Skredkartlegging i Flora ga gode resultater
Av red
- Det var godt å få fastslått at vi ikke har større problemer når det gjelder skredfare, sier miljøvernkonsulent Toralf Otnes i Flora. Kommunen har nylig gjennomført en skredfarekartlegging som viser at mye av den eksisterende bebyggelsen ligger trygt i forhold til skredfare, og at kommunen også har flere utbyggingsområder som er sikre.
Flora kommune har nylig fått gjennomført en kartlegging av skredfaren innenfor 13 definerte områder i kommunen. Kartleggingen omfatter et kommuneplanområde hvor ca 70 prosent av kommunens innbyggere bor, og viser blant annet at fire bolighus ligger utsatt til for å bli truffet av skred i løpet av en hundreårsperiode. Det må oppfattes som lite, i en vestlandskommune med over 11.000 innbyggere mellom fjord og fjell.
– Den påviste skredfaren er alvorlig nok for de husene det gjelder, men det var godt å få fastslått at vi ikke har flere skredutsatte hus i de kartlagte områdene. Den øvrige eksisterende bebyggelsen i det som ligger innenfor denne kommunedelplanen ligger stort sett trygt, og kartleggingen har nå gitt oss et godt verktøy for å planlegge også fremtidige utbygninger på en trygg måte i forhold til skredfare, sier Toralf Otnes. Miljøvernkonsulenten er også prosjektansvarlig for arealplanleggingen i Flora kommune.
Først og fremst steinskred
Skredfare-kartleggingen er utført av NGI (Norges Geotekniske Institutt). – De undersøkte områdene ligger på de to øyene Florelandet og Brandsøya, samt på fastlandet like øst for Brandsøy. Alle områdene ligger under kote 100 og er for det meste dekket av skog. De klimatiske og vegetasjonsmessige forholdene fører til at faren for snøskred generelt er liten i disse områdene, og det er ikke observert spor etter jordskred. Det er derfor først og fremst steinskred kommunen bør tenke på i den fremtidige arealplanleggingen, forteller avdelingsleder Frode Sandersen ved NGIs avdeling for ingeniørgeologi og skred.
- I noen områder er det utført sikringsarbeider for steinsprang med bruk av bolter, bånd og steinsprangnett, og i et tilfelle er det bygd en fangvoll av stedlige løsmasser. Dette arbeidet ser ut til å være utført på en tilfredsstillende måte, selv om vi har observert en del mindre stein som ikke omfattes av sikringsarbeidene. Den viktigste anbefalingen fra vår side er derfor at kommunen innfører restriksjoner mot avvirkning av skog i bratte fjellsider der det ligger eller er planlagt bebyggelse, fordi vi har sett eksempler på at dette kan føre til økt skredfare. I tillegg bør kommunen vurdere å sikre eksisterende bebyggelse som ligger innenfor hundreårsgrensen, sier NGI-ingeniøren Ulrik Domaas, som har utført skredfarekartleggingen sammen med Sandersen.
Prinsippdebatt om skredproblematikken
- Bakgrunnen for denne kartleggingen er at vi var i ferd med å revidere kommunens arealplaner, da vi så at vi risikerte å møte en skredproblematikk i noen områder som ble foreslått til utbygging. Vi fikk blant annet henvendelser fra private som foreslo utbygging i områder som kunne være skredutsatte, på en slik måte at bebyggelsen skulle sikres med skredvoller. Dette førte til at vi ble enige om å gjennomføre en prinsipiell debatt om kommunens politikk i forhold til utbygging i skredutsatte områder. Skal vi unngå all utbygging i slike områder, eller skal vi for eksempel tillatte utbygging med skredsikring? Det var heller ikke klart om det er kommunens ansvar å vedlikeholde slike skredvoller når de først er bygd, forteller Otnes.
Flora kommune har ikke trukket noen endelig konklusjon når det gjelder politikken i forhold til bygging i skredutsatte områder.
- Men skredfarekartleggingen har gitt oss den kunnskapen vi trenger for å diskutere fremtidige utbygginger, og for å vurdere hva som skal gjøres med de skredutsatte bolighusene. Det generelle inntrykket er at vi ikke har store problemer når det gjelder skredfare, og det er vi glade for. Kartleggingen viser også at vi har tilstrekkelig med utbyggingsområder uten å måtte ty til skredutsatte områder, tilføyer han.
Kartlegging i tre trinn
Skredfarekartleggingen er gjennomført i tre trinn. Den første fasen har vært å utarbeide helningskart over de aktuelle områdene. Det må erfaringsmessig være minst 30 grader helning for at snø- og jordskred skal kunne bli utløst, og steinskred forekommer vesentlig fra brattkanter der terrenghelninger er større enn 40-45 grader.
Neste fase består i å gjennomføre en feltkartlegging av de potensielle utløsningsområdene. Fjellsidene blir kartlagt for spor etter tidligere hendelser, og for å vurdere rekkevidden av eventuelle skred. Feltkartleggingen omfatter også en innsamling av historiske opplysninger som for eksempel tidligere skred, gjerne med intervju av eldre folk med lang lokalhistorisk erfaring.
Den siste fasen består i å utarbeide faresonekart på grunnlag av data fra feltarbeidet og bruk av modellberegninger. Her blir det også tatt hensyn til klimatiske forhold, fordi de aller fleste skred blir utløst i tilknytning til spesielle værsituasjoner med store nedbørsmengder.
– Det er innlysende at når man ved plassering av bebyggelse skal ta hensyn til så sjeldne hendelser som ”tusenårsskredet”, må det legges nøye vurderinger til grunn. Derfor tror vi at flere kommuner burde følge Floras eksempel og be om profesjonell hjelp til kartlegging av skredutsatte områder. I utgangspunktet har nå kommunen det verktøyet som trengs for å drive arealplanlegging i det aktuelle området de neste 50 årene, forutsatt at eventuelle klimaendringer ikke fører til altfor store overraskelser, sier Frode Sandersen.
