Plan og miljø

Brukermedvirkning i byplanarbeidet for Hønefoss

Byplanen - viktig grunnlag for fremtiden: Ringeriksbanen og ny E16 er under planlegging, og Hønefoss vil få et InterCity-tilbud som gir kort reisetid til Oslo. Nå skal Ringerike kommune planlegge for økt tilgjengelighet mot hovedstaden og forventet befolkningsvekst i Hønefoss og omegn frem mot 2030. Med seg i planleggingen har de innbyggerne.

Tekst: Ringerike kommune
Bilder: Linda Moholdt Nordgården

I Hønefoss skal vi bygge opp under de store samferdselsinvesteringene som kommer, Ringerikebanen og ny E-16, ved å tilrettelegge for befolkningsvekst og nye arbeidsplasser i sentrum. Dette er i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel – «Hønefoss skal være det mest spennende vekstområdet på Østlandet.» En bærekraftig og funksjonell løsning for trafikkavviklingen i Hønefoss vil være en sentral del av arbeidet.

Ringeriksbanen og ny E16 er under planlegging, og Hønefoss vil få et InterCity-tilbud som gir kort reisetid til Oslo. Som følge av økt tilgjengelighet mot hovedstaden forventes det en økt befolkningsvekst i Hønefoss og omegn frem mot 2030. Vi planlegger for en økning på 10.000 innbyggere, med et totalt innbyggerantall i Ringerike kommune på 40.000.

Det er gode muligheter for å fortette Hønefoss sentrum med flere boliger og arbeidsplasser nær Hønefoss stasjon. En ny jernbanestasjon i Hønefoss planlegges slik at den blir et godt integrert kollektivknutepunkt i byen og med god tilrettelegging for gående og syklende.

Byplanen - viktig grunnlag for fremtiden
En byplan er et overordnet verktøy med hovedstrukturer og prinsipper for bruk, vern og utforming av fysiske omgivelser og legge føringer for videre detaljering i områdene som planen gjelder for.

Byplanen for Hønefoss skal fastlegge overordnede rammer for utvikling av byen som et attraktivt, kompakt og bærekraftig regionsenter på Ringerike. Den skal sørge for at byen skal ha en tydelig identitet og et bredt utvalg av funksjoner i en vekstperiode.

Medvirkning ringerike kommue4.png

Medvirkning er sentralt
Det er lagt opp til en bred medvirkningsprosess forkant av førstegangsbehandling av planen. Det er viktig at alle som blir påvirket av planen får komme med innspill, derfor er det viktig å tilpasse fora der dette er enkelt, spesielt for grupper som ikke har så lett for å bli hørt på egenhånd, som barn og unge, eldre, funksjonshemmede og minoriteter.

Målet med prosessen er å få innsikt i hvordan folk bruker og oppfatter Hønefoss sentrum slik byen er og blir brukt i dag, og hvordan de ønsker at skal være i fremtiden.

«Medvirkning er veldig viktig ettersom vi som planleggere skal planlegge et sted som menneskene trives og vil oppholde seg, og eventuelt bo.» sier Karen Rygh, arealplanlegger og medvirkningsansvarlig for byplanen. «Vi må huske hvem vi planlegger for, og få innspill fra dem, slik at vi planlegger for et sted som folk faktisk kommer til å bruke. Medvirkning handler i hovedsak om kunnskap. Fordi folk flest kjenner seg selv best, så er det større sannsynlighet for at vi ender opp med gode løsninger i planleggingen om vi snakker med de som skal bruke stedet.»

Hvordan involvere
Medvirkningsopplegget som har foregått i vår og fortsetter til høsten er i hovedtrekk delt opp i

  • Medvirkningsopplegg for barn og unge
  • Åpne planverksteder med tema transportsystem og grønn mobilitet, og fysisk utforming, attraktivitet og bokvalitet.
  • Åpne planverksteder for å utvikle en felles byutviklingsstrategi

Hvordan nå barn- og unge
Våren 2018 gjennomførte vi medvirkning for barn og unge. Vi har hatt opplegg for to barneskoler, tre ungdomskoler, to videregående og ved universitetet. Metodene som ble brukt var:

  • barnetråkk for barneskoleelever
  • planverksted for de resterende

Barnetråkk er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes.

På planverkstedsene kunne elevene uttrykke seg både skriftlig og visuelt. Aktiv bruk av kart var sentralt, de fikk åpne spørsmål, og i tillegg skulle de plassere klistremerker og tegne inn blant annet gang- og sykkelstier, gangbroer, parker eller ulike aktivitetsområder.

Tilbakemeldingene fra barn og unge blir ferdigstilt i en egen rapport av areal- og byplankontoret, denne blir et viktig grunnlag for byplanen.  Funn som er tydelige og gjentakende er:

  • behov for sykkelvei og kollektivtilbud med god tilknytning til togstasjonen og friluftsområdet Schjongslunden
  • de ønsker aktiviteter langs elva og i grøntområder med aktivitetsparker, badeplasser og uformelle møteplasser
  • I tillegg er de opptatt av at «byen må bli fin»

Medvirkning ringerike kommue3.png

En menneske- og klimavennlig by
«Vi må legge til rette for en klima- og menneskevennlig by- og tettstedsutvikling, i tråd med FN sine bærekraftmål og nasjonale føringer», sier prosjektleder for byplanen, Linda K. Nethus.

Målene for byplanen, er at vi skal utvikle en attraktiv, levende, miljøvennlig og kompakt by, der mennesker trives. Vi må skape en fremtidsrettet by som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Vekst i persontransport skal håndteres ved å legge til rette for bedre kollektivtrafikk, syklende og gående.

Handels- og byutviklingsanalysen fra 2012 viste at 60 % av befolkningen her bor i, eller rett utenfor, sentrum, 30 % innenfor 20 minutters gangavstand og 65 % har mindre enn 15 minutters sykkeltur fra Søndre Torv, midt i byen.

Planleggingen av dette må henge sammen med hva de som skal både bruke og bo i byen mener det er behov for og hvor det er viktigst å prioritere tiltak. I tillegg er byens utforming og attraktivitet viktig for at folk vil bli boende, flytte hit og ikke minst for at grunneiere og initiativtakere fortsatt ønsker å satse på byen. Til høsten blir det to planverksteder dedikert til disse temaene, et for transportsystem og grønn mobilitet og et for fysisk utforming, attraktivitet og bokvalitet.

Medvirkning ringerike kommue2.png

Byutviklingsstrategi - felles mål i byplanarbeidet
Ringerike kommune har samfunnsrådgiveren Rambøll med på laget under arbeidet med byutviklingsstrategien og i det senere byplanarbeidet. Prosessleder, Gerd Beate Vik, berømmer kommunens arbeid; «Ringerike kommune har forstått noe mange kommuner strever med i endrings- og utviklingsprosesser, nemlig hvor viktig involvering og felles eierskap er for å lykkes med å realisere mål. Mange erfarer etterhvert at de har skuffene fulle av skrivebordsanalyser og strategidokumenter ingen brenner for. Ringerike kommune derimot legger til rette for å skape engasjement og eierskap på veien mot fremtidens Hønefoss, slik at alle ser hvilken rolle de har i å realisere felles mål.»

Rambøll gjennomfører intervjuer med ulike aktører i Hønefoss.

«Vi hører at det er mye kunnskap og engasjement lokalt, samtidig er alle utålmodige etter å få på plass en god byplan. Flere sier at de ønsker at kommunen tar noen valg og står for det. De forteller oss at alle kan ikke være fornøyde med alt, men at det viktigste nå er at Ringerike kommune beslutter en retning for byutviklingen. Det er givende å få lov å hjelpe til med det.»  Forteller samfunnsanalytiker i Rambøll, Hege Hellvik, om noe av det som har kommet frem så langt.

Åpne planverksteder om byutvikling

Ringerike kommune har invitert alle som føler de har et eierskap til Hønefoss by, og som ønsker å påvirke utviklingen av fremtidens Hønefoss, til å delta i arbeidet med å utforme en felles forankret byutviklingsstrategi i tre åpne planverksteder, hvor et allerede er avholdt.

Hensikten med en bred involverende strategiprosess er å sikre at kommunen utformer konkrete planer som er solid forankret hos:

  • alle som berøres av planen og
  • alle som skal bidra inn med å iverksette strategien
     

Ved at man forstår hvilke utfordringer og muligheter denne byen står overfor, og sammen ser hvordan dette påvirker byutviklingen, blir det også tydeligere for alle deltakerne hvilke grep man sammen må gjøre for å utvikle byen i ønsket retning.

Prosessen så langt
Det første møtet ble avhold tirsdag 19. juni. Her deltok over 80 deltakere: innbyggerne på likefot med politikere, næringsliv, interesseorganisasjoner og forvaltning - og sammen startet de arbeidet med å etablere et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan Hønefoss kan se ut i fremtiden.

 I sitt åpningsinnlegg var ordfører Kjell Hansen tydelig på behovet for dette arbeidet; «Vi politikere kan ikke sitte på Rådhuset og få til dette alene, vi er avhengig av at vi alle er på samme lag i dette arbeidet.»

«Det er mye engasjement hos folk, det så vi både på åpent folkemøte og planverksted 19. juni. Det er mange meninger og gode ideer der ute og det er utrolig viktig for oss at det kommer fram nå slik at det kan tas med inn i planen» sier arealplanlegger Mathilde Høglund. «Vi er takknemlig for at folk stiller opp, det er vi helt avhengige av for at planen for Hønefoss sentrum blir så bra og framtidsrettet som mulig.»

Etter de to resterende planverkstedene i august og september, bearbeider vi alle innspillene og utvikler et strategidokument som skal behandles i formannskapet til høst. Strategidokumentet vil være et av grunnlagene for kommunens arbeid med byplanen videre.

I følge vedtatt planprosess skal byplanen til første gangs behandling av planforslag og offentlig ettersyn allerede i januar 2019 og med endelig vedtak i august 2019.  «Det er en ambisiøs tidsplan, men vi holder fremdriften i byplanarbeidet for Hønefoss», sier prosjektleder Linda K Nethus.

Slik legges grunnlaget for godt samarbeid mot det uttalte målet: «Hønefoss skal være det mest spennende vekstområdet på Østlandet.»

Lenker
Byplanen     
Fremdrift byplanarbeidet