Erfaringer etter flom og ras
I løpet av de seneste to årene har det inntruffet flere kritiske hendelser i form av flom og ras i Overhalla kommune. Med bakgrunn i tre konkrete tilfeller er det foretatt en evaluering av hendelsesforløp og erfaringer knyttet til håndteringen.
Av Stig Moum, Overhalla kommune
DE TRE HENDELSENE
Flommen forårsaket blant annet et lite ras ved Overhalla sjukeheim. Det medførte evakuering av deler av sjukeheimen. I tillegg ble deler av befolkningen ”isolert” ved at sentrale veger ble flommet over og stengt.
Årsaken til flommen/raset var store nedbørsmengder kombinert med snøsmelting og en ispropp i Namsen. Høy vannstand og utvidet erosjon utløste raset ved sjukeheimen.
Risikoen for tap av menneskeliv ble ikke vurdert som stor.
Raset ved Sjåenget i mars 2007
I ettertid er det foretatt grunnboringer for å kartlegge omfanget av kvikkleira og å dokumentert sikkerheten mot riksveg og mot tilstøtende bebyggelse.
Risikoen for tap av menneskeliv ble vurdert som stor fordi raset gikk på ett tidspunkt av døgnet med relativt stor trafikk på riksvegen.
Raset i Reina mai 2007
Den 16.05.07 gikk et stort kvikkleireskred i elva Reina mellom Liss Amdal og Stor Amdal. Raset omfattet et areal på ca. 100 mål. Det er anslått at utraste masser utgjør ca.
Flommen medførte at et småbruk og et gårdsbruk ble evakuert. Gårdsbruket driver med melkeproduksjon og husdyra ble omplassert midlertidig til nabobruk. Kommunal veg ble midlertidig stengt i 2 - 3 dager. Raset medførte behov for omlegging av høgspenttrase.
I ettertid ble det foretatt grunnboringer ved gårdsbruket på Dal. Dette for å dokumentere forekomsten av kvikkleire og avgrense områder som ikke kan nyttes til dyrkbar mark og ferdsel fra allmennheten.
Årsaken til raset var erosjon fra elva Reina.
Risikoen for tap av menneskeliv ble vurdert som middels til stor fordi rasområdet omfatter et stort område i nærheten av dyrket mark og bebygde områder. Det var relativt stor sannsynlighet for at mennesker kunne ha oppholdt seg i nedslagsfeltet for raset.
ERFARINGER SETT FRA KOMMUNENS STÅSTED
Hvordan fungerer kommunale kriseplaner i praksis
”Kriseledelse vil være den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede krisen”. I de tre hendelsene som er nevnt ovenfor er dette løst ved at teknisk sjef sammen med lokal lensmann har bidratt til ledelse og beslutninger. I tillegg er ordfører og rådmann blitt løpende informert. Etter vår definisjon har vi da etablert en kommunal kriseledelse.
Samlet vurdert var det kanskje en praktisk god løsning at kommunen hadde en koordinerende rolle.
Samarbeid og kommunikasjon mellom de impliserte aktører fungerte godt.
Håndtering av Media
Informasjon til innbyggerne
Evakueringsplaner
Problemer med infrastuktur
Ved alle flomsituasjoner til nå har kjente vegstrekninger vært utsatt for oversvømmelse uten at det har medført kritiske situasjoner. Strømforsyningsnettet og telefonforbindelser har i store trekk fungert problemfritt. Vannforsyning og avløpsnett det samme. Ved revidering av kriseplan og ROS analyser vil spørre ved om det er behov for oppdatert risikoanalyse av kommunalt vannverk, som forsyner ca. 80 prosent av innbyggerne med vann. Det vil også være nødvendig å, på nytt, vurdere risiko og tiltaksplan ved lengre strømutfall.
Begrensende faktorer for problemløsning
Internt synes det å være klare linjer for hvem som skal gjøre hva. I forhold til øvrige instanser og regelverk/lover kan en heller ikke se at det er vesentlige praktiske uklarheter om hvem som skal gjøre hva.
Når det gjelder raset ved Sjåenget ble kostnader fordelt mellom entreprenør og Statens vegvesen, etter en forutgående meklingsrunde.
Etter raset i Reina ble det enighet med NVE om å dele likt på kostnader til grunnundersøkelser og geoteknisk rapport. Eventuell masseflytting og/eller forebyggende tiltak (farsinering) av Reina ble gjort opp på vanlig måte, det vil si en distriktsandel på 20 prosent.
Hva hadde kommunen gjort i forhold til risiko- og krisevurderinger i forkant?
Kommunens plan for kommunal krisehåndtering ble vedtatt i juni 2000. Den angir hvordan kriseledelsen er organisert, oppgaver og rutiner til kriseledelsen, fullmakter og hvilke beredskapsplaner som forefinnes i den kommunale organisasjonen.
I 2004 fikk kommunen overlevert ny rapport om risiko for kvikkleireskred utarbeidet av NGI. Rapporten viste kartlagte ”potensielt skredfarlige kvikkleieresoner” og er klassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko.
Varsling
Det er et forbedringspotensiale for noen interne rutiner:
- Kriseplaner tilpasses dagens driftsopplegg og delegert ansvar i forhold til organisering og styring.
- Kriseplaner tilpasses endret trusselbilde i forhold til prognosert endring i klima og naturkatastrofer.
- Utvikle øvelsesplaner slik at det ordinære driftsapparatet (driftspersonell og brannkorps) gis øvelser i forhold til utvidet trusselbilde.
- Lage evakueringsplaner for kommunens helseinstitusjoner.
- Utarbeide en risikoanalyse for kommunalt vannforsyningssystem og for tilfeller med lengre strømbrudd.
- Økt fokus på flom og rasproblematikk i forbindelse med framtidig arealplanlegging og kommunalteknisk utbygging.