Ulovlighetsoppfølging – to sider av samme sak?

Plan- og bygningslovens system i dag er i stor grad knyttet til tillit mellom bransjen og kommunen. Dette kommer blant annet til syne ved ansvarsrettserklæringene foretak sender inn. Her fremgår følgende:

Foretaket er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger.

Dette gir etter min mening kommunen et større ansvar for å kvalitetssikre foretakenes systemer og etterlevelse av regelverket. Det hjelper for eksempel ikke med god byplanlegging og en god reguleringsplan hvis det som bygges på topp er av dårlig kvalitet.

I de fleste tilfeller er jo bolig den enkeltgjenstand vi knytter størst del av vår økonomi til, og da er vi avhengig av at bransjen gir oss boliger med gode kvaliteter i samsvar med dagens regelverk. En rettslig prosess etter bustadoppføringslova eller avhendingslova er ofte en tung prosess både økonomisk og psykisk.

Ofte kommer kommunen inn på et sent tidspunkt i prosessen ved feil, og gjerne når boligen allerede er tatt i bruk. Dette kan vanskeliggjøre rettingsprosessen. Det vil derfor være viktig at kommunen utfører regelmessig tilsyn med kvalitetssikringssystemer til de foretakene som ofte erklærer ansvarsrett lokalt. Dette vil bidra til å minske ulovlighetsoppfølgningen.

Teori og praksis: Den teoretiske biten er den hvor vi er satt til å forvalte et regelverk og håndheve etterlevelsen av dette. På motsatt side står den praktiske tilnærmingen i hverdagen, hvor både trusler og vold kan forekomme. Vi har i Kristiansand kommune hatt eksempler med både døde katter i postkasser og byggskum i eksos osv. Jeg vil i det følgende gi en generell oversikt over kommunens ulovlighetsoppfølgning og dele noen erfaringer.

Hvor mange ulovligheter finner du her? Foto: Mari Haus

En god del av kommunens ulovlighetsoppfølgning bør være knyttet til samarbeid med andre myndigheter og offentlige instanser. Som et eksempel pleier jeg sjelden å dra på stedlig befaring uten å be med meg brannvesenet der hvor jeg tenker det har relevans. Et typisk eksempel vil være ved ulovlig bruk av rom («hyblifisering»). Andre aktuelle instanser kan være: A-krim gruppen, Arbeidstilsynet ved stedlig tilsyn, Skatteetaten ved ulovlig hyblifisering og bruksendring, Politiet ved krav om rivning, Fylkesmannen ved forurensing, Kystverket ved tiltak i sjø, Byantikvar/Riksantikvar ved bygg med særskilt vern.

Et samarbeid og en god koordinering vil ofte gi betydelig bedre resultater og man er bedre rustet til å ulovlighetsforfølge omfattende kriminalitet. Tipset her er altså å bli godt kjent med noen sentrale kontaktpersoner som gir deg et nett verk å lene deg på når sakens kompleksitet vokser.

Slik systemet rundt ulovlighetsoppfølgning er bygd opp i dag, vil det ofte være tid- og ressurskrevende med ulovlighetsoppfølgning. Motpart gjør ofte alt i sin makt for å trenere saken da dette er i hans vinning. (F.eks ved ulovlig utleie).

Jeg har hatt saker som har pågått i over 11 år og som har vært flere ganger hos Fylkesmannen, Sivilombudsmannen og Departementet. Min erfaring er at så lenge det ikke er knyttet kostnader ved å klage og motpart uansett ikke har noe å tape på å klage, vil de uttømme alle muligheter. I den forbindelse er det særdeles viktig at kommunen setter av ressurser til å fortsette påbegynt ulovlighetsoppfølgning, og at man fullfører løpet. Et motsatt scenario hvor kommunen sier A, men ikke B, vil åpenbart svekke den allmenne rettsfølelsen og gi et påskudd for videre ulovlig virksomhet.

Det kan derimot være tungt å forfølge slike saker over tid. Et tips her er å tenke på at man er satt til å forvalte et regelverk, og at dette er en jobb. Det er kommunen og ikke den enkelte saksbehandler som ulovlighetsforfølger, og dette bør forankres ved signatur til din leder eller om nødvendig rådmann. Et viktig moment her vil også være at kommunen har gode rutiner og maler. Dette vil lette arbeidet veldig. Her har blant annet NKF og Dibk maler man kan benytte seg av som standardtekster.

En ulovlighet starter som oftest med et tips til kommunen. Kommunen vurderer ulovligheten og om det er noe som skal forfølges. Dersom det er tvil eller åpenbart er grunnlag for videre undersøkelse sendes det ut et brev. Kristiansand kommune har flere maler med forskjellige alvorlighetsgrader: Ber om redegjørelse, mulig ulovlighet, mindre ulovlighet og klar ulovlighet.

Etter at faktum er klarlagt, eventuelt med stedlig tilsyn og ulovligheten stadfestet, vil vi gå videre med et forhåndsvarsel om pålegg om retting. Deretter følger normal ulovlighetsprosedyre med pålegg om retting dersom dette er nødvendig, med tilhørende tvangsmulkt.

Ulovlighetsoppfølgning vil fort være avhengig av et tilsyn for å avdekke faktum dersom dette er uklart. Vi sender alltid ut et brev først og ber om en redegjørelse, før vi eventuelt tar kontakt for en stedlig befaring. Vi avholdt 117 tilsyn i fjor, hvorav det ble funnet avvik i 94 av sakene. Kristiansand kommune behandler alle ulovligheter, men det kan ofte ta noe tid pga. kapasitetsproblemer.

Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak.

Denne vurderingen av hvilke overtredelser som er av «mindre betydning» hører til kommunens forvaltningsskjønn.

Kommunen kan etter bestemmelsene i kap. 25 om tilsyn prioritere enkelte oppgaver. Når et ulovlig forhold er avdekket, har ikke kommunen lenger adgang til å velge hva som skal følges opp utover det som følger av unntaket i bestemmelsen.

Kommunens plikt etter første ledd etablerer ikke rettskrav for noen på oppfølging. En konsekvens av dette er at kommunens unnlatelse av å ikke følge opp et forhold ikke er et enkeltvedtak. Kommunens avgjørelse etter annet ledd kan derved ikke påklages.

Det er ofte åpenbart når man må anmelde og når kommunen selv kan ulovlighetsforfølge. I gråsonetilfellene bør man derimot ta hensyn til det pønale preget, altså den allmenne rettsfølelsen og hvilke konsekvenser det vil få. Det vil ofte være overlappende ulovligheter med andre straffbare forhold inn under annen myndighet: F.eks arbeidsforhold, skatteunndragelse, menneskesmugling, forurensning osv.

Her er det viktig at kommunen tidlig velger et spor, da dette legger videre føring: Det følger av byggesaksforskriften § 16-3 at kommunen i saker som gjelder personskade eller alvorlig fare for personskade, miljøkriminalitet, eller skade som rammes av bestemmelser i annet lovverk, plikter å varsle påtalemyndigheten om saken før overtredelsesgebyr ilegges. Bakgrunnen for dette er at overtredelsesgebyret vil kunne blokkere for senere straffeforfølgning på grunnlag av forbudet mot dobbeltstraff. Derav viktigheten av å velge et spor tidlig; anmeldelse eller ulovlighetsoppfølgning.

Det kan også nevnes følgende: Forbudet mot selvinkriminering i EMK art. 6, jf. menneskerettsloven § 2, kommer ikke til anvendelse så lenge man er på tilsynsstadiet. Dette betyr at eier eller bruker ikke kan nekte å gi opplysninger.

• Ulovlighetsoppfølgning har flere faser og de utføres ofte på samme dag. Det befares, skrives en tilsynsrapport og utstedes et forhåndsvarsel. Her må å kravet til effektivitet veies mot kravet om forsvarlig forvaltning og myndighetsutøvelse.
• Kommunen sitter litt i klistret mellom politikere, fylkesmenn og tidsfrister. Vi har ikke alltid like god tid til å studere finjuss, eller til å bruke flere uker til å vurdere problemstillinger.
• Norgeibilder.no gir en kronologisk oversikt. Dette er fakta basert verktøy. Lett å påvise skyld. Rettsvillfarelse er aldri gyldighetsgrunn for ikke å handle i tråd med lov og forskrift.
• Kommunikasjon er et vesentlig element i ulovlighetsoppfølgning, og her er det viktig å forklare vedkommende hva begrepene vi bruker betyr. Ofte opplever jeg at kommunen og tiltakshaver snakker om forskjellige ting. Plan- og bygningsloven kan oppleves som kompleks for de fleste. En tydelig kommunikasjon fra kommunen er viktig. Våre brev er ofte formelle av karakter og mitt tips er å ta en prat med vedkommende pr. telefon eller møte han/hun på stedet. Dette vil ofte bidra til å senke spenningen og lette videre arbeid gjennom felles forståelse.
• Benytt standardmaler så ofte man kan, og følg rutinen. Dersom man ikke har maler eller rutiner, så få dette på plass. Dette minsker faren for saksbehandlingsfeil.

Strandsoneproblematikk og byggeforbud som gjelder alle tiltak er en gjenganger i de kystnære kommunene. Her er det ofte slik at når først en tiltakshaver begynner å innrette seg ulovlig vil flere ta etter. Sjøboder som benyttes som hytter er en snever, men ofte problematisk ulovlighetsoppfølgning. Dette kan føre til slike situasjoner:

Se bilde lenger oppe og finn fem feil.

• Ulovlig pergola( denne har de fått avslag på tidligere).
• Ulovlige sjikanøse stengsler(gjerder).
• Tre ulovlige utriggere.
• Ulovlig fasadeendring (viktig at glassflater begrenses i sjøboder).
• Ulovlig fylling i sjøen med betong.
• Ulovlig oppført uteplass.
• En av bodene er ikke omsøkt.
• I tillegg er det en pågående sak med ulovlig sittegruppe, bod, gjerde og platting(som de har bygd over en liten strand) på sjøbod nr tre fra venstre (helhvit) i bilde nr 1.

Her er det mange ulovligheter. Foto: Mari Haus

Hvordan vet man at man har lykkes med ulovlighetsoppfølgning? Her minnes jeg noe en min tidligere sjef sa til meg:

Man har lykkes i sitt arbeid hvis man ber noen dra til helvete og de takker deg for turen.