140 år gamle rør, ingen hindring!

 - Jeg mener årsaken til at nettvannet vårt er av så god kvalitet er, for det første, at vi har et godt råvann med lite nedslagsfelt og lite biologisk aktivitet. For det andre har vi karbonatisering, noe som gjør at det gode vannet ikke endrer kvalitet ute i ledningsnettet. Og for det tredje har vi en enkel, naturlig vannbehandling.

Av Otto Nodeland, overingeniør Vann og Avløp, Teknisk drift, Mandal kommune

Mandal hadde vannverk ganske tidlig, mer enn 50 år før stedet fikk bystatus. Det første vannverket, ”Stemmen”, med kilde Stemtjern, stod ferdig i 1867. Vannbehandlingen den gang besto av et inntak gjennom flere utlagte sandsjikt på bunnen. Til ladestedet Mandal ble det lagt en hovedledning av støpejernsrør, fraktet hjem fra England med seilskip. Ledningen er fremdeles i bruk, men vannverket er erstattet. For de som er på ferie i Mandal en solskinnsdag og rusler gjennom gågata, er det jo artig å vite at det fremdeles er denne, nå mer enn 140 år gamle støpejernsledningen, som bringer vann fram til abonnentene der.

I 1950 ble det bygget et nytt vannverk fra samme kilde. Med en tunnel ble Stemtjern koblet sammen med Frøyslandstjern hvor det nye vannverket ble lagt. Vannbehandlingen var nedstrøms sandfilter og sterk klorering, da kilden var relativt dårlig. Vannet fikk utpreget klorsmak, og det ble ikke en langvarig løsning. For de som er kjent, huser bygningen i dag ”Druidenes hus”. Mandal kommune har bygget en pumpestasjon ved siden av, og har dette vannet som krisevann.

Skadberg vannverk (ofte kalt ”Mandal vannverk”), med kilde Skadbergvann ca. fem kilometer nord for byen, ble bygget i 1967. Det ble et vendepunkt når det gjelder vannkvalitet. Skadebergvann er en god hovedkilde, med samlet areal for overflate og nedslagsfelt på bare 0,89 km² og et råvann med lite biologisk aktivitet. Det er ingen bygninger eller andre installasjoner i nedslagsfeltet, og det er gjort en avtale om at beitedyr skal ha en minimumsavstand på femti meter fra vannkilden.

I perioder må vi pumpe til noe suppleringsvann, men det utgjør en relativt liten del av totalforbruket.

Første vannbehandling var hydratkalk. Senere ble det brukt soda, og på slutten av 70-tallet gikk man over til natronlut. Vi fikk, som de fleste andre vannverk, problemer med at vannet ikke var stabilisert, og felte ut rust fra jernledningene og kalk fra asbestcementledningene. Det ble en del brunt vann hos abonnentene, og hyppig spyling av ledningsnettet. Som desinfeksjon ble det brukt klorgass, helt fra anlegget var nytt og fram til siste ombygging i 2003.

Pionerer i vannbehandling

 I 1991 bygde vi om vannverket til karbonatisering med CO₂ og åpne marmorfiltre. Vi var da først i Norge med denne metoden i fullskala. Dette, som i dag er den vanligste vannbehandlingen, var jo den gangen helt på prøvestadiet. Anlegget ga en svært god kvalitet på vannet ute på ledningsnettet, og har siden vært like god.

De fleste vannverkene med overflatevann som senere har gjennomført oppgraderinger, har valgt denne metoden. Mange bygger i tillegg fellingsanlegg for fargefjerning, men vårt råvann har så lite fargetall at vi aldri har hatt behov for det.

Dobbel desinfeksjon i anlegget

I 2003 foretok vi igjen en ombygging på anlegget. Da fjernet vi det gamle klorgassanlegget, og byttet det ut med et UV-anlegg i henhold til de nyeste EU-krav (godkjent anlegg med kapasitet 40 mWs/cm²), samt et hypoklorittanlegg for dobbel sikring av desinfeksjonen. Selv om vi har en godt sikret kilde, kjører vi hele året med to uavhengige desinfeksjonstrinn i anlegget.

Organisatorisk/styringsteknisk

Vann- og avløpsavdelingen har svært liten bemanning, men et godt utbygd styrings- og overvåkingssystem. Det omfatter vannverket, to bassenger, tre trykkøkningsstasjoner, samt over tretti vanntrykksensorer ute i nettet. Disse forteller oss, til enhver tid, hvordan alt står til.

Vannverket ligger direktekoblet til kilden med inntaksledning og tunnel inn til anlegget. Trykknivået ligger på ca. 135 meter over havet. Dette trykket bruker vi direkte på høyereliggende områder. De to høydebassengene vi har (egentlig trykkutjevningsbassenger ), hvert på ca. 3000 kubikkmeter, ligger på ca. åtti meter over havet . og gir passelig trykk til de lavereliggende områdene.

I Mandal er det svært mange som bor nesten nede på havnivå. For å oppnå et rolig strømningsbilde i nettet, styrer jeg innløpene til de to bassengene, slik at vannverket får en helt jevn levering over døgnet.

Ingen vanningsrestriksjoner!

Vi har ingen restriksjoner på hagevanning om sommeren. Vi har ikke hatt det de siste ti årene. Det skaper ingen problemer! Vannforbruket synker stadig i takt med at stadig flere abonnenter betaler etter vannmåler. Det er nå 96% av abonnentene som har vannmåler.

Underjordiske høydebasseng med park på toppen

For noen år siden bygde vi et nytt basseng. Den gangen hadde vi bare et, og fikk derved doblet bassengkapasiteten. Vi valgte å bygge det inn i terrenget. I fjor bygde vi om vårt første høydebasseng fra slutten av 1940-tallet. Også da valgte vi å bygge det ”under jorden”. Det ligger på et veldig fint utsiktspunkt over byen, og vi valgte å anlegge en park på toppen. Vi lagde plen, plantet noen busker, og satt ut et par sittegrupper hvor folk kan sitte og nyte utsikten.

Vannvogn hvis noen mister vannet

Ved vannbrudd og andre uforutsette hendelser, hender det at abonnenter mister vannet. Også ved planlagte omkoblinger skjer dette. For å bøte litt på det, har vi kjøpt inn en tilhenger med vanntank. Denne fyller vi med rent vann og kjører ut og plasserer strategisk i forhold til de som trenger vann.

Markedsføring av eget drikkevann

I likhet med svært mange andre kommuner i landet, har vi bestilt plastflasker med logo og tekst, som vi deler ut til skoler, barnehager m.m. I tillegg har vi delt ut noen fine glassflasker med patentkork til spisestedene i byen, og oppfordret dem til å servere vannet fra springen framfor å selge dyrt flaskevann. På flaskene er det frest inn byvåpen og en diskret ”Mandalsvann”-logo.

Vannverket vårt har gode naturgitte forhold, god råvannskvalitet og naturlig trykk (uavhengig av elektrisk kraft, regulert til to trykksoner med trykkutjevningsbasseng). Med en godt sikret kilde, og to uavhengige desinfeksjonstrinn i anlegget er sikkerheten også på topp. Flere år på rad har vi ikke kunne påvise bakterier eller sporer i noen av nettprøvene våre. Etter en del avløpssanering, har vi også fått byttet ut en del vannledninger, og har i dag 69 prosent ledninger av plastmaterialer. Samlet lengde på vannledningsnettet er ca. 110 kilometer. 

Forventninger og planer

Vi er ganske fornøyd med vannbehandlingen, og har ingen konkrete ombyggingsplaner for vannbehandlingsanlegget. Vi mener selv vi har gjort riktige valg. På ledningsnettet er det fornyet en del kummer i det siste, og i tillegg det hadde vært ønskelig å bytte ut de jernledningene vi enda har i bruk.

Vi har jo, som sagt, en godt sikret råvannskilde, men det kunne også være ønskelig med bedre sikring av suppleringsvannkildene våre.

Smak, den nye parameteren……

Vi har i alle år vært vant til å forholde oss til Folkehelsas krav og grenseverdier. Vi har vært lykkelig i våre jobber når vi har tilfredsstilt disse kravene. Hos oss har vi ikke tenkt noe spesielt på smaken! Vi har kanskje vært heldige med at behandlingsmetoden vår har slått heldig ut sammen med det naturgitte råvannet, siden vi for andre gang på rad nå er kommet på sølvplass i konkurransen om det beste drikkevannet i landet!

Det viktigste med konkurransen er vel likevel at folk blir oppmerksomme på at vannet i deres egen tappekran oftest er det beste! I alle tilfelle – best på pris!

Vannkvalitet

Gjennomsnittsverdier for råvann og nettvann (tabell)

Verdier målt fram til nå i år.

                                                           Råvann                       Nettvann

Turbiditet (FNU)                               0,4                              0,2

Fargetall (mg/l Pt)                              <5                               <5

Konduktivitet (mS/m 25^oC)              5,9                              12

Surhetsgrad (pH)                               5,9                              7,9

Jern (µg/l Fe)                                      <30                             <30

Mangan (µg/l Mn)                              <20                             <20

Aluminium (mg/l Al)                         0,04                            0,04

Alkalitet (mmol/l)                              <0,10                          0,73

Kalsium (mg Ca/l)                              1,8                              16,0

Artikkelen er også publisert i Tidsskriftet Kommunalteknikk nr. 1-2009