Når er en garasje frittliggende?

Dette er utdrag av et brev sendt til Adv. Bjørge-Skaaraas & Co AS fra KMD 12.12.2018.

Når er et byggverk frittliggende?

Begrepene "frittliggende" er ikke nærmere definert i plan- og bygningslovgivningen. Spørsmålet er heller ikke løst direkte i forarbeidene til bestemmelsen. Det følger av Prop. 99 L (2013-2014) kap. 15.1:

"Det er i tredje ledd bokstav b presisert at tiltaket må være frittliggende, det vil si at det ikke er bygningsmessig forbundet med annen bygning på samme tomt for at unntaket skal komme til anvendelse."

Som det her fremgår er det et absolutt krav at tiltaket ikke må være bygningsmessig forbundet med en annen bygning på samme tomt for at kommunen kan godkjenne at et tiltak plasseres nærmere nabogrensen enn lovens hovedregel. Uttrykket "bygningsmessig forbundet" omfatter blant annet tilfeller der to bygninger plasseres direkte mot hverandre, og når de står litt fra hverandre, men er bygd sammen med for eksempel et tak. Departementet mener imidlertid at dette ikke betyr at det er det eneste kravet som må være oppfylt for at et tiltak skal anses å være frittliggende.

Hva som skal til for at en bygning kan anses som "frittliggende" etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b, må etter departementets vurdering avgjøres ved en vurdering av hva som er formålet med bestemmelsen. Det er ikke fastsatt spesifikke avstandskrav i verken lov eller forskrift som klargjør hvor langt fra andre bygninger en bygning må plasseres for å være frittliggende. Etter departementets syn tilsier en alminnelig språklig fortolkning av begrepet "frittliggende bygning" at bygningen både visuelt og fysisk fremstår som atskilt fra øvrige bygninger. Dette tilsier, etter vårt syn, at det må være en åpen plass på alle sider av bygningen slik at det går an å bevege seg rundt bygningen. Som Fylkesmannen påpeker fremstår det, basert på lovens formål, som rimelig å vektlegge at avstand mellom bygningene må være så stor at vedlikehold av byggene kan utføres.

Etter departementets mening tilsier reelle hensyn at det er naturlig å se et tiltak som et tilbygg når dette plasseres på en slik måte at det nærmest kobler seg direkte til en eksisterende bygning, og fremstår visuelt som en forlengelse av eksisterende bygning. I et slikt tilfelle er det ikke viktig om tiltaket er skilt fra den eksisterende bygningen av en indre vegg utstyrt med en dør eller to yttervegger.

Vi gjør avslutningsvis oppmerksom på at vår avgjørelse ikke er et enkeltvedtak.

Du kan høre Else-Karin Øvernes fra KMD snakke om problemstillinger rundt §29-4 på Tromsøkonferansen. Les hele programmet og meld deg på her!