Dette mener vi om endringene i PBL

I dialogen med kommunene opplever vi delte tilbakemeldinger. NKF har valgt å være positive til forlaget, med noen tydelige krav til justeringer. Vi mener forslaget gir en løsning på utfordringen med gratispassasjerer i utbygginger med flere grunneiere/utbyggere. Samtidig gir modellen økt forutsigbarhet for utbygger. En god tilleggseffekt er også at det i mange utbygginger nå kan bli en fordel å være først. Alt dette er bra for alle aktørene som jo har et felles ønske om at utbyggingsområdene skal komme i gang og bli utbygd. 

Videre peker vi på en opplevelse av at samarbeidsklimaet mellom aktørene i utbygginger ofte er krevende og preget av for lav tillit. Vi mener det viktigste vi kan gjøre for å få bedre prosesser, ikke er mer detaljerte lover og flere krav, men økt tillit og forståelse for hverandre og prosessene. Vi mener departementet bør invitere alle partene inn rundt et felles bord for å finne felles løsninger når de jobber med slike forslag til lovendringer. Det ville vært et fint signal fra departementet om samarbeid og et bidrag til å bygge tillit.  

Når man ikke har valgt å gjøre det denne gangen kommer vi også med en omfattende tilbakemelding på over 18 sider om hva vi mener bør endres for at forslaget skal bli godt. I dette arbeidet har vi jobbet sammen med Norsk Vann og Samfunnsbedriftene. Vi har også fått solide bidrag fra våre medlemmer, spesielt Bergen kommune og Moss kommune har bidratt direkte, men vi har også hentet mye fra mange andre kommuners høringsuttalelser. 

• Forslaget flytter et betydelig ansvar med påfølgende risiko over fra utbyggere/grunneiere til kommunen. Vi mener man kan oppnå de samme målene med en mer balansert ansvars og risikofordeling. Vi argumenterer for at kommunene ikke har rammevilkår som gir rom for å ta denne typen risiko og at kommuneloven er tydelig på dette. I praksis vil de fleste kommuner måtte låne penger om en skal forskuttere utbygging av infrastruktur. Hvis utbyggingen ikke kommer, vil kommunene måtte finansiere sine gjeldsforpliktelser gjennom kutt i velferdstjenestene en produserer.  

• Forslaget strammer inn reglene for utbyggingsavtaler og hva som kan ansees som rimelig å kreve dekket av grunneiere/utbyggere. Utbyggingsavtaler kan ofte være krevende, men vi mener dagens regelverk og praktisering i stor grad fungerer godt spesielt i utbygginger der det er få utbyggere/grunneiere. Vi ser ingen grunn til å endre dette og mener utbyggingsavtaler bør være et valg likestilt med hensynssonene i loven.  

• Forslaget flytter grensen for hva som hører hjemme i en plan gjennom å innføre spesifikasjon av kostnader som et krav i bestemmelser for hensynssonene. Vi mener dagens modell for utbyggingsavtaler, der planer normalt ikke inneholder spesifikke krav til finansiering, men at dette løses i en etterfølgende utbyggingsavtale fungerer godt. En slik modell er også mulig for hensynssonene, for eksempel gjennom bruk av områdestrategiene som foreslås. 

• Forslaget flytter tema merverdiavgift inn i plan- og bygningsloven. Vi mener dette hører hjemme i merverdiavgiftsloven og bare der. Vi sier også at hvis Staten ønsker å gjøre dette område enklere i utbygginger kan de endre løsningene med justeringsavtaler og anleggsbidragsmodellen. En kunne for eksempel sett for seg at tilbakebetaling av merverdiavgift til private som bygger på vegne av kommunene ikke skjer via kommunen, men direkte mellom skattemyndighetene og den private aktøren, der kommunen kun bekrefter at det er bygd og overtatt av kommunen. 

Du finner mer om forslaget fra departementet her.

Her finner du vårt høringssvar.