Kommunalteknikk nr 2-16: Leder
Klimakloke kommuner
Som de fleste andre kommuner har også Bærum arbeidet med flere generasjoner av klima og energiplaner.
Arthur Wøhni, kommunaldirektør samfunn, Bærum kommune |
På FNs klimatoppmøte i Paris sist desember ble 195 land enige om en avtale om kutt i CO2-utslipp som skal begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. I avtalen står det at klimamålene skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert 5. år. Skjerping av klimamålene stiller oss som samfunn og som borgere overfor nye utfordringer. Akkurat som fundamentet for velferdssaten er den velferdsproduksjonen som skjer i kommunene, vil også kommunene være fundamentet for løsninger av klimautfordringer. Vi i Bærum har derfor begynt å snakke om den Klimakloke kommune. Begrepet innebærer ikke utelukkende , ei heller først og fremst at kommuneorganisasjonen skal "feie for egen dør" og forsøke å bli f.eks. klimanøytrale med hensyn til utslipp. Det er i seg selv viktig, men ikke tilstrekkelig for å adressere de nye utfordringene. Klimaklok kommune er ment å omfatte hele kommunesamfunnet dvs offentlige og private virksomheter, organisasjoner, velforbund, innbyggere og ansatte.
Som de fleste andre kommuner har også Bærum arbeidet med flere generasjoner av klima og energiplaner. Kommuneorganisasjonene har gjort store kvantesprang med hensyn på å fase ut fossile energi til oppvarming av våre bygg. Følerstyrt belysning i bygg og skifte til LED gatelys har gitt besparinger både energimessig og økonomisk. Vi skifter gradvis ut den kommunale bilparken til El-biler og biodrivstoff. I 2015 kjøpe vi inn 25 El-biler til hjemmetjenestene. Vi bygger lavenergiskoler og endog et og annet plusshus. Og i år går også Bærum over til kildesortering av avfall. Det viktige og riktige bidrag.
Men en klimaklok kommune må også utfordre på områder der ikke kommuneorganisasjonen har alle virkemidlene. Et slik felt er utfordringen til å redusere utslipp fra bilparken som står for mye av klimagassutslippene. Kommunene har få direkte virkemidler til å regulere privatbilismen. Vi må selvagt gjennom arealplanleggingen legge opp til fortetting rundt kollektivknutepunktene slik at folk letter kan velge bort bilen, og komme vel så raskt frem og tilbake fra jobb med buss og bane. Vi må tilrettelegge gode gangveier og sykkelstier, slik at det er lett å velg å sykle eller gå på de kortere hverdagsreisene. Men vi må også forsøke å endre reisevaner mer direkte. Gjennom samarbeidsarenaen Smart City Bærum har kommune og næringsliv igangsatt et samarbeid om smarte reiser. Sammen med de store arbeidsgiveren bl.a. på Fornebu og kollektivselskapet Ruter vil se på hvordan vi kan påvirke de ansatte til å reise klimaklokt. Tavler med reiseinformasjon er satt opp i vestibylene på arbeidsplassene. Vi reklamerer for apper som kobler folk til samkjøring. Sammen med NAFs kampanje Kampen om Tiden, arrangerte vi en aksjonsdag der oppfordringer var å la bilen stå og reise kollektivt. Dette er kanskje små tiltak, men det er viktige eksempler på partnerskap mellom kommune, interesseorganisasjoner og næringsliv og de ansatte. Dette er eksempler på å være en klimaklok kommune.
Kommunalteknisk sektor har en stolt historie i å være arbeidshesten i samfunnsbyggingen. Etableringe av kommunale vann- og avløpsvesner på 1800-tallet og fremover var avgjørende for å bedre sunnhetstilstanden i byene og fikk barnedødeligheten ned. Ingeniører og arkitekter har planlagt og skapt den infrastrukturen som gjør at samfunnet fungerer. Velferdsstatens mange skoler,barnehager og eldresentre er bygget og drevet av kommunene. Det er i denne ærerike tradisjonen at kommunalteknisk sektor igjen vil være sentral i å både finne løsninger på klimautfordringene og avhjelpe skadevirkningene som følge av klimaforverringene. Jeg vet at kommunenes dyktige fagfolk skal og vil bidra. Vi må bidra med vår kompetanse og kreativitet ikke bare innenfor våre spesifikke sektorer, men også i en bred samfunnsdebatt om å løse de store klimautfordringene vi står overfor. Det er bl.a dette jeg mener ligger i å være ansatt og innbygger i en klimaklok kommune.