Omklassifiseringsarbeidet ruller videre

NKF lanserte i januar en rapport som har analysert omfanget og konsekvensen av omklassifisering av fylkesvei til kommunal vei.  

– Kort fortalt innebærer dette økte årlige kostnader for kommunene på 60 millioner kroner. Rapporten er kort, men baserer seg på omfattende tallmateriale, forteller adm. dir. i NKF, Rune Aale-Hansen.   

Rapporten er basert på at NKF gjennom flere år har sett effekten av forvaltningsreformene i 2010 og i 2020. Det er perioden mellom de to reformene som er analysert.  
– Vi er klar over at ingen av reformene har hatt eller har som intensjon å omklassifisere veier og å overføre oppgaver til kommunene uten at det følger med midler. Det har likevel skjedd. 

På bakgrunn av tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og beregningene bygger på KOSTRA-tall avdekker rapporten at fylkene har «overført» 324 km veg og ca. 82 km gang- og sykkelvei til kommunene. Dette gir fylkene ca. 87 millioner kroner årlig i reduserte vedlikeholdskostnader. 

– Et forsiktig anslag er at kommunene får øke kostnader på 60 millioner kroner. Dette er kostnadsøkning som ikke kompenseres og som må dekkes over eksisterende driftsbudsjett. Grunnen til at kostnadsøkningen for kommunene er lavere enn kostnadsreduksjonen til fylkene, henger sammen med at det er en annen standard på kommunale veger som normalt er billigere i drift, forteller Aale-Hansen. 

I dialog med Samferdselsdepartementet presiserer de at bestemmelsen, fra lovgivende side, ikke er ment å gi et hierarki eller overordningssystem mellom de tre typene offentlige veier, og at de ikke vurderer bestemmelsene om omklassifisering til å være i strid med det kommunale selvstyret. Samtidig erkjenner departementet at loven er gammel. 

«Loven som regulerer veiinfrastruktur i Norge er gammel, og det er mange områder i loven som er modne for en ny gjennomgang og vurdering. Etter SDs vurdering er det grunn til å se på rammene for omklassifisering av offentlig vei, særlig med tanke på kriteriene som skal ligge til grunn for omklassifisering. Inndelingen av offentlige veier i riksveier, fylkesveier og kommunale veier med tre nivåer veimyndigheter er imidlertid hensiktsmessig i Norge og må ligge fast. SD må komme tilbake til når det kan være aktuelt komme i gang med et lovarbeid som bl.a. ser på rammene for omklassifisering av vei», skriver departementet til NKF.

– Vi setter pris på at departementet har sett på innspillene våre og ser frem til at myndighetene skal se nærmere på en oppdatering av lovverket, sier NKF-direktøren og fortsetter: – Det er spesielt to problemer vi mener må løses. Det første knytter seg til at fylkene, i henhold til vegloven § 7, har adgang til å overføre ansvar for drift og vedlikehold av veger, bruer og tuneller til kommunene. Kommunene kan uttale seg, men kan ikke nekte å motta disse oppgavene. Etter forvaltningsreformen i 2010 mener vi lovverket på dette området er foreldet. Selvråderetten er blitt styrket i den nye kommuneloven og en ensidig rett til omklassifisering mellom forvaltningsnivåene er gått ut på dato. Loven bør derfor endres slik at kommunene har en reell medbestemmelsesrett. 

– Det andre problemet knytter seg til at inntektssystemet til kommunene ikke tar hensyn til etterslep på drift og vedlikehold av veger. Dette slår ekstra hardt ut når nye veger overføres uten at midler følger med. NKF registrerer at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal seg på inntektssystemet til kommunene. Oppfordringene fra NKF er at man da blant annet må innarbeide hensyn til stort vedlikeholdsetterslep som vi blant annet ser knyttet til vedlikehold av kommunale veger, avslutter Aale-Hansen. 

• – Kommunene har fått titalls millioner i økte vedlikeholdskostnader på vei