Belegningsstein og heller – til glede eller besvær?

Belegningsstein og heller av betong benyttes i økende grad der asfalt før rådde grunnen. Våre uterom blir utvilsomt vakrere, men hva med tilgjengeligheten for alle grupper? Hva er det viktig å ta hensyn til under prosjekteringen? Og hvordan håndtere drift og vedlikehold på en god måte?

Av Torbjørn Vinje, rådgiver, NKF

Tilgjengelighet for alle, også kalt universell utforming, er en viktig politisk målsetning. Alle brukergrupper skal ha like muligheter for framkommelighet. Samtidig ønsker vi at gater, torv, gårdsrom og gangarealer skal framstå som vakre og innbydende. Belegningsstein og heller av betong er materialer som benyttes i økende grad for å tilfredsstille dette ønsket. Er det noen motsetning mellom det funksjonelle og det estetiske?

Hastverk er lastverk

Oslo sentrum fikk et sårt tiltrengt løft i forbindelse med 100-årsjubileet i 2005. Paradegaten Karl Johan og gater omkring var en mer eller mindre sammenhengende byggeplass i månedene før den store jubileumsdagen. Arbeidet gikk unna i høyt tempo slik at alt stod vakkert fram den 7. juni – for høyt tempo har mange erfart. Trafikanter kan støte på overraskende hindringer i form av heller som har inntatt vaskebrettformasjon, og rullestolbrukere og syklister vil nok ikke uten videre underskrive på grove brosteins fortreffelighet hva underlag angår.

Det finnes nok av eksempler, ikke bare i Oslo, men over hele landet, der det er utført alt for slett arbeid. Resultatet gir et dårlig visuelt inntrykk, og enda verre, i enkelte tilfeller skaper det mindre framkommelighet, spesielt for utsatte grupper.

Tenk langsiktig

For å svare på det innledende spørsmålet: Det er ingen motsetning mellom det funksjonelle og det estetiske. Snarere tvert imot – gjennom å kombinere disse to hensyn er det mulig å løfte våre felles uterom opp til å bli gode trafikkarealer og vakre møteplasser for alle brukergrupper.

En forutsetning er at det under prosjekteringen tenkes grundig igjennom hva arealene skal benyttes til, både på kort og lang sikt. Her legges, bokstavelig talt, selve fundamentet for det framtidige drifts- og vedlikeholdsarbeidet. Det er langt rimeligere å sikre at det blir gjort en god jobb under planlegging og utførelse, enn det er å få til en tilfredsstillende utbedring i etterkant.

Et klassisk eksempel på kortsiktig planlegging er underdimensjonering av fortau og gangarealer. Før eller siden vil det være behov for å kunne kjøre på dekket med tunge kjøretøy, eller å plassere kontainere og løfteutstyr på dekket. De siste årene har det også vært en markert tendens til bruk av stadig tyngre og større utstyr i vinterdriften. På områder dimensjonert for lett trafikk, kan valget derfor stå mellom begrensninger i bruk av snøryddingsutstyr, eller å akseptere en risiko for skader på grunn av overbelastninger.

Plan for drift og vedlikehold

Når belegningen er på plass starter det langsiktige arbeidet, det vil si alt som er nødvendig for å sikre at den fortsetter å framstå som vakker og funksjonell, og får en lang levetid. Det er helt avgjørende med en plan for drifts- og vedlikeholdsarbeidet – en forvaltningsplan, ofte benevnt FDV. Planen skal konkret vise hvordan vinter- og sommerdriften bør utføres, og angi aktuelle metoder for å bli kvitt problemer som for eksempel tyggegummi, mose og oljeflekker. I forhold til vedlikehold må planen blant annet ha med sentrale områder som etterfuging, utbedring etter gravearbeider, bekjempelse av ugress og utbedring etter skader.

Preventiv isfjerning

I vinterdriften er det viktig å tenke preventivt. For eksempel vil fjerning av en issåle som har bygget seg opp under et snøfall, som regel kreve redskap som kan være skadelig for belegningen. Et viktig tiltak er derfor preventiv salting, dvs. bruk av små mengder salt eller saltløsning umiddelbart før nedbør.

Sikring mot glatt dekke gjennom strøing av sand eller finpukk vil normalt ikke påføre dekket noen form for skader. I de seinere år har det kommet nye metoder som er svært effektive, blant annet strøing med oppvarmet sand og sand tilsatt varmt vann.

I mange år har gatevarme vært benyttet, primært for å fjerne is og sikre mot glatte dekker uten anvendelse av salt eller sand. En optimal plassering av kabler eller varmerør er i toppen av bærelaget umiddelbart under settelaget.

Arealer med taktile indikatorer er særlig utsatt for skader. Vanlig brøyteutstyr bør normalt ikke brukes på denne type arealer.

Fyll fugene

Fylte fuger er svært viktig for å unngå kantavskallinger, forskyvninger, nedtrengning av vann og etablering av ugress. Behovet for etterfuging bør være et viktig kontrollpunkt under den årlige inspeksjons­runden.

På nylagte dekker er det stor risiko for at feiemaskiner med kraftig sug tar opp en del av fugesanden. I driftsplanene må det derfor presiseres at maskinene skal være uten eller med redusert sug inntil fugesanden har satt seg. Til en viss grad kan risikoen reduseres ved å fylle fugene med materiale som tåler feiemaskiner med sug også når dekket er nylagt.

Tyggegummi er et vanlig problem på arealer med mye fotgjengertrafikk. Den skader ikke belegningen, men forringer det visuelle inntrykket en del steder. Tyggegummi kan normalt fjernes ved høytrykkspyling eller rengjøring med varmt vann. Den kan også skrapes eller fryses bort. Fjerning er ressurskrevende arbeid, og den enkleste og beste løsningen på utsatte steder kan være å velge mønstre og farger der tyggegummi­flekker ikke synes så godt.

Mose og alger fester seg på belegningen på fuktige områder med lite sollys, spesielt på områder med liten trafikk og der feiemaskinene ikke så lett kommer til. Mose og alger kan som regel lett skrapes eller børstes bort med en stålbørste. I tillegg finnes det flere typer rengjøringsmidler som kan benyttes.

Fersk olje kan vanligvis fjernes ved bruk av porøst papir eller annet absorberende middel, men det vil ikke forhindre flekker som er suget opp i overflaten. En fullstendig fjerning vil som regel kreve bruk av lite miljøvennlige løsemidler. Det enkleste og beste vil ofte være å skifte ut den aktuelle belegningen med ny.

Still kompetansekrav ved gravearbeider

I byer og tettsteder er det relativt ofte behov for gravearbeider. I utgangspunktet er det enkelt å fjerne deler av dekket og gjennomføre gravearbeidet. Men det kreves høy kompetanse for å tilbakeføre arealet til sin opprinnelige tilstand. Det utførende firmaet må lage en plan for gjennomføringen, og benytte personer som har erfaring fra tilsvarende arbeid.

Ugress skaper ugreie

Ugress kan være et problem der det er liten eller ingen trafikk. En del ugressarter kan ha så stor sprengkraft at det fører til forskyvninger dersom det får anledning til å utvikle seg. Tiltakene bør starte allerede i anleggsfasen. Helt fylte fuger har normalt stor motstandskraft. Et annet viktig tiltak er å sikre god avgrensning mot grøntområder, for eksempel gjennom bruk av kantstein.

For ugress som allerede har etablert seg finnes flere bekjempelsesmetoder, men det er vanskelig å få til en god langtidsvirkning. Termisk bekjempning kan nevnes (gassflamme, infrarød strålevarme med mer), bruk av ugressbørste, som for tiden regnes som den mest effektive metoden for mekanisk bekjempning, og bruk av eddikksyre, som miljømessig regnes for å være relativt uproblematisk.

Belegning uten datostempling

En viktig del av FDV-arbeidet er å lage en oversikt over skader på belegningen (skadekatalog), som for eksempel vannansamlinger, kuler, knekte stein, forskyvninger og kantavskallinger. I tillegg må mulige årsaker beskrives og hvordan utbedringstiltakene er tenkt gjennomført. Disse forholdene er grundig beskrevet i det kommende temaheftet (se egen ramme).

Kontinuerlig fokus på drifts- og vedlikeholdsarbeidet er den beste garantien for at dekket beholder sitt utseende og sine tiltenkte egenskaper. Det vil sikre tilgjengelighet for alle, og det vil sikre lang levetid for belegningen. En vakker belegning går aldri ut på dato!