Ruteoptimalisering og dets bidrag til et "smart" miljø ved hjelp av smarte finansieringsløsninger

Tekst: Stig Helmer Østebø, Siemens Financial Services (SFS) Norge

Et eksempel på et slikt "smart" prosjekt er innføring av ruteoptimalisering, som har som mål å forbedre ledelse og flyt av kjøretøyflåter som tilbyr offentlige tjenester som søppelrydding og skoleskyss i våre lokalsamfunn. Geo-informasjonssystemer installeres over hele verden for å optimalisere og levere en bedre tjeneste med færre ressurser (biler, folk og utstyr). Investeringskostnadene for slike separasjonssystemer, sammenlignet med de besparelser som er gjort, kan raskt gjenopprettes.

Gjennom et pilotprosjekt for smart avfall, har Halden kommune og Høgskolen i Østfold samarbeidet om å eliminere unødvendig søppeltømming i kommunen. Pilotprosjektet går ut på å overvåke gjenvinningspunkter og forbedre tjenesten ved lanseringen av en ny mobilapp som gjør informasjon om fyllnivå tilgjengelig for innbyggerne. Gjennom prosjektet ønsker kommunen å redusere kostnaden ved å eliminere unødvendig tømming av tomme søppelkontainere og optimalisere søppeltømming på avsidesliggende steder. Takket være det nye systemet kan kommunen nå innhente informasjon om håndteringene selv, og ved hjelp av ruteoptimalisering effektivisere søppeltømmingen og redusere kostnadene for renovasjon, ut ifra de data de samler inn fra prosjektet.

Et annet eksempel er effektivisering av skoleskyss. Ifølge opplæringsloven er kommunene forpliktet til å gi elever i grunnskolen gratis skoleskyss. Skolebusser kan i mange tilfeller bli mer effektive, noe som vil gagne både miljøet og den lokale økonomien. For eksempel kan man ved å skille mellom rammetidene for skoler, det vil si når skoledagen starter og slutter, redusere antall kjøretøy, som igjen reduserer miljøpåvirkningen og kostnadene av skoleskyssen. God planlegging basert på alle elever med behov for skoleskyss, sammen med ruteoptimalisering for det beste rutealternativet, blir skolerutene mer effektive.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mellom 2009 og 2012 jobbet Trondheim kommune, Bellona og Siemens, sammen om prosjektet Trondheim Smart City. Målet med prosjektet var å ta ut en stor del av energieffektiviseringspotensialet og dermed redusere energiforbruket.  En del av prosjektet gikk ut på å effektivisere kollektivtrafikken i byen. Gjennom investeringer i intelligente trafikkstyresystemer som signalprioriteringsanlegg, samt prioritering av kollektivtransporten, var ønsket å øke buss-hastigheten ytterligere, og bidra til å øke kollektivtrafikkens andel av den totale persontransporten.  Et slikt smart signalprioriteringsanlegg i alle lyskryss gir mulighet for prioritering av bussene, avhengig av eksempelvis hvor forsinket og/eller hvor mange passasjerer de har. Den økte andelen av passasjer som velger kollektiv transport er med på å redusere uønsket klimautslipp. I Trondheims Miljøpakke for transport er det satt mål om reduksjon i klimautslipp fra transport på 20 prosent innen 2018.

Finanskrisen har satt merkbare spor i kommuneøkonomien og offentlige midler er ofte utilstrekkelig for å kunne dra nytte av den nyeste teknologien. På grunn av kutt i offentlig finansiering fra staten, søker kommuner andre former for finansiering for å hjelpe dem med å investere i nytt utstyr, blant annet teknologi for å igangsette ruteoptimalisering. Realiteten er at kommunene trenger tilgang til en blanding av midler fra offentlig og privat sektor for å gjennomføre sine smarte initiativer og dra nytte av de resulterende forbedringene som besparelser, økt effektivitet, kvalitet og strømlinjeforming som borgertjenester gir. En rekke finansieringskilder tillater kommunene å gjennomføre alle de nødvendige teknologiske investeringer gjennom en kombinasjon av midler fra offentlig og privat sektor. Ulike finansleverandører kan bli benyttet til ulike typer teknologi-investeringer. Dess raskere de smarte investeringene blir iverksatt, jo raskere vil man se besparelser eller nye inntekter.

En studie fra Siemens Financial Services (SFS) har anslått tilgjengeligheten av finansiering som en typisk kommune vil være i stand til å få tilgang til fra privat sektor sine finansleverandører.  Studien (Siemens Financial Services, SmartStart, Summer 2016) viser at det er €2,19 milliarder i finansieringspotensiale fra finansleverandører i privat sektor til utvikling av smarte byer i Norden. Denne beregningen viser nivået som aktivabasert finansiering som leasing og operasjonell leasing kan bidra til å forbedre helsen til innbyggerne, gjøre offentlige tjenester mer effektive, tiltrekke seg næringsliv og talent for økonomisk vekst, samtidig som at det fremmer, og frigjør hardtpresset offentlig kapital for mer visjonære og eksperimentelle, smarte by-initiativer. Aktivabasert finansiering er lett tilgjengelig, og det er lett og raskt å sette opp. Slike finansieringsmetoder tilbyr også høy transparens for overvåking og analyse av kostnader fordi de sprer kostnadene over en avtalt betalingsperiode, med månedlige betalinger som er tilpasset de forventede fordelene som den nye teknologien vil gi.

Kommuner som ønsker å oppdatere sine teknologiske løsninger kan vurdere nytten av finansleverandører som har en dyp forståelse for både utfordringer og krav innen offentlig sektors finansiering. I motsetning til tradisjonelle, generelle finansleverandører som kanskje mangler omfattende teknisk kunnskap til å fullt ut vurdere hvilke fordeler potensielle investeringer kan tilføre kommunen, kan spesialiserte finansleverandører forstå teknologien og dens praktiske anvendelse i offentlig sektor mye bedre.

Ruteoptimalisering er bare ett eksempel på utviklingsprosjekt i liten skala. Det kan bidra til å redusere kommunale kostnader ved å tilby visse tjenester som å redusere antall kjøretøy, reisetider og levere en bedre tjeneste med færre ressurser. Men det må være rom i budsjettet til å implementere systemet i første omgang. Kuttene i kommunal finansiering fortsetter, og man kan tydelig se hvilken nøkkelrolle finansiering fra privat sektor har i å hjelpe kommunene med å oppnå sine ambisjoner og utvikle smarte byer og kommuner.