Står siloene i veien for «omrigg»?

Standal har det siste året sittet i Husleielovutvalget, som nylig leverte første del av sin rapport. Utvalgets arbeid fokuserer på nøkkelområder som tidsubegrensede kontrakter og spesifikke unntak for utleie. – Det er viktig å balansere behovene til både utleiere og leietakere for å skape et rettferdig og funksjonelt boligmarked, forteller hun. 

Gjennom månedlige møter har utvalget, bestående av representanter fra ulike interessegrupper, navigert gjennom komplekse diskusjoner. – Selv om vi ofte er uenige, har vi opprettholdt en sivilisert og konstruktiv dialog, noe som understreker at samarbeid på tvers av sektorer er mulig og fruktbart, forklarer Standal. 

Den engasjerte boligforvalteren er til daglig leder i Boligstiftelsen i Trondheim. I tillegg er hun styremedlem i NKF bygg og eiendom.  

Standal presiserer at første del av rapporten handler om §9 og §11 i husleieloven, men at utvalget skal levere neste delrapport allerede i oktober 2024.  

– Utvalget ønsker at kommunene skal beholde særregelen i Husleieloven 11-1, slik at man kan fortsette å gi kortere leiekontrakter, og at kommunene ikke skal pålegges forlenging av leiekontrakter. 

Standal viser til at dersom man bor i en kommunal bolig og leiekontrakten går ut, så kan man få kommunal bolig dersom forholdene fortsatt ligger til grunn for å ha rett til det. Men, man må være kvalifisert. – Utvalget har kommet frem til at man må forlenge på bakgrunn av et vedtak, og ikke på bakgrunn av retten til forlenging, forteller hun.

I Trondheim og Oslo gir man lenger leiekontrakter til barnefamilier enn lovens minstekrav. 

– I praksis tror flertallet i utvalget at det ikke gjør veldig store forskjeller, men det er viktig at kommunene svarer på høringen som nå er ute og også gjerne sender den ut til leietakeren sine. Det er stor variasjon blant kommunene, og det er viktig for departementet at man får frem hele spekteret av kommunal praksis.

Med en karriere i Boligstiftelsen i Trondheim har Standal innsikt i utfordringene byer står overfor når det gjelder å tilby tilstrekkelig bolig til de som trenger det mest. – Spesielt i byene trenger vi boliger som kan tjene de mest sårbare blant oss, men også lavtlønnede og andre som ikke har tilgang til et trygt og langsiktig hjem, noe som krever innovative løsninger og samarbeid, poengterer hun. 

Standal tar opp det økende presset på den kommunale boligsektoren, forverret av et vedlikeholdsetterslep og en økende gruppe av beboere med spesielle behov. 

– Kommunene står overfor en utfordring med å tilby anstendige boliger til alle, spesielt med tanke på nedbyggingen av psykiatritjenestene de siste 20 årene, og den økende utfordringen med manglende boevne blant mange av kommunens leietakere, forklarer hun.

– Dersom man skal ha et samfunn der alle skal ha like muligheter, så må man også sørge for å ha et boligmarked som støtter opp om dette, forklarer Standal: – Å endre segregerte byer og tettsteder er mye vanskeligere enn å jobbe preventivt. 

Det er tydelig at Standal ser behovet for en omfattende reform både innen boligsektoren og i behandlingen av rus og psykiatri. – Vi må se på boligpolitikk i sammenheng med sosiale tjenester for å skape et mer inkluderende og bærekraftig samfunn, understreker hun. 

Husleielovtvalgets anbefalinger peker mot en mer fleksibel tilnærming til leiekontrakter i den kommunale boligsektoren, med blant annet forslag om forlengelse av kontraktstid fra tre til fem år for å gi større stabilitet for leietakere. – Dette vil ikke løse alle problemer, men det er et skritt i riktig retning for å gi særlig familier og eldre en større følelse av sikkerhet, sier Standal. 

Standal viser også til hvordan andre byer, som Wien og København, har taklet boligutfordringer, og understreker viktigheten av å lære fra internasjonale erfaringer. 

– Vi kan dra nytte av å se hvordan andre samfunn har taklet lignende utfordringer, spesielt når det gjelder å tilby subsidiert bolig til et bredt spekter av innbyggere, forklarer hun. Når vi bruker mellom 6-7 % av bruttonasjonalbudsjettet på å støtte eierlinjen, bør det være mulig å også gi støtte til leiesektoren, særlig da kommunal sektor og allmennboligsektoren (allmennboliger er definert som ikke-kommersiell utleie).  

Standal mener at sektortenkingen er noe av det som står i veien når man skal «rigge om» samfunnet. 

 – Vi trenger en helhetlig analyse av samfunnsbehovet. Vi må planlegge for god alderdom, tiltrekke oss arbeidskraften vi trenger, og samtidig gjøre nok for at vi greier å beholde den. I dette arbeidet har kommunene en veldig viktig rolle, forteller hun. 

– Kommunene er fellespådriveren for tanken om «oss» og felleskapet, avslutter Standal. 

Bli med på Boliger for fremtiden 2024, 7. mai i Kommunenes Hus, en dagskonferanse i Oslo hvor du som er ansvarlig for drift, forvaltning og utvikling av kommunale boliger vil få oppdatert informasjon, faglig påfyll og dele kunnskap med kollegaer fra andre kommuner.

Meld deg på Boliger for fremtiden 2024 her!

Vi gleder oss til å se deg i Oslo i mai! Har du ikke mulighet til å komme til Oslo, vil fellesdelene + bruker og forvalter parallell streames for digitale deltakere.