganger tre, stål, aluminium og annet.

Videre, artikkelforfatterens feilinformasjon om hva som bidrar til reduserte klimagassutslipp forvirrer ytterligere, slik som påstanden «Bruk av massivtre gir typisk utslippsreduksjon på over 50% i byggeprosjekter». I tillegg til at tallet er feil, måles et materiales miljøvennlighet best ved å måle hele livsløpet, fra stenen tas ut av fjellet eller skogen hogges, til bygget rives, gjenbrukes og ombrukes. Bærekraft handler om de langsiktige miljøkonsekvensene. Vi kan derfor ikke trekke ut vilkårlige deler, men må se miljøregnestykket for hele livsløpet. Disse valgene gjøres ikke av oss som representerer betongbransjen, eller PEFC som representerer trebransjen, de riktige valgene gjøres kun ved å gjennomføre livsløpsvurderinger (LCA) basert på anerkjent metode. PEFC kan altså ikke bestemme, eller vedta hva som er miljøriktig. 

Ja, innkjøpere har rett til (og bør) stille miljøkrav til byggevarer i anskaffelsesprosessen. Det er samtidig viktig at miljøkravene stimulerer til utvikling og innovasjon hos byggevareprodusentene. Det virker derfor mot sin hensikt om innkjøper allerede i konkurransegrunnlaget har en preferanse for et spesifikt materiale. Hvis det er riktig referert til i innlegget, at «Lillesand kommune gikk ut med anbud på nye omsorgsboliger i massivtre», så er det et eksempel på en svært uheldig praksis. Det kan både være diskriminerende, ødelegge konkurranseinstituttet, øke kostnadene for kommunen og redusere innovasjonskraften i industrien. I verste fall vil en slik innkjøpsadferd også motvirke det grønne skiftet ved at de miljøriktige valgene aldri foretas. Massivtre er ikke nødvendigvis det miljøriktige valget i norsk sammenheng. Hvilket material som vil bidra mest til det grønne skiftet kommer an på hva som skal bygges, hvor det bygges, byggets levetid og funksjon. Miljøkriterier må være materialnøytrale. Det er det bred faglig enighet om.

Innlegget referer også til «tredriverordningen», som bl.a. Innovasjon Norge finansierer. Dette er også en uheldig praksis, som bidrar til å undergrave bærekraftsmålet og hensynet til likeverdig og kunnskapsbasert praksis. Denne ordningen burde legges ned og pengene heller brukes på rådgivere som hever kompetansen på miljøriktige anskaffelser for innkjøpere i offentlig og privat sektor.

Næringsaktører som sprer et inntrykk om at et materiale generelt er det beste for miljøet skaper en destruktiv trend. Kunnskapsbasert innovasjon og utvikling undergraves, i tillegg til at innkjøpere påvirkes til å fatte beslutninger som er lite miljøvennlige og kostbare. La oss derfor slutte å spre usannheter om at det ene byggematerialet generelt er bedre enn det andre.

La oss heller sammen bidra til å heve kompetansen på materialers miljøegenskaper i et livsløp, slik at vi kan bygge et mer bærekraftig samfunn. La oss også være enige om at ansvarlige næringsaktører her et felles ansvar for å skille markedsføring fra kunnskapsbasert viten, på den måten kan vi spille innkjøper enda bedre.