Badstuer til glede og besvær

Badstuer er for alle, det er ofte små enkle tiltak og en forespørsel eller søknad kommer oftest fra en engasjert huseier eller fra en nyopprettet badstuforening, som begge har som formål og bygge og kose seg i sin nye badstue så fort som mulig. Det i denne prosessen ikke så ofte ofret så mange tanker om søknadsplikt og plan og bygningsloven. 

Loven er ikke alltid så enkel, og dessverre er badstuer en slik type tiltak som faller litt mellom to stoler. På den ene siden er det verdens enkleste og minste konstruksjon på den andre siden kan en søknad føre til et ras av utfordringer. Hva med tilgjengelig for alle, brannfare, strandsonevern, planformål og behov for dispensasjoner, burde den gis midlertidig? 

Og om den engasjerte huseieren eller den nyopprettede badstuforeningen skulle søke veiledning gjennom google, er det langt fra sikkert at det bidrar så mye til å oppklare situasjonen. 

Søker en veiledning på nett om oppføring av badstu, kan en lese følgende: 

I Norge kan man i utgangspunktet bygge frittstående lysthus og badstue mm. inntil 50 kvm uten å søke.  

Bygningen må være mindre enn 15 kvadratmeter i grunnflate. 
Høyden må være lavere enn 3 meter. Høyden fra terrenget til toppen av veggen må ikke være høyere enn 2,5 meter. Bygningen må ikke brukes til varig opphold. 
Det må være mer enn en meter til annen bygning på eiendommen. 
Bygningen må ikke være til sjenanse for andre. 

Holder du deg til disse grensene, betyr det en forenkling av prosessen fordi kommunen ikke trenger å bli involvert. 

Følger en disse forslagene er vi i NKF redd for at huseieren og badstuforening må forberede seg for et besøk av kommunens ulovlighets-team.  

Badstuer er ikke unike i denne sammenhengen. Frisbeegolf, modellfly-baner, klatreparker og Tarzan-løyper er eksempler på andre tiltak som ikke nødvendigvis harmonerer nevneverdig med lov og forskrift. Selv om dette er eksempler med stor variasjon, er ofte fellesnevneren for slike saker en person eller gruppe med et ønsker om å gjøre noe positivt for felleskapet og sitt lokalmiljø som står bak søknaden. 

Dessverre er det ofte slik at denne idealismen ofte erstattet med fortvilelse når kommunen (riktig nok med rette) besvarer deres engasjerte henvendelse med et brev via Altinn som starter med Mangelfull søknad eller noe lignende. Mange kjenner seg nok igjen med at brevet like gjerne besvares med et innlegg i lokalavisa, der fortvilte personer utrykker sin frustrasjon over krav om dispensasjonen og gebyrer. Drar vi det enda lenger kan godt hende at dere har sett slike innlegg bli fulgt opp av kommunens politikere som mener at dette er noe som administrasjonen burde få til. Og administrasjonen sitter igjen med Svarteper. 

Sett opp imot dagens problemområder innen byggesak som grunnforhold, overvann og flom blir kanskje slike saker uvesentlige, men regnes det tidsforbruk kan fort denne type saker fort bli en skikkelig tidstyv. 

Badstuer og søknadsplikt er en utfordring hos mange kommuner. Byggesaksjurist Synnøve Handeland fikk en slik sak på eget bord i Kvinnherad kommune og bestemte seg for å ta et dypdykk i problemstillingen. Dette har resultert i foredraget Badstover til lands og til vanns som denne høsten ble fremført på nettverksmøtet for Nord-Rogaland/Sunnhordaland. 

NKF forsøker å ha stor variasjon i tematikken under våre konferanser og nettverksmøter rettet mot byggesak. Vi vil at fagtemaene skal være nærmest mulig utforingene en opplever i en vanlig arbeidshverdag slik at det som presenteres fra scenen kan tas med hjem og brukes fortløpende.

Vi er derfor svært glade for at Synnøve stiller på Tromsøkonferansen 2024 og deler sine funn og erfaringer med alle som velger å ta turen nordover til Tromsø 18-19 mars.  

Hele programmet og påmelding finner du her.