Kongsvinger ungdomsskole: Skole og hall i limtre og massivtre

Den nye ungdomsskolen var først prosjektert som et stål- og betongbygg. Underveis i prosessen og i takt med myndighetens skjerpede krav til bærekraft i bygg, ble det fokus på om det var mulig å bruke massivtre. 

Forankret i politiske vedtak beslut-tet KKEiendom å omprosjektere skolen til et bygg i massivtre i samspillsfasen med valgt entreprenør.

Massivtre / Krysslimt-Tre (KL-Tre) 
Massivtre er en måte å bruke tremate-rialer på som erstatter konstruksjonsvirke og til dels isolasjon i bygninger. Massivtreelementer kan bygges opp på forskjellige måter, men felles er at trelasten (planker) bindes sammen, for eksempel med lim (Krysslimt-Tre), treplugger eller skruer til store element. Materialene er enkle å forme og har meget god bæreevne.

Massivtreelementer har lav vekt, gir god isolasjon og høy brannsikkerhet. Det kan brukes i alle typer bygg, som boliger, leilighetsblokker, næringsbygg, skolebygg, barnehager og helsebygg for å nevne noen. Massivtreelementer kan brukes som veggelement, dekkeelement, takelement, balkonger og svalganger.

Det kan stilles lavere kvalitetskrav til trelast i elementene i konstruksjoner med massivtre enn i ordinære konstruksjoner. Det betyr at man derved kan benytte en større del av tømmeret til bygg.

Bruk av massivtre gir kortere byggetid og tørt bygg, utnyttelse av treets egenskaper, godt arbeidsmiljø og ryddig og «stille» arbeidsplass. Alle byggeprosjekt med massivtre blir klargjort i fabrikk.

Omfang massivtre og limtre i Kongs-vinger ungdomsskole
Massivtre er brukt i bærende kon-struksjoner som yttervegger, dekker og avstivende innvendige vegger, samt i utvendig kledning. Limtre er brukt i dragere og søyler.

Miljø
En skole med utstrakt bruk av tre istedenfor tradisjonell bruk av stål, betong og gips, gir en miljøvenn-lig skole som er med på å redusere utslipp av klimagasser CO2. Byggenæringen står for hele 14% av de direkte klimagassutslippene i Norge. Økt bruk av tre vil være et viktig bidrag for å redusere klimagassene fordi tre er et fornybart råstoff og fordi tre som bygningsmateriale kan gjenvinnes.

Karbonbinding og reduksjon i klima-gassutslipp
Skogen er en viktig klimafaktor fordi store mengder karbondioksid (CO2) tas opp og bindes gjennomfotosyntesen av trær i vekst. CO2 er bundet så lenge trevirket ikke råtner eller brennes. Det vil si at økt trebruk i form av byggematerialer, vil gi økt binding av CO2 i byggets levetid, inntil trematerialet nedbrytes eller brukes som bio-energi. I tillegg reduseres bruken av materialer som krever betydelig mer, og ofte fossil, energibruk ved fremstilling.

Bruken av tre i den nye skolen redu-serte dermed klimagassutslipp og byggets klimafotavtrykk.

Fordeler ved bruk av tre kontra stål og betong
Bruk av tre i skole er positivt for mer enn miljøet. Massivtre i ytterveggene fjerner behovet for å tette bygget med plast innvendig. Dette gir et «pustende» bygg med godt innemiljø. Tre i innervegger tåler større fysisk påkjen-ning enn for eksempel gips og gir et solid og robust bygg som vil kreve mindre vedlikehold.

Undersøkelser har vist at mye bruk av tre gir et innemiljø som senker stressnivået og fører til lavere hjertefrekvens hos elevene målt i forhold til elever i tradisjonelle «betong» skoler.

Dette er fordelene, oppsummert:
 - Naturmateriale basert på fornybart råstoff
 - Lavt energiforbruk i produksjonen
 - Stor andel fornybar energi i fremstillingsprosesser
 - Gir godt inneklima
 - Kortere byggetid
 - Mindre støy på arbeidsplassen i byggetiden
 - Trivsel
 - Høy brannsikkerhet
 - Gjenvinning og gjenbruk er enkelt
 - Gir god substitusjonseffekt som erstatning for andre byggematerialer i klimagassregnskapet.
 - Sikrer den skogbaserte verdiskapningen

Glad rektor
Rektor Jørgen Bo Gundersen som har vært sentral gjennom hele byggeprosessen og som har vært brukerkoordinator, sier seg godt fornøyd med skolen. 

 - Skolen er i stor grad blitt slikk som vi så for oss på forhånd. Så langt fun-gerer det også veldig bra med massivtre og både elever og lærere trives godt i bygget, sier Gundersen.