Det er et politisk mål at alle elever i grunnskolealder skal kunne gå på nærskolen sin. En forutsetning for dette er at skolene er utformet slik at alle elever uavhengig av funksjonsevne kan bruke skolen nærmest hjemmet. Universell utforming av skoler er et virkemiddel i den sammenheng, og Bufdir blant annet utarbeidet Veikart for universell utforming av grunnskolene (PDF, 2017) og har gitt tilskudd til kartlegging av skoler.
SINTEF har nå undersøkt hvordan kommunene kartlegger universell utforming på sine skoler, hvem som involveres, om kartleggingene fører til omfattende oppgraderinger og hvilke brukergrupper som ivaretas av tiltakene.
Last ned rapporten: Universell utforming i grunnskolen. Kartlegging og praksis i norske kommuner – SINTEF – 2024
Spørreundersøkelse og intervjuer
Det ble gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til alle 356 norske kommuner. 116 kommuner svarte, men kun 91 av kommunene fullførte hele spørreskjemaet. Flertallet av de som svarte, var små kommuner. Utvalget representerer likevel kommuner av ulike størrelser og med geografisk spredning. Selv om oppslutningen var forholdsvis lav, mener SINTEF at materialet omfattende nok til å kunne analyseres. I tillegg ble det gjort semistrukturerte intervjuer i fire kommuner av ulike størrelser.
En tredel av kommunene oppgir at de kartlegger sine skoler, og 27 % at de har gjennomført kartlegging. Det kommer fram at enkelte kartlegginger starter først når det begynner en elev med særskilte behov ved skolen, og at kartlegging ikke anses som nødvendig når skolene er ganske nye.
Utfordring med manglende integrering av ulike digitale systemer
Som verktøy for kartlegging av universell utforming er forvaltning, drift og vedlikehold-systemer (FDV) mest brukt av kommunene (38 % av respondentene som kartlegger). 32 % av kommunene svarer at de bruker verktøyet IK-bygg, mens like mange (32 %) svarer "annet" på spørsmålet om bruk av verktøy.
Egenutviklede verktøy og verktøyet "Bygg for alle" brukes i mindre grad (hhv. 18 % og 19 %). Andre verktøy nevnes også, som heftene utviklet av KS og prosjekteringsverktøyet for universell utforming av publikumsbygg etter TEK17 fra Direktoratet for byggkvalitet. Det kommer fram at flere kommuner mener de mangler et godt redskap for kartlegging, og det gjelder både for feltarbeidet og i forbindelse med etterarbeidet og rapporteringen. Mye handler om at verktøyene ikke er kompatible med kommunens digitale FDV-system.
Ansvaret for kartleggingen ligger hos teknisk og eiendom (88 %) i de aller fleste kommunene, etterfulgt av plan og bygg (27 %), og oppvekst og skole (20 %). Over en tredel av kommunene vurderer at de har nødvendig kompetanse til å utføre kartleggingen selv. Kartleggingskompetansen vurderes å ligge hos eiendomsavdelingen, ergoterapeut eller rådgivere for universell utforming.
Brukerinvolvering og hjelp av eksterne
Brukerrepresentanter bidrar eller har bidratt i kartlegginger i over 70 % av kommunene, og Råd for funksjonshemmede deltar i rundt halvparten. De som deltar på befaringene, kan også være representanter fra elevrådet, verneombud og rektor. I svarene kom det fram at det ble ansett som sentralt at ansatte i kommunen har eierskap til kartleggingen og vet hva den innebærer.
Likevel hender det at eksterne rådgivere gjennomfører kartlegginger uten deltakelse fra ansatte i kommunen. Kommuner søker gjerne bistand hos eksterne konsulenter når kompetanse eller tid er mangelvare, men det kreves god bestillerkompetanse for å velge en rådgiver, kommer det fram. Mer enn halvparten av kommunene samarbeider med profesjonelle innleide aktører. Nær 40 % av kommunene bruker spesialkompetanse ved behov for spesifikke temaer som akustikk.
Manglende finansiering hindrer tiltak
Lite budsjett pekes på som en barriere for å gjennomføre tiltak hos mange av respondentene. 79 % svarte at dette var en barriere. Andre barrierer er manglende kompetanse og forankring i kommunen, mangelfull overføring av informasjon eller manglende aksept fra beslutningstaker for gjennomføring av tiltakene. En årsak til utsettelse av tiltak kan også være usikkerhet om hva som er gode løsninger.
Kommunene som ikke kartlegger, oppgir blant annet manglende finansiering som en årsak til det. De gjennomfører likevel en rekke tiltak for universell utforming i sammenheng med vedlikehold, som installasjon av solskjerming, montering av automatiske døråpnere og tiltak for trinnfrihet, ifølge undersøkelsen.
Anbefalte tiltak
Basert på resultatene fra både spørreundersøkelsen og intervjuene, anbefaler forskerne følgende aktiviteter som kan styrke arbeidet med å kartlegge universell utforming og bidra til at tiltak gjennomføres i grunnskolene framover:
- evaluere og dokumentere gode eksempler på oppgraderinger til universell utforming
- lage en eksempelsamling med konkrete løsningsforslag og ulike alternativer
- utvikle et kriteriesett for kartlegginger som går lenger enn TEK17, med blant annet løsninger for barn med ulike kognitive vansker
- etablere prosedyrer for valg av rådgiver for kartlegging, for eksempel en mal for kravspesifikasjoner
- gjennomgå eksisterende prosessveiledere for kartlegging og videreutvikle disse med for eksempel råd om når eksterne bør engasjeres
Last ned rapporten
Universell utforming i grunnskolen. Kartlegging og praksis i norske kommuner – SINTEF – 2024