luftkvalitet

Statens Vegvesen

Ingen brudd på grenseverdiene for luftkvalitet i fjor

Foreløpige måledata for luftkvalitet viser at det ikke var noen brudd på grenseverdiene i norske byer og tettsteder i 2021. I 2022 blir det vanskeligere.

– Vi er glade for at det ikke var noen brudd på grenseverdiene i fjor. Men nye grenseverdier for 2022 vil kunne kreve tiltak for å redusere nivåene av svevestøv i flere kommuner framover, sier Anne Ogner, leder for Klima og miljø i Statens vegvesen.

Fra 1. januar 2022 senket regjeringen grensene for hvor mye svevestøv (partikler, (PM10 og PM2,5)  som er tillatt i utendørslufta. Det er et viktig virkemiddel for å sikre god luftkvalitet. Dersom de nye grenseverdiene hadde vært gjeldende i 2021, ville flere kommuner hatt brudd på minst én av de nye grenseverdiene for svevestøv.

Strengere krav mot luftforurensning | Statens vegvesen

Hittil i 2022 har de første månedene hatt høye nivåer av svevestøv som følge av lite nedbør og tørre veier, i kombinasjon med piggdekk. Foreløpige data fra målestasjonene viser at både Oslo, Drammen og Lørenskog allerede har brutt grenseverdien for antall døgn med høye nivåer av svevestøv.

Sjekk luftforurensningen i din by på Luftkvalitet i Norge.

Se også Fagbrukertjenesten for luftkvalitet

Luftkvalitet 2021: Kommunene overholdt grenseverdiene - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Luftforurensing kan utløse og forverre sykdom

Luftforurensning fører til at luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer blir forverret. Langvarig eksponering kan også føre til utvikling av sykdom. Helseeffektene ser ut til å oppstå ved lavere konsentrasjoner enn man tidligere har regnet med.

Det er først og fremst sårbare grupper som personer med astma og andre luftveissykdommer, sykdommer i hjerte- og karsystemet og diabetes som får forverret sykdom og dør for tidlig av luftforurensning. Les mer på Folkehelseinstituttet. 

Mindre eksos løser ikke svevestøvproblemet

Utslipp fra veitrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til lokal luftforurensning i Norge. Historisk har høye nivåer av svevestøv og nitrogendioksid (NO2) vært de viktigste luftkvalitetsproblemene i landet.

I dag kjører mange utslippsfrie kjøretøy, og utslippene av fint svevestøv og nitrogendioksid gjennom eksos er blitt redusert de siste årene. Men det dannes fortsatt veistøv fra dekk og asfalt.

Tiltak på veiene hjelper

Tiltak som gjør at flere kjører med piggfrie dekk reduserer mengden svevestøv. Lavere fartsgrenser, ofte kjent som miljøfartsgrense, reduserer også nivået av svevestøv.

Værforholdene påvirker mengden støv i lufta. Ved mye nedbør bindes støvet, mens det virvles lett opp når veiene tørker opp.

Dette er grunnen til at støvdemping med salt som binder støvet til veibanen også kan ha en god effekt på nivåene av svevestøv i lufta. Støvdemping fungerer best i kombinasjon med vasking og renhold av veien for å samle opp og fjerne støvet som bindes til veibanen.

Måledataene er kvalitetssikret til sommeren

Måledataene fra de utplasserte målestasjonene regnes som foreløpige fram til de har gått gjennom en siste grundig kvalitetssjekk. Dette arbeidet gjennomføres av nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger (NRL) og er ferdig til sommeren.