Ledninger

Infrastruktur

Krav til innmåling og dokumentasjon av ledninger i grunnen, sjø og vassdrag mv.

Reglene i plan- og bygningsloven § 2-3 Opplysninger om infrastruktur i grunnen mv. er ment å sikre en nøyaktig og pålitelig innmåling av ledninger og annen infrastruktur, og gjøre det enkelt å få tilgang til denne informasjonen. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. juli 2021.

Bakgrunnen er at en stadig større del av samfunnets infrastruktur legges i grunnen både av praktiske, sikkerhetsmessige og estetiske hensyn. Forsvarlig forvaltning og vedlikehold av ledningsnettet er en forutsetning for å ta vare på verdiene denne infrastrukturen representerer. Gjenanskaffelsesverdien for vann- og avløpsledningene alene er beregnet til over 500 milliarder kroner.

Utfyllende regler er gitt i forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften). Forskriften inneholder nærmere regler om hvilke ledningsanlegg som er omfattet, ledningseiers plikt til å dokumentere egne anlegg, krav til utlevering av opplysninger om anlegget, påvisning av anleggets beliggenhet på stedet, plikten til å tilbakerapportere til andre ledningseiere etter gravearbeider som berører deres anlegg, frister og betaling for utlevering av dokumentasjon, og forholdet til taushetsplikt m.m. Kravene til innmåling og dokumentasjon gjelder ny infrastruktur og vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Kravene til utlevering av dokumentasjon om ledningsanlegg og påvisning vil imidlertid gjelde både nye og eksisterende anlegg.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2021 samtidig med lovbestemmelsen. Reglene om tilbakerapportering og om betaling for ledningsinformasjon trer i kraft fra 1. januar 2022.

Det er gjort følgende endringer av materiell art i forhold til forskriftsutkastet som ble sendt på høring:

  • Ledninger for kuldeutveksling inngår nå i definisjonen av ledningsnett. (jf. § 2 bokstav b)
  • Begrepet «offentlig ledningsnett» er endret til «allmennyttig ledningsnett». Dette er gjort for å unngå misforståelse med hensyn til om eierskap skal ha betydning for ansvar etter forskriften. Begrepet «offentlig» kan forstås på flere måter. Det vil nå ikke være tvil om at allmennyttig ledningsnett vil omfatte både offentlig- og privateide ledningsnett.
    (jf. § 2 bokstav c)
  • Begrepet «privat ledningsnett» er endret til «lokalt ledningsnett» og grensen for lokalt versus allmennyttig ledningsnett er justert fra fem til tjue sluttbrukere. En sluttbruker vil normalt være det samme som en abonnent. Et lokalt ledningsnett vil f.eks. kunne være et privat autonomt vannverk for et mindre boligfelt eller hytteområde. Skillet innebærer at forskriftsbestemmelsene om dokumentasjon mv. ikke vil gjelde for ledningsnett med færre enn tjue eller sluttbrukere. (jf. § 2 bokstav d)
  • Begrepet «anlegg» er endret til «ledningsanlegg». Det fremgår nå mer tydelig at stikkledninger er ment å være omfattet av forskriften. (jf. § 2 bokstav g)
  • Begrepet anleggseier er endret til ledningseier, og vegeier regnes ikke lenger som eier for private ledningsnett i offentlig veggrunn. (jf. § 2 bokstav h)
  • Henvisningene til produktspesifikasjoner er tatt ut flere steder og formuleringene justert slik: "i henhold til standard utgitt av Statens kartverk eller likeverdig internasjonalt akseptert standard". Henvisningene til de tilhørende produktspesifikasjonene vil bli omtalt i merknadene til forskriften.
  • Det er gjort presiseringer om når ledninger på grunnen er omfattet av forskriften. Ledninger under konstruksjoner er omfattet (jf. § 3 første ledd)
  • Alle ledninger i bygning og konstruksjoner er unntatt. (jf. § 3 fjerde ledd bokstav d)
  • Det fremgår nå uttrykkelig at drensledning ikke er omfattet av forskriftens bestemmelser. (jf. § 3 fjerde ledd bokstav b)
  • Vegmyndigheten skal ikke lenger ha ansvar for å registrere den delen av lokalt ledningsnett som ligger i offentlig veg. Eieren av dette ledningsnettet skal i stedet ha dette ansvaret selv. (jf. §§ 2 bokstav h og 4 første ledd)
  • Begrepet «betydelig fare for» er endret til «fare for», for å få ordlyden i samsvar med ordlyden i plan- og bygningsloven § 2-3 andre ledd. (jf. § 5 tredje ledd)
  • I høringsutkastet er det forslag om en rapportering/registreringsplikt for «ukjente ledningsanlegg» man avdekker i forbindelse med gravingen. Dette forslaget møtte mye motbør i høringen, og er nå tatt ut i det foreliggende utkastet. Forslaget om tilbakerapportering ved flytting eller endring av «kjente» ledninger er ikke endret. (jf. § 6)
  • Fristen for ledningseier til å utlevere dokumentasjon om sitt ledningsanlegg er økt fra tre til fem dager. Fristen for å påvise sitt ledningsanlegg i grunnen er økt fra fem til sju virkedager. Det er tatt inn en egen (ny) frist for anlegg i sjø og vassdrag som er 20 virkedager. (jf. § 7 første og andre ledd)
  • I stedet for faste betalingssatser kan de samlede inntektene for utlevering av informasjon ikke overstige de faktiske kostnadene ved reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Nødvendig påvisning skal skje uten krav om ytterligere betaling med noen unntak. (jf. § 7 tredje og fjerde ledd)
  • Ledningseier kan nekte utlevering av skjermingsverdig informasjon dersom mottakeren ikke kan godtgjøre et forsvarlig sikkerhetsnivå for informasjonen. (jf. § 8 andre ledd)
  • Bestemmelsene i forskriften gjelder fra 1. juli 2021 med unntak for kravene om tilbakerapportering og reglene for betaling for utlevering og påvisning, som gjelder fra 1. januar 2022. (jf. § 9)

I tillegg til disse endringene er det gjort språklige og redaksjonelle endringer.

Saken er hentet fra KMD sine hjemmesider.