Hvordan kan vi få til smidigere planprosesser?

Friis Eriksen er til daglig virksomhetsleder for plan, bygg og geodata i Porsgrunn kommune, og var innom hva som hemmer og hva som fremmer gode planprosesser. 

– Attraktiv byutvikling som et felles mål kan gi et godt grunnlag for gode planprosesser, forteller Friis Eriksen og peker på at Skien og Porsgrunn vant prisen for Norges mest attraktive byer i 2021. 

– Det er viktig at forslagsstiller har god og riktig kompetanse. Kvaliteten på innsendt materiale varierer. Og kommunen bruker mye ekstra tid på innsendte planer med dårlig kvalitet. Det tar tid når kommunens ansatte «må lære opp» konsulenter. 

Hun påpeker at en felles ambisjon og riktig kompetanse, alene, ikke er nok til å få til smidige prosesser mellom forslagsstiller og kommune. 

– Reguleringsplaner har også har et krav til demokratisk prosess, der naboer, organisasjoner og fagetater skal inviteres til å gi innspill til planen.  

Virksomhetslederen forklarer at det ligger mye besparelser og forenklingspotensiale i det å velge riktig prosess med en gang. 

– Det er viktig å ta stilling til hvilken prosess man ønsker. Skal man rett på byggesak? Trengs det dispensasjon? Er det en endring etter forenklet prosess? Må reguleringsplanen endres? Trengs det prinsippavklaring fra kommuneplanen? 

Friis Eriksen påpeker at endring etter forenklet reguleringsprosessen (etter PBL §12-14) normalt tar like lang tid som en dispensasjon, men det finnes unntak. 

– Dersom det kommer en klage, vil dispensasjonen forsinkes. I slike tilfeller vil det være hensiktsmessig å arbeide med endringer i henhold til §12-14, forklarer hun.

I Porsgrunn mottar de nå vesentlig flere klager enn tidligere, forklarer Friis Eriksen. Virksomhetslederen er ikke helt sikker på grunnen til dette. 

– Jeg tror at de gode intensjonene har fått svakere betydning enn tidligere og at jussen har fått større betydning. 

For at kommunen skal lykkes menes Friis Eriksen at tverrfaglig samhandling mellom plan og byggesak er nødvendig. 

– I Porsgrunn har vi med byggesak i utarbeidelsen av bestemmelsene, slik at de juridisk kvalitetssikres. En av juristene på byggesak jobber også delt, 50/50 mellom byggesak og arealplan.   

Bestemmelsene i plan har ofte gode intensjoner. Men dersom de ikke er tydelige nok, så skaper de treghet i byggesaken. Friis Eriksen har to tips til utarbeidelsen av bestemmelser. 

– Det blir ofte gjentakelser i bestemmelsene. Disse kan tolkes ulikt og virker derfor forvirrende. Det er viktig å tenke på hva en bestemmelse betyr, men vel så viktig er å tenke på hva en bestemmelse ikke betyr. Gode intensjoner er ikke alltid nok. 

– Det er viktig at det er samsvar mellom intensjonen i planbeskrivelsen, plankartet, bestemmelsene og illustrasjonene, sier Friis Eriksen: – Dersom illustrasjonene ikke viser maksimal situasjon, eller «worst case», kan vi ende opp med gale forventninger og tidkrevende misforståelser. Samsvar skaper forutsigbarhet for alle som planen berører, forklarer hun. 

Friis-Eriksen hadde forklarte også næringen under EFFs møte at «ting faktisk tar tid». 

– Kommunen må anse planforslaget som komplett og saksbehandler få mulighet til å sette seg inn i forslaget. Kommunen må også få tid til å sette seg inn i rapporter som konsulentene kanskje har brukt månedsvis å utrede, forklarer hun: – I tillegg trengs det tid til samhandling internt i kommunene. 

• Les hele siste utgave av Kommunalteknikk her.