Ulovlighetsoppfølging i Karmøy kommune

Sindre Haarr
Redaktør
Tidsskriftet Kommunalteknikk

Runar Lunde ble presentert for lokalbefolkningen i Haugesunds Avis da han i 2020 kuttet ferien sin etter oppstart som plan- og bygningssjef i Karmøy kommune. 32-åringen snakker engasjert, på inn- og utpust, om hvor viktig det er at kommunen er sitt ansvar bevisst og følger opp ulovligheter.

– I fjor hadde vi en 50% økning på innsendte byggesaker i sommermånedene. Det ble jo fort slik når ingen skulle bruke feriepengene sine på å reise til utlandet, sier Lunde.

Totalt sett hadde kommunen en 30% økning i byggesaker for året, og Lunde sier at dette er noe av grunnen til at de har fått fart på ulovlighetsoppfølgingen.

– Gebyrregulativet i kommunen legger til rette for at vi skal bruke 25% av disse inntektene på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Med andre ord: flere saker gir mer midler.

Lunde presiserer at kommunen på sikt hadde tatt tak i ulovlighetsoppfølgingen uansett, da det er stort engasjement i kommunestyret rundt bruken av hytter som eneboliger. De ekstra søknadene i koronaåret 2020 finansierte en stilling fra oktober -20 til april -21, som satt ordentlig fart på arbeidet.

Gjennom årenes løp har kommunen, som mange andre, tatt flyfoto med lasermålinger av kommunen. Disse ble sist registrert inn i 2017 og dannet grunnlaget for kartleggingen av de hvite firkantene. Hvite firkanter er, i tjenesten fra Kartverket, nye eller ikke-matrikkel-registrerte endringer i terrenget. Karmøy kommune har 8 000 hvite firkanter, og det kommer til å bli flere. I år skal kommunen igjen utføre lasermålinger, fire år etter forrige registrering.

Med utgangspunkt i firkantene satte den nyansatte i kommunen i gang med kartleggingen av mulige ulovligheter. 80% av alle disse hvite byggene er søknadspliktige. 20% meldepliktige, men ikke søknadspliktige. 
– Ved gjennomgangen fant vi at det er få av disse som er feilmeldt av kommunen, forteller Lunde.

Med andre ord finnes det 6 500 av disse hvite bygningene som er søknadspliktige.

– Blant annet er ikke brygger registrert, så det reelle antallet ulovligheter er nok høyere, forklarer plan- og bygningssjefen.

Kommunen har revidert tilsynsstrategien og klassifisert de ulovlige eller meldepliktige tiltakene i tre kategorier.

• Kategori 1: Fare for liv og helse.
• Kategori 2: Ulovlige tiltak på vernede bygg + nybygg.
• Kategori 3: Terrasser, boder osv.

– Kartleggingen viser at det er et sted mellom 3 000 og 3 500 av disse tiltakene som er i kategori 1 eller 2. Vi begynner med 1 og går videre derfra. Dessverre er det slik at vi må være litt strenge for å unngå lovløse tilstander. Intensjonene er gode, men regelverket er til for å sikre likebehandling, insisterer Lunde.

– Plan- og bygningsloven er også en særdeles god forurensnings- og miljølov i strandsonen. Ut mot havet på vestsiden av Karmøy er det mye som må følges opp. Vi har mange «doere» i kommunen, som gjerne setter i gang uten å sjekke regelverket. Det er en spennende kommunikasjonsoppgave å nå frem til alle som ønsker å sette opp ting på egen eiendom, forteller Lunde.

Karmøy kommune er med i GeoVekst-samarbeidet på Haugalandet. Alle kommunene som er med i samarbeidet bestiller ortofoto-målinger og flyfoto fra Kartverket. Ved hjelp av tjenesten får man opp oversikten over hvite bygg, eller endringene i landskapet siden sist flyfoto. Karmøy kommune har vedtatt at de ønsker oppdatering av bildene minimum hvert fjerde år.
Oppfølgingen skjer i form av en systematisk gjennomgang av de hvite firkantene i kartet.

– Man bør ha dedikerte personer til dette arbeidet, og man bør nødvendigvis ikke gjøre hele vurderingen der og da, forteller Lunde.

I forbindelse med kartleggingen tas det gjerne bilder av ulovlighetene. Deretter sendes det til sidemannskontroll og prioritering, forklarer Lunde.

– Ved etterkontrollen sjekkes det om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. Vedkommende som gjorde denne jobben hos oss kartla 1 500 eiendommer på 6 måneder, og en annen tok sidemannskontrollen.

Kommunen har dratt rundt med byggetilsynsbilen for å gjøre besiktigelser av ulovlighetene. 

– Det er viktig at de som skal jobbe med ulovligheter har gode verktøy. Men det er en gang slik at dialog og kommunikasjon er det viktigste. De aller fleste skjønner at tiltaket deres er søknadspliktig. Fra kommunens side skal vi ha en åpen og god dialog med tiltakshaver, forteller Lunde og viser til at de ansatte som følger opp ulovligheter er både godt vant med, og trent på, konflikthåndtering.

Dersom ikke god dialog og veiledning vinner frem har kommunen sanksjonsmuligheter som kan brukes. Karmøy har både økonomiske sanksjoner og fjerning av tiltaket på eiers regning i verktøykassa.

– Fjerning av tiltaket på eiers regning er bare gjort to ganger det siste halvåret, så i praksis er det bare noen ytterst få som som kan være vanskelige å ha med å gjøre, forteller Lunde.

– Vi hadde et skrekkeksempel med en tiltakshaver som hadde fått avslag på bygging av en enebolig. Ikke bare bygde vedkommende eneboligen, men satte også opp to garasjer sammen med boligen. I et LNF-område, flirer en lettere oppgitt plan- og bygningssjef: – Det kan oppleves som demotiverende når det er totalt fravær av forståelse for lovverket.

Med et gebyrregulativ som frigjør midler til tilsyn og ulovlighetsoppfølging, et fremoverlent kommunestyre og kartlagte ulovligheter setter Karmøy kommune i gang. Kommunen ansetter nå to nye personer på ulovlighetsoppfølging. Lunde mener et optimistisk anslag er at hver saksbehandler håndterer 100 ulovligheter i året. 

– Jeg håper at når vi nå begynner på de mest alvorlige, så får vi en positiv synergieffekt, i form av at det kommer søknader på tiltak som er ulovlige eller i gråsonen, sier Lunde og presiserer: – Dersom du har bygget en terrasse som er litt for stor, så er det ikke i utgangspunktet deg vi i er ute etter, men vi skal passe på strandsonen og sørge for en så enhetlig forståelse av loven som mulig.

Kommunen har også et mål om å være enda mer til stede på byggeplasser.  

– Bedre planer fører til at man trenger færre ressurser på byggesak, som igjen frigjør ressurser til planarbeid og ulovlighetsoppfølging.

Det er hovedutvalget for teknisk og miljø som behandler klagesaker etter vurdering av dispensasjon. – Vi har brukt mye tid på dispensasjoner og vurderingene av disse. Min opplevelse er at hovedutvalget aldri har vært bedre enn det er nå.

Lunde er stolt av både politikere og ansatte, som har fått mange henvendelser fra innbyggere. 

– Å drive med ulovlighetsoppfølging, tilsyn og vurdering av dispensasjoner er ikke alltid en populær oppgave, men viktig. Man må gjøre folk oppmerksomme på hva som er lov og ikke, avslutter Lunde.

Lunde kommer til Fagkonferansen for å fortelle om ulovlighetsoppfølgingen, om hvilke metoder er benyttet, og hvordan man skal følge opp. Det blir et spennende og rikholdig program innen både byggesak, plan og tilsyn. Klikk på bildet under for å lese mer om konferansen, se programmet og melde deg på.