Foto: Lene Kristin Hollseter
NKF digital
Hovedutfordringen er at det går for sakte!
Digdirs årlige Digitaliseringskonferanse ble avholdt i Oslo forrige uke, 31.mai-1.juni. Rådgiver i NKF, Lene Hollseter, har oppsummert og deler noen tanker rundt hva som er verdt å ta med seg fra årets innhold og budskap.
Tøffere tider - Tid for lagspill
Når rammene nå blir trangere, hvordan skal vi prioritere, og fortsatt slik at digitalisering kan bidra til å videreutvikle offentlig sektor heller enn at den stagnerer? Alt fra klimakamp og verdisyn til økonomi og sikkerhet er under press. Det at vi nå er inne i «tøffere tider» vil kreve at vi må ta tøffere valg og skape løsninger sammen, er hovedbudskapet i konferansen.
Hvor gode er vi på samarbeid om felles helhetlige løsninger?
Hvordan står det til med vår evne til å få til samarbeid om helhetlige løsninger og deling av data i praksis, og hvilken veg går utviklingen her? Digdir viser til oppdatert nasjonal rapport som sier at 29% delte data i statlige virksomheter, mens bare 19% delte data i kommunal virksomhet. Dette tenker vi i NKF er en sannhet med modifikasjoner. Både fordi kommunene deler mye via de statlige komponentene som Altinn, brreg., skatt, nav etc. I tillegg fordi vi som medlemsorganisasjon vet og ser det store omfanget av gode delingskultur- og samarbeidsprosjekter som foregår rundt om i landets kommuner. Noen av de beste eksemplene på hvor man har fått til samskaping på tvers av offentlig og privat virksomhet som ble vist under konferansen, var også nettopp fra kommunale prosjekter. Vi fikk høre om blant annet arbeidet med klimabudsjett og sirkulær ressursutnyttelse fra Trondheim kommune, om Bodøs Cityloops-prosjekt, om måling av bærekraft i Asker kommune og om spennende bærekraft-prosjekter i offentlig-privat samarbeid i Indre Østfold og Porsgrunn kommune.
Det går for sakte
Hvordan kan digitalisering og samhandling øke farten og effekten på bærekraftarbeidet? I den siste nasjonale rapporten oppgir 25% at «vi utvikler sammenhengende tjenester», noe som er en nedgang på 3% fra året før. Dette er ingen god utvikling. Riksrevisjonens Karl Eirik Schjøtt-Pedersen uttaler det best, med «Problemet er ikke at vi digitaliserer for mye, men at vi ikke utnytter de digitale løsningers muligheter» Vi får da ikke realisert det fulle gevinst-potensialet som ligger i beste bruk av teknologien som finnes. Han peker på at vi trenger en mer helhetlig styrt digitalisering. Hovedutfordringen er at det går for sakte. I 2008 rangerte Norge som nr.3 på bærekraft, et par år etter falt vi ned til nr. 6, og nå ligger vi på en 17.plass, mens alle våre naboland ligger på plassene 1.-5. Hva skjedde? «Tenk om dette hadde skjedd i VM på ski?!!» sier han, og oppfordrer oss til å tørre å satse. Vi må endre våre arbeidsprosesser, jobbe sammen og helhetlig. Dette innebærer blant annet å utforske ny teknologi, samhandle i praksis, og gjenbruke data. Det er i revisjonen avdekket svikt i systemers sikkerhet og beredskap i 3 av 4 helseregioner, hvor man har funnet ikke ivaretatt samhandlingskrav. Riksrevisjonen vil heie frem mer effektiv ressursbruk, og samtidig etterse kvalitet og sikkerhet.
Barrierer for effektiv og bærekraftig digital/teknologisk utvikling
- Lovverk – kan være en barriere der dette forårsaker forsinkelse eller brems i teknologisk utvikling, men er også en nødvendig betingelse for å sikre sikkerhet og beredskap ved den samme utviklingen.
- Finansieringsløsninger – en barriere for effektiv og bedre ressursutnyttelse gjennom samskaping kan være dersom man ikke får finansiering til felles utvikling, og at vi derfor istedet alle utvikler det samme hver for oss. Dette er ikke bærekraftig digital utvikling.
- Manglende tillit – kan være en barriere eller brems fordi de involverte aktørene må stole på hverandre, og på at det er trygge, gode løsninger, gjennom transparens i mål, innhold og prosesser for de digitale tjenester som utvikles.
- Prestisjefylt utvikling – der det er viktig for aktørene å få anerkjennelse for å skape eller eie utviklingen eller prosjektet, så kan dette være en barriere for å få til reell samskaping av gode helhetlige løsninger. Dette tror vi henger sammen med punktet tillit ovenfor. Hvordan er kulturen for tillit, ros og anerkjennelse i organisasjonen/e som skal eller bør samskape?
Frode Danielsen, direktør i Digdir uttalte i åpningstalen sin at «vi får til samskaping når vi slutter med prestisjefylt utvikling».
Hva er det viktigst å samarbeide om nå?
Mens vi «venter» på veiledninger og EUs forordning i trygg bruk av Kunstig Intelligens, oppfordres det til at vi må mobilisere på flere områder – Lovverk, kompetanse og infrastruktur.
- Vi må bygge på eksisterende fellesløsninger, og videreutvikle disse.
- Vi må få inn krav om samskaping på tvers av fag, etater, departement og sektorer – fra starten av, og bli målt på felles mål om hvordan vi forvalter fellesskapets ressurser.
- Vi må tørre å satse og tenke nytt, smidig og utenfor boksen med hensyn til felles finansieringsløsninger.
- Vi må planlegge for gode modeller for forvaltning og finansiering også i drift og videreutvikling.
- Vi må utforske KI og ny teknologis muligheter, samtidig som vi er bevisste på sikkerhet og risiko.
- Vi må jobbe for å bygge ned barrierer som virker bremsende, slik at vi får til mer samskaping av felles løsninger i praksis – og dermed får til raskere og bedre utnyttelse av digitale muligheter som finnes, slik at vi får opp farten på å nå bærekraftmålene.
Digitalisering er lagsport, og lagspill er fremtidens modell for innovasjon og bærekraft.
