Haugesunds dristige plan

Tekst: Elisabeth Kynbråten, byutviklingssjef, Haugesund kommune

Haugesund er på mange måter en typisk norsk by. Den har mellom 30 000 og 40 000 innbyggere. Har et kompakt bysentrum hvor store deler består av eldre verneverdig trehusbebyggelse og med store kjøpesentre plassert 4-5 km utenfor byen. Folk bor for det meste i eneboliger. De fleste bor en kort sykkeltur utenfor byen, men velger allikevel bilen for å komme seg rundt. Som i mange andre byer, skulle nye store områder utenfor byen reguleres til villabebyggelse. Den nye kommuneplanen til Haugesund kommune er både dristig og nytenkende, og de hele og fulle konsekvensene av den har kanskje ikke helt gått opp for alle ennå.

Kaien i Haugesund sentrum. Foto: Haugesund kommune.

De viktigste grepene som ble valgt i den nye kommuneplan i 2015, var at både bolig, kontor og detaljhandel skulle styres mot sentrum.

• Planen legger til rette for en fortetting i sentrum, med flere boliger, kontorer og forretninger
• Planen inneholder reguleringer som hindrer nyetablering av virksomheter på næringsområder utenfor byen
• Etablering av arbeidsplassintensive og publikumsrettet virksomhet skal ikke lenger tillates utenfor byen. 
• Planen vil styre etableringen av arbeidsplasser, boliger og handel til sentrum.
• Planen legger til rette for bedre kollektivtrafikk og bedre forhold for gående og syklister
• Planen innfører strenge regler for bruksendring for eksisterende virksomheter.
• Nye kommunale boligområder utenfor sentrum ble satt på vent og planressurser ble satt inn på å få regulert boliger i byen.
• Alle innspill til kommuneplanen om nye boligområder utenfor byen ble forkastet.

Målet er å gjøre Haugesund om til en attraktiv og klimavennlig by, hvor folk kan jobbe og bo og hvor det er enkelt å ta beina eller sykkelen fatt. Områdene som er avsatt til næringsbebyggelse er preget av en stor andel detaljhandel. Den nye kommuneplanen legger opp til at næringsområdene utenfor sentrum skal utvikles til å bli areal for industri, lager og salg av plasskrevende varer. Det fremgikk klart av saken da kommuneplanen skulle behandles politisk, at denne begrensningen var gjort med viten og vilje. Om kommunen skal ha noen som helst mulighet for å nå målene om å styrke rollen som regionssenter, er det avgjørende at veksten styres mot Haugesund sentrum. Konsekvensene for de virksomhetene som driver i disse områdene blir at de kan fortsette med eksisterende drift så lenge det ikke er behov far søknadspliktige endringer. Både re-lokaliseringer og søknadspliktige bruksendringer vil måtte være i tråd med areaformålet. Bestemmelsen for næringsbebyggelse følger opp målsettingen i samfunnsdelen ved å styre besøksintensiv virksomhet mot Haugesund sentrum. Denne beslutningen har i ettertid vært gjenstand for stort press både fra næringen som er etablert utenfor sentrum og fra den lokale næringsforeningen.

Næringsområdet på Raglamyr. Foto: Haugesund kommune

Næringsforeningen er sterkt kritisk til de grep Haugesund kommune har tatt, og benytter enhver anledning til å påpeke hvilke utfordringer den nye kommuneplanen gir næringen i kommunen. Noen utdrag fra Næringsforreningens nettside:

- Haugesund strammer til på Raglamyr for å presse bedrifter til sentrum. I stedet velger de nabokommunene.

- Det bør ikke overraske noen at Raglamyr faller i omsetning. Det er resultat av en villet politikk. sier direktøren i Næringsforreningen.

- Det nåværende regimet i Haugesund har vært klare på at for å skape vekst i sentrum, må Raglamyr «strupes». Veksten skal kanaliseres fra handelssteder utenfor bykjernen til Haugesund sentrum.  Men poenget er at Haugesund sentrum ikke opplever vekst. Tvert om skjer det en veldig vekst i nabokommunene.

Klimaet er en av de største utfordringene. Ifølge beregninger i en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) kommer 60 prosent av alle klimagassutslipp i Haugesund fra privatbilismen. Store kjøpesentre utenfor sentrum genererer mye av bilbruken. 

Utredningen anbefaler at kommunen legger opp til at en stor del av veksten i handelsvirksomhet styres inn mot sentrum.

– Jo tettere byer, jo mindre energiforbruk pr. person. Jo mer sentral lokalisering av arbeidsplasser og butikker, jo mindre biltrafikk, sier forskningsleder Aud Tennøy ved TØI som ledet utredningen.

Haugesund kommune og DOGA har en samarbeidsavtale om byutvikling for de neste fire årene. I dette samarbeidet skal DOGA bidra med sin kompetanse på arkitektur og byutvikling, mens Haugesund på sin side skal jobbe strategisk med å nå målene i den vedtatte kommuneplanen.

-  Haugesund kommune har valgt å gjøre det byplanleggerne sier er det riktige å gjøre for å skape en god by å leve og bo i. Samarbeidet med DOGA er en støtte og oppmuntring i denne prosessen, sa ordføreren da han skrev under på avtalen.

Selv om kommuneplanen ble enstemmig vedtatt i Bystyret, skal det mot til for å stå i det når planen blir satt under press. Det mangler ikke på kritikk i media når kommunen skal håndheve planen.

Privat videregående skole ønsket å etablere seg på næringsområde utenfor sentrum. Dette er i strid med kommuneplanen i Haugesund, og de valgte dermed å etablere seg i nabokommunen.

Overskrifter i media ble da «Dette er galskap».

Haugesund strammer til på næringsområde i et forsøk på å presse bedrifter til sentrum. En helt bevisst politikk. Men konsekvensen er ikke at bedriftene flytter til sentrum, de hopper rett over til nabokommunen.

«Haugesund, som har desidert høyest arbeidsledighet i regionen, sier med åpne øyne nei til ny virksomhet og nye arbeidsplasser i et desperat forsøk på å få vekst i sentrum. Nedbygging av Raglamyr og Sakkestadområde generer ikke aktivitet i sentrum. Det bygger ned Haugesund som regionssenter»

Nabokommunene har samme utfordring som Haugesund, men velger å si ja til etablering av kontorer, detaljhandel og skolebygg utenfor egne tettsteder. De har til og med fått kommunal og regionalministeren til å gi aksept for at fylkesdelplan for samordnet areal og transportutvikling ikke skal overstyre eldre kommunale planer. Det betyr at det Haugesund prøver å styre til byen og tettstedene, blir tillatt like over kommunegrense (5-10 km fra Haugesund sentrum).

Vi tror fortsatt på at de grep Haugesund har tatt er riktige. Både med tanke på klimautfordringer og folkehelse. Den nye planen ble vedtatt samtidig med fall i oljeprisene. I en tid da arbeidsledigheten steg og investeringsviljen stupte. Dette har forsterket inntrykket av en feilslått politikk. Økonomien er nå på vei opp, og vi trenger noen som ønsker å satse i byen. Uansett så har vi fått en diskusjon om hvor viktig det er å plassere riktig funksjon på rett sted.