Samfunnssikkerhetens hus har siden oppstarten håndtert over 850 hndelser. Foto: Shutterstock

Samfunnssikkerhetens hus har siden oppstarten håndtert over 850 hendelser. Foto: Shutterstock

NKF veg og park

Bergen kommune har samlet samfunnssikkerhet under ett tak

Terroren 22. juli 2011 rettet søkelyset på utfordringene og manglene som fantes i norsk beredskap og krisehåndtering. Et av hovedfunnene fra rapporten til 22. juli-kommisjonen var at aktørene og etatene ikke fant hverandre, og at samordningsmekanismene ikke fungerte.  

Svein Erik Malkenes er avdelingsleder i Samfunnssikkerhetens hus. Foto: Erik Martin Malkenes
Svein Erik Malkenes er avdelingsleder i Samfunnssikkerhetens hus. Foto: Erik Martin Malkenes

Det norske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. I 2012 introduserte regjeringen det fjerde beredskapsprinsippet, samvirkeprinsippet, for å understreke nødvendigheten av godt samvirke mellom ansvarlige aktører. Dette prinsippet skulle tydeliggjøre regjeringens samlede ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrenser.  

Dette nye prinsippet inspirerte til en idé og et behov, og Bergen kommune fikk en unik mulighet til å teste ut dette da de ble tildelt sykkel-VM i 2017. Svein Erik Malkenes var blant annet sikkerhetssjef for arrangementet. 

– Sykkel-VM ble den siste brikken Bergen kommune trengte for å etablere Samfunnssikkerhetens hus – SSH. Det skulle fungere både som en regional beredskapspådriver og som en forebyggende beredskapsressurs for Bergen og dens innbyggere, forteller Malkenes som i dag er avdelingsleder for SSH i Bergen.

Siden oppstart har SSH håndtert nærmere 850 hendelser, og disse håndteres 24/7 og umiddelbart etter at de har oppstått.  

– Hovedpoenget er at vi skal bringe samfunnsdrift og den kommunale tjenesteleveransen tilbake til normalen så raskt som mulig når hendelser inntreffer. Vi som bor her, skal kunne ferdes og leve uten stor bekymring slik vi tilstreber gjennom vår visjon om «et tryggere samfunn - sammen», forklarer Malkenes.  

Koordinering og samvirke, men ingen nødetat

– I oppstarten høsten 2021 var det nok usikkerhet hos flere aktører rundt hvilken rolle Samvirkesenteret skulle ha, og det er viktig å presisere at det er nødetatene som håndterer liv og helse.  

Samvirkesenteret arbeider i grensesnittet mellom operasjonelt og strategisk nivå der de både håndterer mindre hendelser som påvirker kommunal tjenesteleveranse og bereder grunnen for best mulig beslutningsstøtte til vaktgående krisestab eller kommunens kriseledelse dersom hendelsen er veldig alvorlig.  

– På strategisk nivå vurderes konsekvenspotensialet i en hendelse opp mot påvirkning på beredskapsverdiene mennesker, ytre miljø, økonomi og omdømme. Vi bistår ofte nødetatene når de trenger hjelp fra Bergen kommune – vi gir råd og koordinerer, forteller Malkenes. 

Å koordinere og organisere mange ulike aktører på ett sted kommer ikke uten utfordringer. Malkenes trekker frem noen hovedutfordringer:  

– Noen mennesker går bare ikke sammen, og folk snakker ikke om det som faktisk er utfordringen. Derfor er det først og fremst en hovedjobb for oss å bygge gode beredskapsrelasjoner og på den måten skape trygghet på den arenaen som må virke dersom en alvorlig hendelse oppstår. 

– Vår tilnærming, og måten vi er organisert i samvirkesenteret, er at vi ikke har myndighet over noen av beredskapsaktørene. De kan koble seg til sine egne systemer i senteret, rapporterer i sine egne linjer og har sin egen beslutningsmyndighet. Vi skal legge best mulig til rette for samarbeid knyttet til en hendelse der deling av informasjon, bygge felles situasjonsforståelse, utveksle erfaringer og koordinering står sentralt.  

Positiv effekt

Selv om det foreløpig er tidlig å trekke konklusjoner, ser Malkenes en tydelig positiv effekt av etableringen av SSH:  

– I årene før etableringen av Samfunnssikkerhetens hus ble kommunal kriseledelse satt opp mellom fem og syv ganger i året. Fra 2021, etter etableringen av SSH, er vi nede i én til to. Vi tror det blant annet det skyldes samlokaliseringen av 24/7 vaktsentraler og det at vi arbeider proaktivt der vi, ved en hendelse, raskt evner å styre utviklingen i ønsket retning og unngår at hendelsen får utvikle seg negativt.

Bergen kommune hadde ingen 24/7 umiddelbar respons tidligere slik de har det i dag. Det ble ringt i mange kanaler, og det tok mye lengre tid før man fant ut hvem som skulle håndtere saken. Koordineringen var reaktiv og kom i etterkant. Samvirkesenteret har etablert nivåbasert beredskap som innebærer at de tilpasser ressursene avhengig av hendelsestype og alvorlighetsgrad. Når de har normaldrift med mindre hendelser er det færre på jobb, og så skalerer de opp ved behov.  

– Vi ser at vår modell er noe mange storbyer i landet er nysgjerrige på, og vi mener at et samvirkesenter i seg selv, på regionalt eller lokalt nivå vil fremme totalberedskapen i Norge. 

Samfunnssikkerhet på programmet i Bergen

I juni arrangerer NKF årets Kommunevegdager i Bergen. Der vil Svein Erik Malkenes delta på konferansen for å snakke om Samfunnssikkerhetens hus og hvordan andre kommuner kan lære av Bergens-modellen.