Kommunene har en nøkkelrolle i teknologiprosjekter

Teknologisk samarbeid er en forutsetning for samarbeidskonseptet Norge digitalt. Det er et gigantisk nasjonalt spleiselag om å etablere, vedlikeholde og bruke en infrastruktur av geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon til nytte både for offentlig og privat sektor. Møteplasser for å utveksle erfaringer og teknologi og god oppdatert informasjon er avgjørende for å kunne realisere Norge digitalt. Her spiller Kommune-Norge en nøkkelrolle. 

 
Møteplasser og nettverk

Høykom er et program som gir midler til teknologiske samarbeidsprosjekter. Det er et program for å prøve ut, implementere og tilpasse kjent teknologi for å gjøre nye anvendelser i offentlig sektor mulig. Det krever samarbeid på ulike plan, og den lokale vinklingen på prosjektene er viktig.

I følge rådgiver i Høykom, Marte-Eline Stryken, har programmet gjennom sju år bevilget 527 millioner kroner til 450 ulike bredbåndsprosjekter. En stor del av dem er lokalt vinklede prosjekter.

Noen av prosjektene som er innvilget støtte, kan virke nokså like i innhold. Det er derfor et potensial i å bedre samarbeidet på tvers av prosjektene. Det viser seg å være et stort behov for å kunne utveksle erfaringer om innhold og teknologi. På et teknologiseminar arrangert av Norge digitalt i høst, ble det understrekt at noen nå må ta ansvar, kartlegge ulike behov, ikke minst i kommunene, og arrangere møteplasser og nettverk.

 

Samarbeid gir merverdi

Nils Siri fra Skedsmo kommune og ”Samarbeidet for Nedre Romerriket” var blant dem som etterlyste et tettere samarbeid blant lokalt forankrede prosjekter. Han presenterte noen utfordringer for kommunene i en distribuert infrastruktur basert på arbeidet med å etablere et testmiljø i eBygg 2009.

I følge Siri er det et stort behov for et miljø som kan teste ut ulike løsninger og samordne arbeidet. Det er mange utfordringer i hvordan data skal distribueres. Ut fra dette mener han det er viktig at prosjektene kan samordne ulike aktiviteter. Samarbeid mellom prosjektene vil være nyttig og verdifullt, mener han. 

 
Stort ansvar å drifte tjenester

Både gjennom presentasjoner og arbeidsgrupper la teknologiseminaret opp til erfaringsutveksling. Ingvild Nystuen fra Institutt for skog og landskap presenterte erfaringer med å integrere tjenester i tjenesten Gårdskart på nett. Hun fortalte at det er et stort ansvar å drifte nettjenester som andre bruker. – For tjenesten Gårdskart på nett har det gått bra takket være et godt samarbeid med involverte parter. Partene må våge å gjøre seg avhengig av andre, og de må vise seg denne tiliten verdig, sa hun.

Nystuens helt konkrete erfaringer er at det på slike tjenester ikke bør være for mange kall, ikke mer informasjon enn strengt nødvendig, og at informasjonen må komme i riktig rekkefølge.  

Gårdskart-tjenesten har 600 oppslag hver dag hele året, men når det nærmer seg fristen for å søke om landbrukstilskudd 20. august, øker antallet oppslag drastisk. Eksempelvis ble det gjort 2700 oppslag på tjenesten 17. august 2006.

 
Teknologi i Norge digitalt

I Norge digitalt er det en sentral oppgave å bidra til å videreutvikle et felles teknisk rammeverk for elektronisk samhandling. Det skal ligge til grunn for tjenesteleverandører, dataleverandører og applikasjonsutviklere. Dette tekniske rammeverket er en bærebjelke og beskriver en informasjonsteknologisk infrastruktur basert på åpne standarder og spesifikasjoner.

Som et møtested for å utveksle informasjon og koordinere samordning av teknologi, har Norge digitalt etablert et teknologiforum. Det retter seg mot overordnede føringer og teknisk veileding knyttet til ulike tema som blant annet dataformater, kvalitetskontroll, kart- og geodatatjenester og metadata.

Det er nettopp teknologisamarbeidet i Norge digitalt som skal bidra til å realisere Regjeringens IKT-politikk ”eNorge 2009”. Det er et mål at Høykom-prosjektene skal danne en mest mulig felles utviklingsarena for å demonstrere og synliggjøre nyttegevinster ved bruk av digitale tjenester.

Et felles mål er å legge til rette for omfattende bruk av distribuerte datakilder, noe om igjen skal bidra til å styrke offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Samspill og integrasjon mellom kommunale og nasjonale geodatatjenester og brukerløsninger er en utfordring, men Høykom-prosjektene retter seg mot å løse nettopp dette.   

Informasjon om overordnet teknisk rammeverk, tekniske veiledere og spesifikasjoner vil være tilgjengelig på Norge digitalts nettsted.  

 
Nøkkelen er informasjon

Nye standarder og teknologier, som Web Feature Services (WFS), vil gi muligheter for bedre tjenester; det blir flere fokuserte tjenester når vi lærer oss å beherske teknologi, kjedede og sammenkoblede tjenester. Men rammeverk, avtaler og standarder er en forutsetning for utvikling. Ikke minst er produktspesifikasjoner en forutsetning for å kunne bruke WFS. 

Det vil videre være svært viktig å sette i verk ulike kompetansetiltak. Ikke minst vil en kombinasjon av teori- og leverandørkurs være nyttig. Erling Onstein ved Høgskolen i Gjøvik fortalte at de på geomatikk-studiene har vansker med å skaffe oppdaterte fagbøker og veiledningsmateriell. Fagstoffet skrifter raskt i takt med standarder og teknologier.

God og brukerrettet informasjon må derfor være lett tilgjengelig. Det er behov for oversikt over ulike geodatarelaterte prosjekter, veiledningsdokumenter på norsk, nye standarder og teknologier, og gode eksempler på bruk av standarder og teknologier. Og et oppdatert nettsted er å foretrekke, gjerne på Norge digitalt-sidene.

Men mer bruk og nytte av geodatatjenester i forvaltningen avhenger av at aktørene har informasjon og kunnskap om mulighetene. Forutsetningen for at dette skal vekke interesse, er at tjenester og applikasjoner tilfredsstiller brukerbehovene på en god måte og slik kan dokumentere nytteverdi. Møtearenaer er derfor viktig for å kunne demonstrere ulike prosjekter, noe som igjen er et viktig bidrag til å motivere for økt bruk