Korrupsjon
Nitti millioner på avveie i Oslo
2006 ble et svært krevene år for Undervisningsbygg og Oslo kommune. I mars ble det avslørt mistanke om korrupsjon hos en ansatt i Undervisningsbygg. Og i september kom en ny avsløring om mistanke om svindel på 90 millioner kroner. Hvordan håndterte Undervisningsbygg og Oslo kommune dette?
 |
| Ammerud skole er en av Oslos 175 skoler som Undervisningsbygg har ansvar for. Dette er en baseskole uten tradisjonelle klasserom. |
Av Astrid Øygard, Kommunalteknikk
Det startet med en antatt korrupsjonssak i mars 2006
anonym e-post til kommunikasjonssjefen. Den inneholdt noen vage hentydninger om om at ikke alt var som det skulle, noe om at enkelte har en fin bil, bor fint osv. Det hele var litt kronglete forumlert.
- Mailen ble ble rett og slett ikke tatt på alvor, inrømmer kommunikasjonssjef i Undervisningsbygg, Marit Thorsen. Jeg så ikke alvoret, forteller hun.
Det var først når det også kom en mail til administrerende direktør at det ble reagert.
Vantro
- Det første vi gjorde da vi fikk vite dette var å informere de ansatte og media. Og heller ikke de trodde på det til å begynne med. De trodde det var en beredskapsøvelse. For det er da ikke mulig å bli svindlet for nitti millioner kroner?!?
Hvordan var dette mulig?
- Oslo er en kommune hvor etater og bydeler er tildelt betydelig ansvar med blant annet store etatsfullmakater, forteller informasjonssjef Erik Hansen. Mange har trodd at denne type problemer ikke eksisterte etter at kommunen hadde ryddet opp i en ukultur på 1980-tallet. Dengang hadde flere anastte i høye posisjoner skaffet seg betydleige økonomiske fordeler og rutinene ble endret gjennom den såkalte Osloprosessen.
Etter dette vokste det fram en stor tro på at alt fungerte som det skulle, og man var lite villig til å tenke seg muligheten for at det kunne foregå noe som ikke tålte dagens lys, til tross for at folk utenfra, både fra inn- og utland, kom med antydninger.
- Man våknet ikke ordentlig før vannverksskandalen på Nedre Romerike Vannverk AS/ Sentralrenseanlegget RA-2 dukket opp, forteller Hansen.
Men da satte kommunen i gang en prosess for å finne ut om det kunne være korrupsjon også i Oslo. En av journalistene som hadde avslørt vannverksskandalen på Romerike ble invitert til å fortelle hvordan de hadde jobbet for å rulle opp saken. Man visste ikke at avisen allerede da var i gang med å avdekke en ny svindelsak, som til overmål foregikk i Oslo kommune, nemlig den såkalte Murud-saken.
Ung etat
Den store svindelsaken, Murud-saken, skjedde i Undervisningbygg, en etat som bare er fire år gammel. Her var alle nyansatte, og etaten hadde en kultur preget av stort pågangsmot og mye stå-på vilje. Etaten hadde utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi, hatt beredskapsøvelse for krisekommunikasjon og hadde et motto som het ”Media gjør oss gode”.
- Etaten ble sett på som en forbilledlig etat i kommunal sammenheng, forteller Hansen.
Reaksjonene
- Da det gikk opp for de ansatte at det var ikke var noen beredskapsøvelse, men ramme alvor, ble det reagert med sjokk, vantro, frustrasjon og sinne, forteller Thorsen.
Det neste som skjedde var at media mistenkelliggjorde alle ansatte. De antydet at det var en korrupsjonskultur i hele Undervisningsbygg.
Reaksjonsprosessen blant de ansatte, gikk inn i en ny fase og holdningen ble at dette skal vi klare! Vi skal opprettholde driften og fullføre prosjektene våre.
– Det var også en viss redsel for å gjøre feil, sier Thorsen. Samtidig ble man mer påpasselig med å sjekke fakturaer, osv. Og da dukket det opp mer grums.
Så kom galgenhumoren
-Så fint smykke du har, hvor har du fått det fra. Dette og lignende var utsagn kunne man høre i gangene etter hvert.
- Jeg tror galgenhumor er nødvendig. Det skaper distanse til alvoret, sier Thorsen.
Tøffe tak
Samtidig er var dette tøft. For også de ansatte ble gransket. Og etaten fikk grundig juling i media. Og når ansatte i tillegg fikk telefoner fra venner og bekjente som også brukte galgenhumor, som ”jøss, er du på jobb, jeg trodde du var bura inne” og lignende utsagn, ble det innimellom rett og slett litt for tøft.
Å bli gransket
Å bli gransket er en stor belastning for de ansatte. Og granskingsprosessen pågår enda. Det er bestilt i alt seks granskingsrapporter og den siste ventes å komme i juli 2007. En så lang periode med granskning er en påkjenning.
Allerede i 2004 ble det laget en rapport som påpekte en del feil og mangler ved rutiner i planer og dokumenter hos i Undervisningsbygg. Men den gang mente man at alt som ble påpekt var ivaretatt i de dokumenter som var utarbeidet og at det derfor ikke var noen grunn til forfølge dette.
- Da skandalen kom med Murud-saken høsten 2006, ble alt som var påpekt i rapporten fra 2004 bekreftet, forteller Thorsen, klok av erfaring.
Det startet med en antatt korrupsjonssak i mars 2006
anonym e-post til kommunikasjonssjefen. Den inneholdt noen vage hentydninger om om at ikke alt var som det skulle, noe om at enkelte har en fin bil, bor fint osv. Det hele var litt kronglete forumlert.
- Mailen ble ble rett og slett ikke tatt på alvor, inrømmer kommunikasjonssjef i Undervisningsbygg, Marit Thorsen. Jeg så ikke alvoret, forteller hun.
Det var først når det også kom en mail til administrerende direktør at det ble reagert.
Vantro
- Det første vi gjorde da vi fikk vite dette var å informere de ansatte og media. Og heller ikke de trodde på det til å begynne med. De trodde det var en beredskapsøvelse. For det er da ikke mulig å bli svindlet for nitti millioner kroner?!?
Hvordan var dette mulig?
- Oslo er en kommune hvor etater og bydeler er tildelt betydelig ansvar med blant annet store etatsfullmakater, forteller informasjonssjef Erik Hansen. Mange har trodd at denne type problemer ikke eksisterte etter at kommunen hadde ryddet opp i en ukultur på 1980-tallet. Dengang hadde flere anastte i høye posisjoner skaffet seg betydleige økonomiske fordeler og rutinene ble endret gjennom den såkalte Osloprosessen.
Etter dette vokste det fram en stor tro på at alt fungerte som det skulle, og man var lite villig til å tenke seg muligheten for at det kunne foregå noe som ikke tålte dagens lys, til tross for at folk utenfra, både fra inn- og utland, kom med antydninger.
- Man våknet ikke ordentlig før vannverksskandalen på Nedre Romerike Vannverk AS/ Sentralrenseanlegget RA-2 dukket opp, forteller Hansen.
Men da satte kommunen i gang en prosess for å finne ut om det kunne være korrupsjon også i Oslo. En av journalistene som hadde avslørt vannverksskandalen på Romerike ble invitert til å fortelle hvordan de hadde jobbet for å rulle opp saken. Man visste ikke at avisen allerede da var i gang med å avdekke en ny svindelsak, som til overmål foregikk i Oslo kommune, nemlig den såkalte Murud-saken.
Ung etat
Den store svindelsaken, Murud-saken, skjedde i Undervisningbygg, en etat som bare er fire år gammel. Her var alle nyansatte, og etaten hadde en kultur preget av stort pågangsmot og mye stå-på vilje. Etaten hadde utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi, hatt beredskapsøvelse for krisekommunikasjon og hadde et motto som het ”Media gjør oss gode”.
- Etaten ble sett på som en forbilledlig etat i kommunal sammenheng, forteller Hansen.
Reaksjonene
- Da det gikk opp for de ansatte at det var ikke var noen beredskapsøvelse, men ramme alvor, ble det reagert med sjokk, vantro, frustrasjon og sinne, forteller Thorsen.
Det neste som skjedde var at media mistenkelliggjorde alle ansatte. De antydet at det var en korrupsjonskultur i hele Undervisningsbygg.
Reaksjonsprosessen blant de ansatte, gikk inn i en ny fase og holdningen ble at dette skal vi klare! Vi skal opprettholde driften og fullføre prosjektene våre.
– Det var også en viss redsel for å gjøre feil, sier Thorsen. Samtidig ble man mer påpasselig med å sjekke fakturaer, osv. Og da dukket det opp mer grums.
Så kom galgenhumoren
-Så fint smykke du har, hvor har du fått det fra. Dette og lignende var utsagn kunne man høre i gangene etter hvert.
- Jeg tror galgenhumor er nødvendig. Det skaper distanse til alvoret, sier Thorsen.
Tøffe tak
Samtidig er var dette tøft. For også de ansatte ble gransket. Og etaten fikk grundig juling i media. Og når ansatte i tillegg fikk telefoner fra venner og bekjente som også brukte galgenhumor, som ”jøss, er du på jobb, jeg trodde du var bura inne” og lignende utsagn, ble det innimellom rett og slett litt for tøft.
Å bli gransket
Å bli gransket er en stor belastning for de ansatte. Og granskingsprosessen pågår enda. Det er bestilt i alt seks granskingsrapporter og den siste ventes å komme i juli 2007. En så lang periode med granskning er en påkjenning.
Allerede i 2004 ble det laget en rapport som påpekte en del feil og mangler ved rutiner i planer og dokumenter hos i Undervisningsbygg. Men den gang mente man at alt som ble påpekt var ivaretatt i de dokumenter som var utarbeidet og at det derfor ikke var noen grunn til forfølge dette.
- Da skandalen kom med Murud-saken høsten 2006, ble alt som var påpekt i rapporten fra 2004 bekreftet, forteller Thorsen, klok av erfaring.
Kommunalteknikk nr. 6/7-2007
