Steinkjer kommune
Sertifisert drikkevann
 |
| Drikkevatnet som Roald Steinmo og Knut Morten Husby serverer, koster bare 1/2 øre flaska, og er minst like sunt og godt som det du kjøper i butikken. Det har de sertifikat på. |
Av Borgar Jønvik
Hvert år produserer Steinkjer kommune tre milliarder liter vann fra hovedvannverket ved Reinsvatnet nord for byen. I gjennomsnitt tilsvarer det mer enn seks oljefat til hver husholdning hver eneste dag.
Toppkvalitet
Ikke en eneste gang siden det nye fullrenseanlegget ble satt i drift for 12 år siden har vannprøvene som jevnlig tas ute hos abonnentene, vist avvik i forhold til kvalitetskravene som stilles til drikkevann.
Like fullt foretrekker folk i stadig større grad å kjøpe vann på flaske til 20 kroner literen.
− Helt unødvendig, mener Roald Steinmo ved avdeling for kommunaltekniske tjenester i Steinkjer kommune. Ikke bare kan avdelingslederen garantere at vannet som strømmer ut av springen til ett øre literen er minst like bra. Nå har han også sikret seg sertifikat som viser at både vannet og apparatet rundt holder internasjonal standard. ISO-standard 9001 og 14001, for å være nøyaktig.
Frivillig initiativ
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har utviklet tekniske standarder på de fleste sektorer siden 1947. I 1987 kom for første gang ISO 9000 om kvaliteten på produkter og tjenester. Nesten ti år senere ble denne etterfulgt av ISO 14000, som handler om å overholde lover og forskrifter, ivareta miljøhensyn og jobbe med kontinuerlig forbedring. ISO-sertifikatet er en bekreftelse på at en virksomhets kvalitetssystem tilfredsstiller internasjonale krav, og utstedes av et uavhengig sertifiseringsorgan.
Selvsagt kan man kjøre bil uten førerkort, og selvsagt kan man servere vann uten ISO-sertifikat. Like fullt har Steinkjer kommune valgt å gjennomføre sertifisering helt frivillig. For et par år siden ble kommunen en av landets første kommuner med ISO-sertifikat på renovasjonssektoren. Nå er også kommunens vannforsyning ISO-sertifisert av Teknologisk Institutt.
− Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Derfor har vi satset på kvalitet i vannforsyningen, og derfor ønsker vi å skape sikkerhet og trygghet rundt det produktet vi leverer. Ved å la andre vurdere kvaliteten på våre systemer, kan både innbyggere og brukere være rimelig sikre på at vi overholder og etterprøver de krav som stilles, sier Roald Steinmo.
Økt trygghet
I følge avdelingsleder Steinmo gir slike systemer grunnlag for å holde orden i eget hus og derigjennom utøve god ledelse.
− Dessuten gir de større forutsigbarhet og trygghet for innbyggerne/brukerne gjennom at eksterne revisorer kikker oss i kortene og gir oss tilbakemelding når det oppstår et gap mellom spesifiserte mål, krav og resultat. Kvalitetsstyring innebærer at feil og mangler blir rapportert og utbedret og at det blir iverksatt tiltak for å hindre gjentagelse, sier Steinmo.
− ISO-sertifiseringen krever at vi holder oss oppdatert både i forhold til miljøkrav og andre lover og forskrifter som berører drikkvannet. Her skjer det stadige endringer, og kravene til kvalitet heves stadig. Når vi nå har ISO-sertifisering, er vi nødt til å ha et kvalitetssikringssystem som både holder oss oppdatert, sørger for tilfredsstillende kvalitet på vannet vi leverer og som sørger for tilfredsstillende informasjon til abonnentene, sier Steinmo.
− Ingen krever at vi skal sertifiseres, dette har vi gjort frivillig. ISO-sertifikatet er en dokumentasjon på at det vi gjør er riktig, og er en bekreftelse på at vi har systemer som kan dokumentere det vi sier og gjør. Dette kan vi måles på hele tida, sier VAR-ingeniør Knut Morten Husby.
Venter økt fokus
De siste årene har det norske folk blitt kjent med både legionærsyke, guardia- og e-colibakterier. Også Steinkjer kommune venter økt fokus på vannkvalitet både fra media og fra brukere i årene framover. Gjennom ISO-sertifiseringen håper kommunen å skape større trygghet både i egen organisasjon og blant alle oss som skal drikke vannet som kommer ut av springen − ikke minst fordi sertifiseringen innebærer at det jobbes mer bevisst for å redusere risiko og for å forebygge driftsforstyrrelser og avvik.
Til sammen finnes det
− Fortsatt har vi en del utfordringer på ledningsnettet. Her må en del endeledninger skiftes ut, fordi det samles slam der. Det samme gjelder utskifting av gamle og til dels dårlige rørledninger − det jobbes det også med. Vi ønsker stadig å forbedre oss, og tror vi har et forbedringspotensiale, sier avdelingsleder Steinmo.
